Politikk

Lavtlønnede taper mest når barnetillegget for uføre endres

En ufør trebarnsmor med lav inntekt før hun ble trygdet, taper 20.000 kroner i året på omleggingen av barnetillegget som er iverksatt fra nyttår.

Barn av uføretrygdede som tjente lite før de ble trygdet, vil merke innstrammingen i barnetillegget mer enn andre. Foto: Lane V. Erickson

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

En del uføre med barn vil merke endringer i barnetillegget som iverksettes nå fra januar. Da innføres regelen om at summen av det man får utbetalt i uføretrygd og barnetillegg ikke skal utgjøre mer enn 95 prosen av av den inntekten man hadde før man ble uføretrygdet.

Men ikke alle vil merke endringene. De vil først og fremst ramme folk som før uførhet hadde lav inntekt. Uføre som har hatt høy inntekt, slipper unna innstramningene. Det viser utregninger Arbeids— og sosialdepartementet har foretatt for Aftenposten.

Lavtlønnet trebarnsmor taper ca. 20.000 kroner

Aftenposten har fått utarbeidet regneeksempler som viser hvordan endringen slår ut for enslige. Denne gruppen er valgt fordi barnetillegget på inntil 36.000 kroner i året pr. barn er behovsprøvd. Det tar utgangspunkt i den samlede inntekten i familien.

Utregningene viser at en enslig forsørger som har hatt en inntekt på bortimot 315.000 kroner eller lavere, taper på omleggingen hvis vedkommende har flere enn to barn.

  • Har hun tre barn vil hun – etter skatt – få utbetalt drøyt 20.000 kroner mindre i året enn med dagens regelverk. Har hun fire barn, taper hun nesten 44.000 kroner- og fem barn nesten 67.000 kroner.
  • En enslig forsørger som før uførhet tjente 600.000 kroner ikke vil tape én krone – selv med fem barn.

Slår fullt ut for alle nye uføre

Endringene slår gradvis ut for uføretrygdede som allerede før nyttår fikk utbetalt barnetillegg. For dem merkes full effekt først i 2019.

For nye uføre og uføretrygdede som heretter får barn, slår endringene fullt ut fra og med første januar i år.

Inntil nå har regelverket bidratt til at noen har kunnet få mer utbetalt som uføretrygdet med barnetilleggene enn før vedkommende ble trygdet.

Ordningen har ifølge Regjeringen i slike tilfeller gitt «dårlig motivasjon for å være i eller komme tilbake til arbeid.»

Frp: Endringen rammer få

På spørsmål om folk med lav inntekt likevel vil kunne føre at endringene slår urettferdig ut, svarer Frps finanspolitiske talsmann slik:

— Dem som rammes, vil sikker ikke oppleve dette som rettferdig i den forstand, men det er i realiteten få som merker at det er en innstramming, sier Hans Andreas Limi. Han begrunner det med at «hovedtyngden har to til tre barn.»

Limi forklarer at det var behov for å gjøre noen innstramminger for å unngå at dem som «går på offentlige ytelser» skal få mer utbetalt enn det de ville fått om de hadde vært i jobb.

— Det skal alltid være et incentiv til å ha en lønnsinntekt for dem som har mulighet til det. Det er ikke alle. Men det er en del uføre som har mulighet til å ha en arbeidsinntekt ved siden av trygden, sier han.

Uføre med barn kan få mindre utbetalt, men pensjonistpar får mer i år:

Les også

Syv grunner til at Frp kan få gjennom et dyrt pensjonsforslag de andre partiene er imot

KrF forsvarer kompromisset

Ap, Sp og SV har gått mot innstrammingen i barnetillegget, og KrF og Venstre forhindret et enda mer drastisk kutt. Dragkampen om barnetillegget var den store budsjettfighten høsten 2014.

— Vi maktet å berge store deler av barnetillegget, sier Hans Olav Syversen når han får se effekten av endringene han og KrF nå er med på.

Han viser til at uføretrygdede som tidligere hadde lav inntekt, samlet sett får den største kompensasjonen i prosent av tidligere inntekt.

— At det er et slikt «tak» på ytelsene, mener jeg er riktig for å bevare trygdesystemets legitimitet, sier han og legger til at KrF og Venstre samtidig har fått på plass lavere betalingssatser i barnehage for folk med lave inntekter.

— Det vil også mange uføretrygdede med barn vil dra fordel av, sier han.

— Vi var i utgangspunktet mot alle endringer i barnetillegget, og tallene viser hvor viktig det var å forbedre det opprinnelige forslaget, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik, som ikke utelukker at man bør se på utslagene.

Regjeringen ville kutte mer i barnetillegget. Les mer om hva som skjedde høsten 2014.

Les også

Barnetillegg og uføre: Her er kompromissene om statsbudsjettet

SV: Usosial forskjellspolitikk

SVs sosialpolitiske talskvinne Kirsti Bergstø, karakteriserer tallene Aftenposten har fått regnet ut som «veldig interessante», og sier SV hele tiden har fryktet at dette er et kutt som vil ramme dem som fra før har dårligst økonomi.

— At man rett og slett målretter et kutt mot dem som ikke har mulighet til å øke egen inntekt, er direkte usosialt. Det er blant de aller mest smålige julegavene denne Regjeringen har kommet med.

SV-politikeren avfeier at hensynet til arbeidslinjen er relevant her.

— Det er blitt et mantra. En slik form for kuttpolitikk rettet mot dem som fra før har de tøffeste kårene, har ikke noe med arbeidslinjen å gjøre, sier hun og legger til at det er et stort paradoks at man ønsker å bekjempe barnefattigdom og samtidig kutter i det uføre med barn skal ha å leve av – og da et tillegg som er ment å gå direkte til barn.

Også da SV satt i regjering var det strid om uføres barnetillegg. Ap og SV var ikke enige.

Les også

Ap vurderte også kutt i barnetillegget til uføre

  1. Les også

    KrF tar fra pensjonistpar og gir til enslige minstepensjonister

Les mer om

  1. Politikk
  2. Uføretrygd

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Hauglie anklager Støre for å komme med «hult angrep» på Regjeringens arbeidslinje

  2. POLITIKK

    Aps Hadia Tajik kritiserte uførekutt – stemte imot å gjøre noe med det

  3. POLITIKK

    Endelig statsbudsjett vedtas mandag: Her er 15 endringer som berører lommeboken

  4. POLITIKK

    15 fakta om flyktninger og trygd

  5. NORGE

    Valgresultatet har allerede avklart disse betente politiske sakene

  6. POLITIKK

    Slik påvirker budsjettet lommeboken din neste år