Politikk

Regjeringen får mer klimatyn – krever at oljepolitikken justeres ytterligere

Regjeringen gjorde endringer i oljepolitikken for å føye seg for Høyesterett. Men den nye politikken er heller ikke i tråd med loven, ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter.

Før påske la regjeringen og olje- og energiminister Terje Aasland frem ny oljepolitikk. Det skulle sikre at utbygging av nye oljefelt skjer i tråd med Grunnloven. Men Norges institusjon for menneskerettigheter mener regjeringen må gjøre mer.
  • Kjetil Magne Sørenes
    Journalist
  • Sigrid Gausen
    Journalist

Norges institusjon for menneskerettigheter (Nim) mener regjeringens nye klimapolitikk ikke holder mål. Nim er et uavhengig organ underlagt Stortinget. Det har som oppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge.

Det kom 18. mars med en utredning til Olje- og energidepartementet.

Utredningen tok for seg følgene av Høyesteretts dom i det såkalte klimasøksmålet. Beskjeden var klar. Oljepolitikken måtte legges om, og det burde gjøres grundige klimavurderinger.

I april la regjeringen frem sin tilleggsmelding til den forrige regjeringens energimelding. Der viste de til høyesterettsdommen og lanserte nettopp det som Nim hadde foreslått.

Departementet skriver at de vil «foreta vurderinger av klimavirkninger av produksjons- og forbrenningsutslipp ved behandlingen av alle nye planer for utbygging og drift (PUD)».

Men regjeringen får ikke særlig skryt av Nim for den nye oljepolitikken. Det går frem av et skriftlig innspill som organet har gitt til energi- og miljøkomiteen på Stortinget, og som Aftenposten har fått tilgang til.

Notatet er utformet i forkant av en høring i komiteen torsdag denne uken.

Vil legge planer for oljeutbygging på åpen høring

Nim viser til den ferske miljøparagrafen i Grunnloven. Den skal ifølge Høyesterett sikre at myndigheter som gjør naturinngrep, i tilstrekkelig grad har utredet hvilke konsekvenser disse vil føre til. Og at borgerne har krav på kunnskap for å kunne ivareta sin rett til et levelig miljø, blant annet gjennom høringer.

Kontrollorganet mener dette ikke blir ivaretatt av regjeringens forslag.

«NIM kan vanskelig se at det skisserte saksbehandlingssystemet ivaretar kravet om konsekvensutredning og begrunnelsen for det.»

Regjeringen har gått inn for at klimavurderingene skal synliggjøres når regjeringen gir oljeselskaper tillatelse til å bygge ut et oljefelt. Nim mener at vurderingene må komme før vedtaket.

Konkret foreslår de at staten må sørge for at «eksportert norsk olje og gass må konsekvensutredes ved hvert enkelt prosjekt opp mot det gjenværende karbonbudsjettet for 1,5°C målet».

Dette må sendes på høring før en beslutning tas, mener Nim. De anbefaler også at nye tillatelser til å bygge ut oljefelter stilles i bero.

Nim viser også til FNs klimapanel. De mener at 1,5 gradersmålet vil ryke dersom man ikke legger ned produksjon av fossil energi. Verdens produksjon av fossil energi overstiger allerede det gjenværende karbonbudsjettet for 1,5-gradersmålet, er begrunnelsen.

SV og MDG vil forfølge saken

Regjeringens budsjettpartner SV mener regjeringen må føye seg.

– Det Nim kommer med, er ganske klare innspill til hvordan prosessen må legges radikalt om. Det må gjøres før utbygging av nye oljefelt kan godkjennes.

Det sier partiets klimapolitiske talsperson, Lars Haltbrekken.

Han forteller at SV følger opp de juridiske innspillene fra Nim i Stortingets behandling av tilleggsmeldingen. Den ligger til behandling i Stortinget nå.

– Da må olje- og energiministeren svare til Stortinget om hvordan regjeringen vil følge opp innspillene. Hvis han ikke vil følge forslagene, må vi fremme det som forslag i Stortinget. Oppfølgingen av den høyesterettsdommen har så langt vært helt utilstrekkelig, sier han.

MDGs partileder Une Bastholm er av samme oppfatning:

– Det er provoserende å se hvor lettvint regjeringen avfeier vurderingene fra Norges fremste menneskerettighetseksperter. Norge er en rettsstat, ikke et oljeselskap, og vi kan ikke fortsette med dagens oljepolitikk når vårt eget kontrollorgan sier det er i strid med Grunnloven, sier hun til Aftenposten.

MDG mener at alle utbyggingstillatelsene gitt etter 2020 må trekkes tilbake. De mener også at man midlertidig må stanse utdeling av utbyggingstillatelser til nye oljefelt. MDG har fremmet forslag om dette som nå behandles på Stortinget.

– Midt oppe i den kompliserte jusen er det viktig å huske på hva som står på spill, og hvem sine rettigheter som blir brutt i denne saken. Det er dagens barn og unge som har en grunnlovsfestet menneskerettighet til en trygg fremtid uten farlig ekstremvær og store flyktningstrømmer, legger hun til.

Ap avventer

Arbeiderpartiets Marianne Sivertsen Næss leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Hun vil ikke si om Ap vil slutte seg til kravet om åpne høringer nå. Hun viser til at komiteen snart skal behandle et forslag fra MDG og regjeringens tilleggsmelding.

– Jeg tror på godt samarbeid i komiteen og håper vi får til brede løsninger som står seg over tid i energipolitikken, sier hun.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Klimakrisen
  2. Oljepolitikk
  3. Olje- og energidepartementet