I 2014 ble Norge advart om manglende lobbykontroll. Torsdag sa Stortinget igjen nei til lobbyregister.

I 2014 år siden ba Europarådets antikorrupsjonsorgan (GRECO) Norge om å revurdere et register for lobbyister. Åtte år senere sa de folkevalgte igjen nei til å innføre det - nok en gang.

Stortingets presidentskap bestemte seg torsdag for at et lobbyregister ikke skal innføres.

I en rekke artikler har VG satt søkelyset på «gullkortordningen» til flere lobbyister på Stortinget.

Kort fortalt går ordningen ut på at tidligere folkevalgte på Stortinget får adgangskort livet ut. Det betyr at de kan komme og gå på Stortinget som de vil, selv om de jobber for lobbygrupper eller PR-firmaer som tar seg betalt for å drive politisk påvirkning.

Derfor har Venstre tatt til orde for et lobbyregister en rekke ganger de siste årene. Der skal alle lobbyister som går inn og ut av Stortinget registreres. Men torsdag sa Stortingets presidentskap nei til å opprette et slikt register. Både Ap, Høyre, Sp og Frp sa nei.

«Presidentskapet har hatt en grundig gjennomgang av forslaget», skriver fjerde visepresident Kari Henriksen (Ap) i e-post.

Flertallet mener et register ikke vil styrke demokratiet eller øke tilliten til de demokratiske beslutningsprosessene. De peker på at ulempene kan være større enn fordelene.

Det er ikke første gang et lobbyregister diskuteres i Norge. Både i 2010 og 2014 ble det også nei. Etter avstemmingen i 2014, for åtte år siden, ba Europarådets antikorrupsjonsorgan (GRECO) Norge om å revurdere sitt standpunkt.

Ba myndighetene vurdere på nytt

I 2014 fikk GRECO opplyst grunnene til at et register ikke var innført:

  • Det ville være byråkratisk og vanskelig å følge opp.
  • Det ville kreve mye ressurser og det kunne føre til at møtene mellom politikere og lobbyister ble holdt bak lukkede dører.

Det er i stor grad de samme grunnene Henriksen opplyser som grunnen for at Stortinget igjen sier nei til et register.

– Hovedinnvendingen vår mot et eget lobbyregister er at det kan bidra til å flytte møtene til arenaer utenfor Stortinget, sier hun i tillegg til å nevne problemer med «oppfølging og byråkrati».

GRECO viste i sin gjennomgang til at flere av deres kilder mente at mangelen på regulering mot lobbyvirksomheten på Stortinget kunne bli et potensielt problem. Den manglende reguleringen av dette ble omtalt som en «vesentlig svakhet i systemet».

De konkluderte med at økt åpenhet rundt slik virksomhet på Stortinget ville kunne ha en merverdi og ba norske myndigheter på nytt vurdere et register.

Kari Henriksen (Ap) er fjerde visepresident i Stortingets presidentskap.

Mener å ha gjort flere tiltak

Henriksen svarer ikke direkte på spørsmål om hva Stortinget har gjort for å følge opp anbefalingene om å vurdere et lobbyregister på nytt, og følge opp anbefalingene til GRECO. Hun viser til at Stortinget tatt flere grep for å «sikre åpenhet og motvirke mistanke mot korrupsjon»:

  • Det er innført et eget obligatorisk register for verv og økonomiske interesser for representanter, vararepresentanter og regjeringsmedlemmer der anbefalinger fra Europarådets antikorrupsjonsorgan (GRECO) er oppfylt.
  • Stortingrepresentantenes etiske veileder har et eget punkt om informasjon og åpenhet, og hun mener at det er viktig at representantene selv på være bevisst sitt ansvar.

«Flertallet i presidentskapet mener at et nytt register ikke er nødvendig for å sikre tilstrekkelig åpenhet. Representantene må hele tiden vurdere den informasjonen de mottar på selvstendig grunnlag. Det er en del av ansvaret som følger av å være politiker», skriver hun videre.