Regjeringens budsjettpartner: Ingen garanti for at de blir enige med oss

Kari Elisabeth Kaski mener revidert budsjett ikke har vist en retningsendring fra borgerlig regjering.

For å få vedtatt budsjettet må regjeringen har flertall på Stortinget.

SV er regjeringens foretrukne samarbeidspartner og er partiet regjeringen nå går til for å forhandle om det reviderte budsjettet.

Kari Elisabeth Kaski er finanspolitisk talsperson i SV og sier budsjettet tar landet i feil retning.

– Fordi det kommer til å gjøre at forskjellene i Norge øker. Det blir flere fattige. Det kuttes i klimaambisjonene og klimatiltak. Og vi lar verdens fattige betale en betydelig del av regningen for at vi tar imot ukrainske flyktninger som kommer til Norge, sier hun.

Kaski mener det er «veldig forståelig at velgerne er skuffet over Ap-Sp- regjeringen».

– Det er ikke noen endring i retningen for landet vårt. Det tror jeg mange ønsket da man gikk til valg i høst, sier hun.

Kaski sier at de ikke ser noe behov for å øke oljepengebruken. De mener heller det er mulig å gjøre omprioriteringer på regjeringens budsjett.

– Vi må heller øke skattene for landets rikeste og kutte i motorveiprosjekter.

– I høst sa du at budsjettforslaget var grått. Hva er den politiske fargen i vår?

– Det er jo dessverre fortsatt grått og usosialt. Vi hadde jo håpet at det skulle være rødgrønt. Som får ned forskjellene i Norge og øker takten i klimatiltak og ambisjoner.

– I stedet svekker de egne klimaambisjoner. Klimamålene regjeringen selv har satt seg, nås ikke når du kutter mer på kollektiv enn vei, innfører full moms for elbil på ett år, som gjør at vi ikke når 2025-målet, og kutt i regnskogsatsing.

Vil kreve kutt i motorveier

Kaski signaliserer at SVs viktige krav i de forestående forhandlingene er større kutt i bygging av motorveier rundt de store byene, økt satsing på kollektiv transport og økt formuesskatt.

Og hun advarer regjeringen mot å ta SV-støtte for gitt.

– Vi gir ikke noen garanti for at vi blir enige. Jeg håper vi blir det, men det kommer an på hvor mye Ap og Sp vil gi. Hvis de ikke blir enige med oss, så blir det med høyresiden. Så de må også ta et valg.

– Vil dere løsrive dere fra Ap-Sp-regjeringen hvis dere ikke blir enige?

– Det er Sp og Aps ansvar å skaffe flertall for sitt budsjett. De må gå til oss. Og vi har tenkt å bruke den forhandlingsmakten.

– Hva vil SVs medlemmer og velgere si hvis dere ender opp med å støtte et budsjettet som dere sier øker forskjellene og gjør klimaet til den store taperen?

– Jeg mener at det ikke går. Og vi må være ærlige: Det er et klart mål for oss å få ned ulikheten og klimagassutslippene. Så vet vi at vi ikke får alt vi ønsker.

Mener forskjellene kommer til å øke

Hun sier budsjettet kutter i velferd og er spesielt kritisk til kuttet i bostøtte.

– Samtidig som de ikke kommer med noen nye tiltak som gjør at folk med vanlige inntekter klarer å betale regningene sine. Forskjellene kommer til å øke, og vi når ikke klimamålene, konkluderer Kaski.

– Vedum sier at det blir reallønnsøkning i år?

– Det er for tidlig å slå fast. Alle oppgjør er ikke ferdig. Erfaringen er at de med lavest inntekt også får lavest lønnsvekst. Så om de med lavest inntekt får reallønnsøkning i år, er fortsatt usikkert.

Hun sier budsjettet gjør at veldig mange forstår hvorfor SV forlot regjeringsforhandlingene i Hurdal.

– Ambisjonene om å ta Norge i en annen kurs, en annen retning som får ned forskjellene og klimagassutslippene, mangler. Det er ikke vilje til faktisk å gjennomføre i budsjettet, sier hun.

Bekymret for mulig renteheving

Regjeringen skal bruke 30 milliarder oljefondskroner mer enn planlagt. Dette er på grunn av de ekstraordinære støttene og krisene som regjeringen skal gi ekstra penger til i år.

I tillegg erklærte Trygve Slagsvold Vedum at finansdepartementet ennå ikke har funnet et annet budsjett som har kuttet mer enn det de har gjort.

I budsjettet oppgir regjeringen at den har tatt grep for å kutte utgiftene med 17,5 milliarder kroner. Blant annet er rammene for kommunene redusert fordi de har forbigående økte skatte- og utbytteinntekter.

Høyres Tina Bru (H) er kritisk til at regjeringen ikke har funnet plass til flere kutt i budsjettet.

Hun sier at prisøkningene og de andre utfordringene vi har sett i vår, er en annen type krise enn hva man hadde under pandemien.

– Da var det helt nødvendig å bruke mye penger i de offentlig budsjettene fordi økonomien lå nede. Nå går økonomien veldig bra. Da er det myndighetenes viktigste oppgave å sørge for at renten ikke stiger mer.

Finansministeren og andre har den siste tiden uttrykt en frykt for overoppheting av økonomien og at en økt oljepengebruk kan føre til at renten heves ytterligere.

– Jeg tror risikoen for en økt rente med dette budsjettet, sier Bru.