Politikk

Samler 500 i Oslo for å sikre regnskogens fremtid

Stor konferanse arrangeres denne uken.

Norge har brukt 17 milliarder kroner på tiltak for å stanse ulovlig hugst i regnskogen i Brasil og andre land. Men globalt er det ingen tydelig trend i retning mindre avskoging, sier professor Arild Angelsen ved NMBU.
  • NTB

Statsminister Erna Solberg (H) og Erik Solheim, som er nyutnevnt sjef for FNs miljøprogram, er blant deltagerne.

Representanter for regjeringer, private selskaper, organisasjoner, urfolksgrupper og forsknings­institusjoner fra hele verden - omtrent 500 tilsammen - vil være til stede på arrangementet i morgen og onsdag. Blant dem er klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).

– Ødeleggelsen av verdens regnskoger må stanses i løpet av de neste årene hvis vi skal nå de globale klimamålene og FNs bærekraftmål. Norge har en ledende rolle i dette arbeidet, sa han nylig i en uttalelse.

Diskuterer Brasil og Indonesia

Mulighetene for internasjonal innsats for skogbevaring, sett i lys av den nye klimaavtalen fra Paris, blir et viktig tema på konferansen, som arrangeres av Norad. I tillegg skal situasjonen for regnskogen i Brasil og Indonesia diskuteres. Dette er to av de viktigste samarbeidslandene i Norges klima- og skogprosjekt, som har pågått siden 2008. Prinsippet bak satsingen er at regnskogland kan få utbetalt store pengebeløp i belønning hvis de reduserer avskogingen. Målet er reduserte klimautslipp og bevaring av det enorme antallet dyre- og plantearter som finnes i de tropiske skogene.

Usikkerhet om virkningen

Satsingen er kommet lengst i Brasil, hvor satellitter brukes til å overvåke regnskogen og undersøke hvor mye som hugges.

Avskogingen i Brasil har avtatt kraftig siden midten av 2000-tallet, og som belønning har landet mottatt milliardbeløp fra Norge. Alt i alt har Norge brukt rundt 17 milliarder kroner på slike tiltak, som skal hindre klimautslipp fra ødeleggelse av skog i utviklingsland, siden skogprosjektet ble lansert.

Forskere som har vurdert prosjektet, mener det er vanskelig å si nøyaktig hvor godt det har fungert. Én av grunnene er at det ikke er godt å si hvor mye skog som ville blitt hugget uten den norske innsatsen.

– Globalt er det ingen tydelig trend i retning mindre avskoging, sier professor Arild Angelsen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås.
Han mener skogprosjektet er viktig, men ønsker seg mer offentlig debatt om satsingen og hvordan den kan videreutvikles og forbedres. (NTB)

Les mer om

  1. Brasil
  2. Regnskog
  3. Miljø