Politikk

Listhaugs asyl- og innvandringsforslag: - Flere av forslagene er nærmest en oppskrift på marginalisering

Noen av Norges fremste migrasjonsforskere slakter Regjeringens forslag til innstramning av innvandrings- og asylpolitikken.

Jørgen Carling (innfelt) er en internasjonalt anerkjent migrasjonsforsker, som sammen med andre forskere ved PRIO har gått gjennom Regjeringen og Sylvi Listhaugs forslag til innstramning av innvandring- og asylpolitikk. Larsen, Håkon Mosvold / Julie Lunde Lillesæter

  • Bjørn S. Kristiansen

I dag utløper fristen for å komme med høringssuttalelser til Regjeringens forslåtte innstramninger av asyl— og innvandringspolitikken.

Kritikk av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs (Frp) retorikk har preget den offentlige debatten - særlig mellom regjeringspartiet Frp, støttepartiene KrF og Venstre, og Arbeiderpartiet på motsatt side - tross at partiene står samlet bak to stortingsforlik om innstramninger i innvandringspolitikken.

Men under støymuren har organisasjoner og faginstanser gått gjennom det faglige grunnlaget som innstramningsforslagene byggerer på.

LES OGSÅ:

Les også

Fagmiljøer fillerister Listhaug for faktafeil

På PRIO (Peace Research Institute Oslo) sitter et av Norges fremst forskningsmiljøer på migrasjon. Åtte PRIO-forskere, med den internasjonalt anerkjente migrasjonsforskeren Jørgen Carling i spissen, mener den uttalte målsettingen med innstramningen rett og slett ikke samsvarer med forslagene i høringsnotatet.

— Å ikke være oppriktig om hva man ønsker, gjør det vanskelig å ha en åpen debatt

De viser til Listhaugs sitat i pressemeldingen som fulgte høringsnotatet, der Frp-statsråden er sitert på at: «Vi fremmer disse høringsforslagene for å begrense ankomster av personer uten rett til beskyttelse.»

«En stor del av forslagene berører kun personer som har et behov for beskyttelse og dermed har fått opphold. Det gjelder for eksempel pkt 7 og 8 i sin helhet. I Høringsnotatets pkt. 13 legges det også til grunn at forslagene vil redusere antall innvilgede søknader. Dette er utfall som ikke stemmer med hensikten om kun å gjøre Norge mindre attraktivt for personer uten rett til beskyttelse» , heter det i PRIO-forskernes uttalelse.

I høringsuttalelsen skriver migrasjonsforskerne at dette: «har to mulige forklaringer: enten at departementet gir en feilaktig fremstilling av hensikten med forslagene eller at departementet mangler oversikt eller forståelse av forslagenes virkning. Begge muligheter er alvorlige og beklagelige. Dette er et politisk krevende saksfelt med mange dilemmaer der det er viktig med en åpen debatt. Slik debatt fordrer oppriktighet fra departementets side. »

  • Fikk du med deg denne? Arbeiderpartiet: - Regjeringen holder tilbake opplysninger om og konsekvenser av innstramming.
  • Om Listhaug virkelig ville kalt en spade for en spade, så burde hun sagt: Ja, dette vil gjøre integrering litt vanskeligere, men vi vil kutte ned på antallet som kommer. Når dette ikke problematiseres i det hele tatt, så ødelegger man for debatten. Vår innfallsvinkel til dette er ikke politisk, men å få opp disse forholdene i debatten og sørge for et godt faglig fundament.

- Å ikke være oppriktig om hva man ønsker, gjør det vanskelig å ha en åpen debatt, sier professor Jørgen Carling til Aftenposten.

- Det er en kraftig påstand. Har dere dekning for det?

— På den ene siden sier statsråden at målet ikke er å skremme bort dem med beskyttelsesbehov. På den andre siden innebærer forslagene nettopp det.

- Men å konkludere med at departementet enten gir en feilaktig fremstilling, eller mangler forståelse for konsekvensene av forslagene, er alvorlige påstander.

— Ja, men man må se om det er samsvar mellom det som uttales til media, i tillegg det som står svart på hvitt i pressemeldingen som fulgte høringsnotatet, og på innholdet i forslagene. Når det mangler samsvar, så er det ingen andre alternativer, sier Carling, som legger til at han tror det er det første alternativet som er tilfelle, altså at departementet gir en feilaktig fremstilling av hensikten med forslagene.

— Det har vært oppe i debatten tidligere også, og er blitt påpekt eksempelvis av sentrumspartiene.

«Dette fremstår som en spekulativ antagelse uten faglig begrunnelse»

Overfor Aftenposten sier PRIO-forskeren at flere av forslagene «nærmest er en oppskrift på marginalisering».

— Om det var sånn at man ønsket å gjøre de nye flyktningene til en ustabil gruppe i samfunnet, så er det mest målrettede man kan gjøre å skape usikkerhet om oppholdet og hindre familiegjenforening. Når forslagene legger opp til at det blir vanskeligere å få bli, og vanskeligere å gjenforenes med familien, så legges forholdene til rette for dette, sier han.

Om fireårskravet for permanent opphold, legger departementet til grunn at perioden gir flyktningen tilknytning til Norge, og derfor er integrert når familien kommer. «Departementet antar at dette vil kunne gi familiemedlemmene et bedre utgangspunkt for sin integreringsprosess», heter det i høringsnotatet.

«Dette fremstår som en spekulativ antagelse uten faglig begrunnelse», skriver PRIO-forskerne, og påpeker at barn spiller «en svært viktig rolle i integreringsprosesser, blant annet fordi de gjennom skole og fritidsaktiviteter blir sosiale bindeledd mellom voksne med og uten innvandrerbakgrunn.»

Jo tidligere barna kommer, jo lettere blir integrering, mener forskerne, og peker samtidig på at langvarig adskillelse er en påkjenning for alle involverte.

- Svært selektiv bruk av fagkunnskap

«Notatet gir inntrykk av at faglig kompetanse utelukkende er innhentet for å kunne utnytte det juridiske handlingsrommet så langt som overhodet mulig. Forvaltningen besitter kunnskap som kunne sikret en bedre faglig forankring av foreslåtte lovendringer» , heter det fra forskerne.

— Først og fremst er det svært selektiv bruk av fagkunnskap, også forvaltningens egen fagkunnskap. Det sitter mange i departementet og direktorater som vet dette, og ville ha sagt det om de fikk komme til orde. Det sier noe om forholdet mellom embetsverket og den politiske ledelsen i departementet. Det virker som om juristene pushet hardt innenfor rammene av grunnloven og internasjonale forpliktelser, mens det på andre områder gjøres antagelser uten noe faglig fundament, sier Carling.

Sylvi Listhaug besøkte flyktningleir i Tyrkia. På flyktningsenteret i Izmir møtte hun blant annet de syriske barna Sultane Ali (10) og Zaienb Ali (2) . Jan T. Espedal

«Høringsnotatet bruker barnets beste som argument for å returnere enslige mindreårige asylsøkere og dermed forebygge at barn reiser alene. Dette argumentet er allerede imøtegått av relevante fagmiljøer i media og vil formodentlig belyses i andre høringssvar. I høringsnotatet som helhet er det påfallende at risikoen for barn på flukt trekkes frem på sviktende faglig grunnlag for å rettferdiggjøre pkt. 6.4 samtidig som det ikke tas med i betraktningen i diskusjonen av pkt.7. Vi advarer om at reduserte muligheter til familiegjenforening vil øke nødvendigheten av å utsette kvinner og barn for farlige fluktreiser», konkluderer forskerne med, og gir med det faglig støtte til UDI-direktør Frode Forfang.

Overfor Aftenposten i januar, advarte Forfang mot at asylinnstramming kan gi en ny asylbølge, og at strengere krav til familiegjenforening kan føre til at flere kvinner og barn – og hele familier forsøker å ta seg over Middelhavet.

Statssekretær Marit Berger Røsland (H) i Justisdepartementet kommenterer kritikken slik:

— «Vi kommer til å gjennomgå PRIOs høringsinnspill og vil selvsagt vurdere virkninger av de lovforslag regjeringen fremmer. Det er samtidig verdt å minne om at innstramninger nå diskuteres i alle land rundt oss, at Norge hadde svært høye asylankomster i høst og at vi trenger regelverk som gjør oss i stand til å møte potensielt høye ankomster også i 2016. Økt bruk av midlertidig opphold er noe vi må diskutere når migrasjonsstrømmene er så store som nå.»

Den internasjonalt anerkjente migrasjonsforskeren Jørgen Carling sendte i går inn Prios høringsuttalelse til Regjeringens foreslåtte asylinnstramninger.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Listhaug teller amerikanere og indere når hun vil stramme inn

  2. POLITIKK

    Erna Solberg ga Stortinget feilaktige flyktningtall

  3. POLITIKK

    Disse fem Listhaug-forslagene blir stoppet av Stortinget

  4. VERDEN

    Listhaug ville ha Europas strengeste asylpolitikk. Her er tallenes tale.

  5. DEBATT

    Såkalt jomfrusjekk. Ufrivillige ekteskap. Koranskoler. Kriminalitet. Mot disse problemene holder ikke tomme ord

  6. A-MAGASINET

    A-magasinet har fulgt Sylvi Listhaug på veien tilbake til makten: – Nå kan jeg gjøre akkurat som jeg vil