Politikk

Dette Solberg-kuttet vil regjeringen gjøre om på

Kommuner med tunge omsorgsoppgaver skal få mer penger.

Bjørn Arild Gram (Sp, til høyre) ble kommunal- og distriktsminister 14. oktober. Her får han nøkkelen til sitt nye kontor fra forgjengerne Linda Hofstad Helleland (H) og Nikolai Astrup (H).
  • Marianne Stensland
    Journalist

– Vi foreslår nå å stoppe Solberg-regjeringens kuttforslag i ordningen for ressurskrevende tjenester, sier kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) til Aftenposten.

Ordningen skal sikre et godt tilbud til innbyggere med krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Det kan være psykisk utviklingshemmede, trafikkofre, slagpasienter, personer med rusproblemer eller psykisk syke.

Kommunene får refundert deler av utgiftene til slike tjenester. Målet er å sikre at kommunene har nok penger til å yte tjenestene. Utgiftene til dette skal ikke gå ut over andre oppgaver.

– Å reversere dette kuttet er en del av en tydelig kursendring for å styrke kommuneøkonomien, sier den relativt nyslåtte kommunalministeren.

– Bedre økonomiske rammer

Forslaget blir formelt sett presentert på mandag. Da legger Støre-regjeringen frem sitt tilleggsnummer til neste års statsbudsjett.

– Veldig mange av de tjenestene som når folk, er det kommunen og fylkeskommunen som leverer. Dette forslaget gir kommunene bedre økonomiske rammer, sier Gram.

Det mener han igjen vil bidra til å gi befolkningen bedre tjenester.

– Min erfaring er at det er innenfor helse- og omsorgstjenestene at presset er størst. En stadig innstramming i denne ordningen bidrar til å øke presset ytterligere. Derfor er det så viktig at regjeringen nå vil stoppe Solberg-regjeringens forslag, sier Gram.

Sterk utgiftsvekst

Gram viser til at Solberg-regjeringen de siste syv årene har foreslått kutt i ordningen.

I budsjettforslaget for 2022, som Solberg-regjeringen la frem før den gikk av, ble det foreslått å kutte ordningen med 300 millioner kroner.

Det ble gjort ved å øke det såkalte innslagspunktet, som er beløpet der ordningen trer i kraft, med 50.000 kroner utover lønnsveksten.

Grepet ble begrunnet med «en sterk underliggende utgiftsvekst» i toppfinansieringsordningen de senere årene.

– Det er ikke noen tvil om at det har vært økte utgifter på dette området de siste årene, både for stat og kommune, sier Gram.

Hvis utviklingen får fortsette, blir det ifølge kommunalministeren vanskelig å sikre langsiktig økonomisk bærekraft i helse- og omsorgstjenestene.

Det mener Gram må være en felles oppgave for både stat og kommune.

– Men det at staten bare kutter sitt bidrag, påvirker ikke utgiftsbehovet. Det flytter bare kostnadene over på kommunene.

– Hvor skal dere hente pengene fra?

– Dette er en del av de samlede prioriteringene som gjøres i budsjettet. Det vil komme en rekke endringer knyttet til Solberg-regjeringens budsjett, som presenteres på mandag.

Vil gjennomgå ordningen

Kan utviklingen stanses? Gram fikk spørsmål om hva regjeringen vil gjøre for å undersøke årsakene til utgiftsøkningene. Her er svaret:

– I Hurdalsplattformen står det at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å gjennomgå toppfinansieringsordningen for å sikre et bærekraftig utvikling.

Han viser til at kommunenes interesseorganisasjon, KS, tok opp utviklingen med kommunaldepartementet for halvannet år siden. Gram var styreleder der fra februar 2020 til oktober 2021.

– Da ble det bestemt at KS skulle være en del av en arbeidsgruppe, som sammen med Helsedepartementet og Kommunaldepartementet skulle se på dette. Det har nå ligget litt på vent, blant annet på grunn av pandemien. Nå må vi få fart og trykk i det arbeidet.

Les også

  1. Statsbudsjettet: Endringene som påvirker deg

  2. Norsk økonomi «tenner nå på alle sylindre». Statsbudsjettet må bremse.

  3. Sanner: – Et mer normalt budsjett for 2022

  4. Ap og Sp klar for endringer i budsjettet: – Mye å rette opp i

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2022
  2. Støre-regjeringen
  3. Bjørn Arild Gram
  4. Kommuneøkonomi
  5. Helsepolitikk