Innvandrere som ikke lærer seg norsk, kan få kutt i sosialhjelpen
Regjeringen strammer skruen. Innvandrere som ikke kommer seg i jobb fordi de ikke snakker godt nok norsk, kan få redusert sosialhjelp hvis de ikke vil lære bedre norsk.
Om kort tid sender arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og regjeringen et nytt lovforslag til Stortinget. Han vil stille krav til innvandrere under 30 år dersom de mottar sosialhjelp. Vil de ikke delta i norskopplæring, kan de få kutt i sosialhjelpen.
Røe Isaksen begrunner forslaget med at innvandrere er overrepresentert på sosialhjelpsstatistikken.
– Norsk er en inngangsbillett til arbeidslivet. Manglende norskkunnskaper kan gjøre at du møter stengte dører.
Han sier at ikke alle innvandrere lærer seg godt nok norsk gjennom introduksjonsordningen.
– Dersom dårlige norskkunnskaper er en grunn til at du sliter med å få jobb, vil vi nå gjøre norskopplæring til en del av aktivitetsplikten for dem under 30 år. Det vil også bedre integreringen og ruste flere for arbeidslivet.
Vil forplikte kommunene
Røe Isaksen sier forslaget om endring i sosialtjenesteloven vil innebære en plikt for kommunene. De skal kreve at sosialhjelpsmottagere som ikke kan godt nok norsk, går på kurs. Ellers skal sosialhjelpen reduseres.
Det er samtidig et vilkår at vedkommende har hatt tilbud om å delta på det såkalte introduksjonsprogrammet. Det skal hjelpe nyankomne flyktninger ut i arbeid.
Endringen skal i første omgang gjelde stønadsmottagere under 30 år dersom de allerede er omfattet av en aktivitetsplikt. Den innebærer at mottagere av sosialhjelp plikter å delta i arbeidsrelatert aktivitet.
Over halvparten av sosialhjelpen til innvandrere
Tall fra Statistisk sentralbyrå fra januar 2019 viser at 56 prosent av sosialhjelpsutbetalingene går til innvandrere. Det er spesielt mange fra Afrika og Asia som får slik økonomisk støtte.
Samtidig viser tallene at norskfødte med innvandrerforeldre mottok kun 1,2 prosent av alle sosialhjelpsutbetalinger.
Sosialhjelpsutbetalingene var i 2017 på 6,6 milliarder kroner.
– Det er en vedvarende tendens til at innvandrerbefolkningen er mer avhengig av økonomisk sosialhjelp enn befolkningen for øvrig. Samtidig er det et økende språkkrav i arbeidslivet, sier Røe Isaksen.
Uten norskkunnskaper blir man mer sårbar og avhengig av andre, mener Isaksen.
– For en vellykket integrering er det viktig at de som skal bo i Norge, lærer seg norsk og tar del i fellesskapet enten det er i form av skolegang, jobb eller andre aktiviteter.
Røe Isaksen frykter koronakrisen øker faren for å få en permanent underklasse
Skal tilpasses den enkelte innvandrer
Han peker på at det kan være sammensatte årsaker til at innvandrere er overrepresentert på denne statistikken.
– Dersom det er flere grunner enn manglende norskkunnskaper som fører til at en stønadsmottager ikke er selvhjulpen, vil Nav-kontoret selvfølgelig måtte ta hensyn til det i oppfølgingen av personen.
Han sier at norskopplæringen må tilpasses den enkelte stønadsmottager.
– Det skal ikke stilles vilkår om deltagelse i norskopplæring overfor en mottager av økonomisk sosialhjelp hvis tungtveiende grunner taler mot det.
Mangel på kompetanse en hovedårsak
Røe Isaksen sier mangel på formell kompetanse, utover språkkunnskaper, er en hovedgrunn til lav sysselsetting blant innvandrere.
– Det norske arbeidslivet er preget av kompetansearbeidsplasser. Cirka 70 prosent av flyktningene som kom til Norge i 2015 og 2016, hadde ingen utdanning eller kun grunnskole som fullført utdanning, sier han.
Han peker også på at innvandrere er utsatt for diskriminering i arbeidslivet, og at de har større avgang fra arbeidslivet før pensjonsalder.
– Oppskrift på mer fattigdom
Leder i Stortingets kommunalkomité, Karin Andersen (SV), sier hun heier på alle gode forslag som kan bidra til at innvandrere får bedre norskopplæring.
– Men å kutte i sosialhjelp er bare oppskrift på mer fattigdom, ikke på bedre norskkunnskaper. Jeg registrerer at Høyre stadig leker med tanken om å sulte folk som sliter. Fattigdom fører bare til helseproblemer og mer utstøting. Hvorfor Høyre vil ha mer av det, er ubegripelig.
Hun sier at årsakene til at personer med innvandrerbakgrunn står utenfor arbeidslivet er sammensatt.
– Evaluering av dagens aktivitetsplikt har allerede vist at Nav ikke evner å gi folk med sammensatte utfordringer god nok hjelp. Regjeringen har nok arbeid foran seg med å styrke kommunenes og Navs kompetanse og virkemidler slik at sosialhjelpsmottagere kan tilbys bedre og mer tilrettelagte tilbud. Vi foreslår at regjeringen starter med å fikse det som ikke virker, i stedet for å innføre nye tiltak som heller ikke virker.
– Språkopplæring helt avgjørende
Farooq Isam, styreleder i organisasjonen Fakkeltog som jobber for integrering og inkludering i arbeidslivet, sier han støtter regjeringens forslag.
– Arbeid og utdanning er det mest effektive inkluderingsverktøyet vi har. I organisasjonen som jeg er styreleder i, tror vi at innvandrere innehar ressurser, erfaringer, ferdigheter og pågangsmot. Mangelen på språk legger en dempende effekt på utøvelsen av disse ressursene. For å gjøre det mulig å bruke denne positive energien er tilstrekkelig språkopplæring helt avgjørende, sier Isam.
Han kom selv til Norge som irakisk flyktning i 2015.
Isam peker samtidig på at kommunene bør tilføres ressurser til å kartlegge kandidater, identifisere språknivå og tilby individuelle læringsprogrammer som også tar høyde for spesielle behov.
