Politikk

Kommunene erkjenner: Slik ble tilbudet til sårbare barn og unge svekket

En stor undersøkelse viser hva kommunene mener om pandemihåndteringen. Spesielt tre områder viser hvor det kunne gått bedre.

De strenge tiltakene i starten av pandemien rammet sårbare barn og unge ekstra hardt.
  • Odd Inge Aas
    Journalist
  • Sigrid Gausen
    Journalist

– Det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg tenker på de månedene. Det var utrolig krevende for oss som hadde ansvaret for en hel kommune, sier Trine Myrvold Wikstrøm. Hun er kommunedirektør i Lillestrøm og snakker om mars og april i fjor. Hun er nok ikke alene blant lokale ledere om å tenke sånn.

Resultatene fra en stor undersøkelse om kommunenes korona-håndtering er klare. De viser at mye gikk bra. På noen viktige områder kommer det også frem svakheter.

Undersøkelsen er utført på oppdrag fra KS (Kommunesektorens organisasjon). Den er en viktig del av et høringssvar til Koronakommisjonen, som skal legge frem en omfattende rapport om den norske pandemihåndteringen rundt påsketider.

Spesielt tre områder skiller seg ut:

  • Tilbudet til sårbare barn og unge ble noen steder sterkt redusert, spesielt i de to første månedene. I et mindretall av kommunene var tilbudet også redusert gjennom høsten.
  • Kommunene har tidvis fått veldig mye informasjon å håndtere fra sentrale myndigheter, ofte presentert direkte på TV-sendte pressekonferanser. Det har gjort det vanskelig å gi innbyggerne lokalt god og oppdatert informasjon. Halvparten av kommunelederne mener at det ikke har vært like lett å holde oversikten.
  • I pandemiens første fase opplevde halvparten av kommunene at de ikke hadde nok smittevernutstyr, eller de fryktet at de skulle gå tom. Dette bedret seg fra mai i fjor.

Tidlig fokus på de sårbare

Wikstrøm sier at noe av det vanskelige var at man i starten ikke visste hvor farlig viruset var for de yngste.

– Vi var nødt til å stenge ned skoler og barnehager. Vi stengte også andre tilbud til barn og unge. De som til vanlig så barna i hverdagen, fikk ikke et så godt oppsyn som barna kanskje trengte, sier kommunedirektøren.

De begynte raskt å tenke på at dette kunne gå hardt utover de sårbare barna.

Undersøkelsen viser hvordan kommunene mener nedstengningen slo ut for ulike sårbare grupper.

Et eksempel er barnehagesektoren. Slik svarer kommunene på om de klarte å gi et godt nok tilbud til de sårbare der fra 12. mars til 20. april:

Dette slo også ut på grunnskolen:

  • Fire av ti ledere mener at de i middels eller liten grad klarte å følge opp de sårbare der i samme periode.
  • Én av fire mener at elever med krav på spesialundervisning i liten grad fikk dette i mars og april.

Et overveldende flertall av kommunene melder om et dårligere tilbud enn normalt til barn med krav på PPT-hjelp (pedagogisk-psykologisk tjeneste) i starten av pandemien.

Fire av fem ledere mener dessuten at dagtilbudet for barn og unge med utviklingshemning ble dårligere ivaretatt enn normalt da. 27 prosent mener at det fortsatt er dårligere.

VG skrev før jul om hvordan noen kommuner innførte besøksforbud hos utviklingshemmede i strid med loven.

– Ingen som ønsket det

KS-leder Bjørn Arild Gram sier at hovedbildet i undersøkelsen er at kommunene har gjort sin del av jobben.

Han beskriver dem som løsningsorienterte, endringsdyktige og kreative. Mange ansatte har strukket seg langt for å ivareta nye oppgaver. Gram tror flere av de nye løsningene vil føre til varige, positive endringer.

Når det gjelder de sårbare barn og unge, sier han at det selvfølgelig er vanskelig når man ikke klarer å gi et godt nok tilbud til dem som trenger det aller mest.

– Det er ingen som har ønsket det. Samtidig er det heller ikke helt overraskende. De gikk på veldig kort varsel inn i en situasjon de aldri hadde vært i før. Når du skal stenge og endre så fort, er det nesten umulig å se for seg at det skal skje uten konsekvenser, sier Gram.

Han er glad for at kommunene melder at de forholdsvis raskt klarte å snu situasjonen og løfte tilbudet til et mer normalt nivå.

– Det er fortsatt ikke uten utfordringer, sier Gram. Tirsdag legger han frem undersøkelsen på kommunalpolitisk toppmøte.

KS-styreleder Bjørn Arild Gram (t.v.). Her med kommunalminister Nikolai Astrup.

Plutselig nye retningslinjer

Wikstrøm i Lillestrøm synes myndighetene har gjort en god jobb i pandemien. Likevel kom pandemien brått på de, noe som førte til en del problemer med blant annet kommunikasjonen i starten.

– Jeg husker et av de første krisemøtene. Da hadde vi akkurat bestemt at vi skulle stenge skoler og barnehager. Så kalte regjeringen inn til pressekonferanse, og hele landet fikk plutselig helt nye retningslinjer der og da. Vi hadde ikke hørt noe om disse fra før, sier hun.

Få dager etter Norge stengte ble det klart at kommunen sto overfor et smitteutbrudd ved et bosenter.

– Situasjonen var kritisk. Vi hadde lite tilgang på smittevernutstyr, og flere gamle og sårbare pasienter, sier Wikstrøm.

Mye læring i ett punkt

Dette kjenner Gram igjen fra de nasjonale tallene.

– Det har vært veldig krevende for kommuner å holde oversikt når tiltaksnivå har gått opp og ned på kort varsel. De må holde seg orientert fra pressekonferanse til pressekonferanse, sier Gram.

Han mener det er blitt tatt bedre hensyn til etterhvert.

Gram mener det ligger mye læring i punktet om mangelen på smittevernutstyr i pandemiens tidlige fase.

– Samfunnet må ta diskusjonen om hvilke beredskapslager og forsyningslinjer man skal ha. I starten var det både en reell mangel og en bekymring for å gå tom for smittevernutstyr. Jeg er glad undersøkelsen viser at det raskt ble bedre, sier Gram.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. KS