Gjennomtrekken i Solbergs regjering har gitt politikere 20 millioner i etterlønn. Nå kan det bli enda mer.

Allerede før Frp forsvant ut av regjering, hadde gjennomtrekken i Erna Solbergs regjeringsprosjekt kostet fellesskapet over 20 millioner kroner i etterlønn. Det er bare begynnelsen.

Som Aftenposten tidligere har skrevet, har Erna Solberg satt rekord i antallet statsrådsutskiftninger i sitt regjeringsprosjekt.

Den store gjennomtrekken av politikere i regjeringsapparatet har ført til en stadig voksende etterlønnsregning til skattebetalerne.

20 millioner i etterlønn før Frp-exit

Aftenposten har sammenstilt data fra Statsministerens kontor og Karantenenemnda.

Oversikten viser at avgåtte statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere har fått totalt over 20 millioner i etterlønn i perioden fra 2014 til 2019 (se full oversikt under).

Også Stavanger Aftenblad har gjennomført en gjennomgang av utbetalingene.

I tillegg til dette kommer utgiftene til etterlønn for statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere som gikk ut av Erna Solbergs regjering 24. januar, i forbindelse med Frps historiske exit.

Les også

Fjellinjen-direktør går av etter at kritikkverdige forhold er avdekket. Får med seg 1,4 millioner i etterlønn.

Denne dagen var det totalt 40 politikere som forsvant ut av regjeringskontorene, og 36 av disse har rett på etterlønn.

Aftenpostens anslag, som er basert på hvordan tidligere avganger har slått ut og andre parametre, viser at dette vil kunne gi opptil 8–10 millioner kroner i ytterligere etterlønnsutgifter. Den enedelige summen avhenger av antall søknader, hvor mange måneders etterlønn den enkelte får og hvor mange som får karantene.

Karanteneregler gir mulighet for langt mer etterlønn

Systemet for etterlønn av tidligere regjeringspolitikere er todelt: De som ikke har ny jobb å gå til kan få opptil tre måneders lønn etter en vurdering fra Statsministerens kontor.

I tillegg er det karantenebestemmelser som skal «sikre ivaretagelse av tilliten til forvaltningen», og disse vurderingene tas av en egen nemnd.

Dette regelverket er ment å hindre at politikere umiddelbart går inn i roller der de kan utnytte det de har jobbet med eller fått vite i regjeringen, der politisk ledelse får tilgang til informasjon som er ukjent for offentligheten.

Politikere som ilegges karantene har fått opptil seks måneders etterlønn, viser Aftenpostens oversikt – med andre ord dobbelt så mye som de kan få gjennom den ordinære ordningen.

Etterlønnskritisk Frp-statsråd på etterlønnstoppen

Det finnes flere eksempler på at politikere oppretter eller bruker egne konsulentselskaper som oppgis at skal drive med temaer som gir interessekonflikter. Dette utløser karantene og mer etterlønn.

Avgåtte statsråder i Jens Stoltenbergs regjering fikk i sin tid sterk kritikk for at de på denne måten hadde fått langt mer etterlønn. Per Sandberg var blant kritikerne.

– Det virker som om disse politikerne har funnet svakheter i et system og deretter har systematisk utnyttet det, sa Sandberg til VG i 2014.

Aftenpostens oversikt viser at han selv er blant dem som har mottatt mest etterlønn ved å opprette et selskap på denne måten.

Totalt har han mottatt 680.000 kroner i etterlønn fordi han opprettet et konsulentselskap. Dette skulle drive med «markedsføring, kommunikasjon, rådgivning, kurs og foredrag der du skal arbeide innenfor et bredt spekter av næringsinteresser og politikk», ifølge Karantenemndas gjennomgang.

Sandberg har tidligere sagt til Dagbladet at han mener hans egen sak er annerledes enn de han har vært kritisk til, uten at han ønsket å forklare hvorfor.

Aftenposten har ikke lykkes i få en kommentar fra Sandberg onsdag.

I en skriftlig kommentar sendt fra Statsministerens kontor påpeker Erna Solberg at de følger de samme reglene som gjaldt for statsrådene som gikk ut av den rødgrønne regjeringen i 2013, og at det er Stortinget bestemmer lønnsnivået og karantenebestemmelse.

Eksstatsråd Robert Eriksson: – Ikke urimelig

Tidligere arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) måtte gå av som statsråd i 2015. Han opprettet da et eget konsulentselskap som bl.a. skulle drive med pensjonsrådgivning. Det gjorde at han ble ilagt tre måneders karantene, utover de tre månedene med etterlønn. Totalt fikk Eriksson utbetalt 632.000 kroner i etterlønn.

– Jeg synes ikke det er unaturlig i arbeidslivet at man får utbetalt lønn i oppsigelsestiden på tre måneder når man har fått fyken. At det samme prinsippet også gjelder statsråder som må gå av, synes jeg ikke er urimelig, sier Eriksson.

– Når man også i realiteten får yrkesforbud, slik jeg fikk gjennom den ilagte karantenen, så synes ikke jeg det er uhørt at man får lønn også i karantenetiden. Hvis ikke kan alternativet for politikere være å gå på Nav og heve sosialstønad.

Eriksson fikk kritikk i 2015 for at han opprettet et konsulentselskap.

– Medienes vinklinger om at dette var noe jeg gjorde for å få mer etterlønn opplevdes som urettferdig. Det var ikke enkelt å få noe nytt å gjøre. Så da var planen å starte med det jeg gjorde før jeg gikk inn i politikken, nemlig pensjonsrådgivning og megling av forsikringsordninger gjennom et eget selskap.

Han sier han gjorde det for å komme raskt ut i arbeidslivet igjen.

– Så kunne jeg brødfø meg selv med egen arbeidsinntekt, fremfor å være avhengig av skattebetalerne. Jeg ble da ilagt karantene på tre måneder, fordi karantenenemnda mente jeg kunne sitte på informasjon om eventuelle endringer i pensjonsreglene som virksomheten kunne dra nytte av. Disse tre månedene skulle jeg mer enn gjerne vært foruten.

I dag er Eriksson adm.dir. i Sjømatbedriftene, en uavhengig arbeidsgiver- og næringsorganisasjon for alle ledd i sjømatnæringen.

Aftenbladet: Rekorddyr regjering

Stavanger Aftenblad har tidligere skrevet at firepartiregjeringen ble tidenes dyreste.

2019 er femte året på rad regjeringen ikke kutter i pengebruken på seg selv, og for 2020 er det lagt opp til å bruke rekordsummen 331,3 millioner kroner på regjeringsapparatet og Statsministerens kontor (SMK), ifølge avisen.

Dette skjer samtidig som regjeringen har pålagt andre statlige virksomheter budsjettkutt.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes hisser seg opp over omfanget av etterlønn. Partiet har foreslått lønnskutt for statsråder og statsminister for 9 millioner og effektivisering for regjeringen og SMK for totalt 10 millioner, ifølge Moxnes.

– Erna Solberg og Siv Jensen har skåret inn til beinet for kommuner og offentlige, men slik utviklingen har vært i SMK og regjeringens egne utgifter, hadde de trengt et besøk i Luksusfellen, sier Moxnes til Aftenbladet, med henvisning til TV-programmet.

Statssekretær Rune Alstadsæter (H) ved SMK reagerer på Moxnes’ uttalelser:

– Her blander venstresiden snørr og bart. De store pengene under denne regjeringen er brukt på velferdstjenester til folk over hele landet. Fra Bent Høie ble statsråd har sykehusbudsjettene økt med over 47 milliarder kroner, og samferdselsbudsjettet har økt med 80 prosent, sier Alstadsæter.