Politikk

Delvis seier for Venstre: Iskanten flyttes sørover

Regjeringen avviser en iskant som flytter seg nordover i takt med issmeltingen. Grensen for oljeleting flyttes sørover, men gitte konsesjoner opprettholdes.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har sammen med olje- og energiminister Tina Bru (H) hatt hovedansvaret for å snekre sammen et kompromiss. Ole Berg-Rusten, NTB scanpix

  • Solveig Ruud
    Journalist

Avgjørelsen om hvor iskanten skal gå, er blitt utpekt som en av regjeringens vanskeligste saker denne våren. Iskantstriden avgjør i praksis hvor langt nord det skal være tillatt med oljeaktivitet. Oljeinteresser kolliderer med miljøhensyn.

Regjeringen skal ta stilling til hvor denne kanten skal gå, i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Den skal etter planen legges frem fredag formiddag.

TV 2 skriver torsdag at den såkalte isfrekvensen blir satt til 15 prosent mot dagens 30 (se faktaramme). Aftenposten får opplyst det samme fra regjeringskilder.

Lisenser som allerede er gitt, blir ikke trukket tilbake.

Sørover - men ikke så langt som ønsket fra miljøhold

Endringen betyr at grensen flyttes fra der det er 30 prosent sannsynlighet for at havet er dekket av is i april, til der det er 15 prosent sannsynlighet for havis i april, basert på historiske observasjoner.

Det betyr at iskanten flyttes sørover, men ikke like langt som miljømyndighetene har tilrådet.

Frp har gått veldig høyt på banen i denne saken og truet med å trekke støtten til regjeringen om kanten flyttes sørover. Men i Høyre oppfattes ikke oljenæringen som like bastant som i Frp.

I Høyre-kretser legges det imidlertid stor vekt på næringens ønske om en snarlig tiltakspakke. Den er det blitt jobbet hektisk med den siste tiden, og alt tyder på at regjeringen forholdsvis snart vil legge frem slike tiltak i håp om at de bl.a. vil virke som plaster på såret.

Les også

Les også kommentar: Siv Jensen er ikke helt den vennen oljebransjen ønsker seg | Kjetil B. Alstadheim

Venstres viktigste sak i år

Venstre-leder Trine Skei Grande har pekt ut denne saken som partiets viktigste i 2020. I et nyttårsintervju med NTB uttalte hun at hun gruet seg mer «til kampen for iskanten og kampen for de grønne verdiene» enn til lederkampen i Venstre.

Venstres landsstyre ønsker å gi Barentshavet nord varig vern, flytte grensen for iskanten sørover i «tråd med faglige råd» og stenge for ny petroleumsaktivitet innenfor den nye definisjonen av kanten.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har tatt tydelig til motmæle mot Frps syn, men KrF har ikke noe partivedtak om å flytte den sørover.

Klimaendringene fører til at større deler av polarområdene blir isfrie. Bjørge, Stein

Nær Oslo Høyres vedtak

Regjeringen har uttalt at den vil lytte til rådene fra det som kalles Faglig forum. Men forumet er splittet. Miljømyndighetene vil flytte kanten sørover, men Oljedirektoratet stritter imot.

I Høyre har kun et mindretall, inkludert Unge Høyre, tatt til orde for å flytte grensen sørover.

Paradoksalt nok ser regjeringens konklusjon til å bli liggende i nærheten av det som ble Oslo Høyres standpunkt på fylkespartiets årsmøte tidligere i år, et standpunkt som førte til misnøye bl.a. i høyrekretser nordpå.

Oslopartiet gikk inn for at «iskanten i Barentshavet (grensen for hvor langt nord det er lov til å bore etter olje og gass) bør trekkes sørover uten at det påvirker allerede gitte konsesjoner».

Kilder uttaler til Aftenposten at gitte konsesjoner ikke trekkes tilbake, men at de kan være snakk om noen begrensninger i driften.

Ap: Mageplask midt imellom

Etter alt å dømme må regjeringen henvende seg til Ap og Sp for å få støtte for sin løsning. I begge partier stiller man seg nå avventende til det regjeringen legger frem. Både i Ap og Sp er det krefter som trekker i litt ulik retning.

Ap-leder Jonas Gahr Støre har kommet med tydelige signaler som kan tolkes i retning av et klart nei til å flytte iskanten nordover. Kilder i partiet bekrefter overfor Aftenposten at Ap i praksis sier nei til det.

Støre har også sagt at Ap vil legge mer vekt på miljø og klima i den betente striden om kanten.

Aps Else May Norderhus sitter i Stortingetrs energi- og miljøkomité og sier til Aftenposten at førsteinntrykket av kompromisset er at «regjeringen spriker i alle retninger, og tar mageplask midt imellom».

– For oss blir det viktig å se hvilke politiske føringene de legger opp til, når de ikke tar innover seg de faglige rådene. Vi vil skille mellom fag og politikk her, sier hun og viser til at miljømyndighetene har bedt om en isfrekvens på 0,5 prosent.

Det siste sier Ap nei til, ifølge Norderhus. Ellers vil hun ikke flagge noe standpunkt og opplyser at Ap vil ha flere interne runder om innholdet i meldingen etter at den blir lagt frem fredag.

– Vi kommer nok til å jobbe med dette lenge, sier hun.

Sp: Ingen stor Venstre-seier

– Hvis dette stemmer, betyr det at man har foretatt en avveining mellom ulike faglige innspill. Den avveiningen har vi etterlyst, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad.

Hun sikter til at regjeringen nå har satt de faglige innspillene fra Polarinstituttet og andre miljøfaglige råd opp mot næringsinteresser og Oljedirektoratets råd.

– Det er målet med hele arbeidet knyttet til forvaltningsplanen, sier hun og antyder at debatten hittil har vært litt underlig, siden noen utelukkende har lyttet til én del av rådene.

– Og Frp prøver å gjøre det til et ultimatum at kanten skal trekkes nordover uten noen faglig begrunnelse, sier hun.

Den løsningen Aftenposten nå presenterer, oppfatter hun ikke som noen stor seier for Venstre.

Arnstad har tidligere tatt til motmæle mot å flytte kanten nordover. Men hverken hun eller Sp har sagt noe om hvorvidt de vil støtte en flytting av iskanten sørover.

– Men vi vil se den endelige innstillingen før vi tar stilling, sier hun.

SV er ikke fornøyd, og fyrer løs mot Venstre.

– Dette er en dårlig avtale for verdens miljø. Det er knapt til å begripe at Venstre, som kaller seg et miljøparti, kan gå med på dette, uttaler SV-leder Audun Lysbakken i en e-post til Aftenposten.

SV vil sette grensen ved 0,5 isfrekvens.

– Vi har allerede funnet mer olje enn vi kan brenne hvis vi skal nå målene i Parisavtalen. Å lete etter mer i noen av verdens mest sårbare naturområder er totalt uansvarlig, sier Lysbakken.

Denne grafikken fra interesseorganisasjonen Norsk Olje og Gass illustrerer de ulike alternativene. Rød linje er dagens iskant, basert på isfrekvens 30 prosent av aprildagene 1967–1989. Grønn linje er alternativet Oljedirektoratet ønsker, altså isfrekvens 30 prosent av aprildagene 1988–2017. Gul linje er alternativet til Norsk Polarinstitutt, Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet med isfrekvens 0,5 prosent av aprildagene 1988–201. Norsk olje og gass

  1. Les også

    Miljømyndighetene vil flytte iskanten sørover – Oljedirektoratet stritter imot i hemmelig dragkamp

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Iskanten
  2. Oljedirektoratet
  3. Miljødirektoratet
  4. Havforskningsinstituttet
  5. Venstres landsmøte
  6. Barentshavet
  7. Trine Skei Grande

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Regjeringen trosser miljøråd om iskanten

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Det er riktig å ta et skritt sørover

  3. POLITIKK

    Full krangel om «leting» nord for iskanten

  4. POLITIKK

    Siv Jensen truer med regjeringskrise, men nekter å svare på om Frp kan gjøre Støre til statsminister

  5. KOMMENTAR

    Siv Jensen er ikke helt den vennen oljebransjen ønsker

  6. POLITIKK

    SV mener skatteendring gir oljebonanza – ulønnsomt felt blir lønnsomt