Kraftig nederlag for KrF: Stortinget vedtok flere oppmykninger av bioteknologiloven

KrF tapte alle de viktigste kampene. Stortinget åpner for eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og nipt-test for alle.

Hittil har det bare vært tillatt å donere sæd. Forslaget til Ap, SV og Frp om å si ja også til å donere egg ble vedtatt i Stortinget i ettermiddag. Det innebærer at et barn både får en genetisk mor (eggdonor) og en biologisk mor som har båret barnet frem.

94 stemte for å tillate eggdonasjon. 74 stemte imot.

Enslige kan få sæddonasjon

Hittil har bare par hatt mulighet til å få hjelp til å få barn (assistert befruktning).

Et stortingsflertall på 89 mot 80 representanter stemte for å tilby assistert befruktning også til enslige. Det har vært et av temaene det har vært knyttet mest spenning til.

Et annet flertall sier nei til at enslige kan få dobbeltdonasjon, altså befruktede egg. I praksis betyr dermed dagens vedtak et ja til at enslige kan få donert sæd.

Tidlig ultralyd og nipt-test

I dag gis det tilbud om ultralyd i uke 17–19. Det er flere uker etter fristen for selvbestemt abort.

Stortingsflertallet ga i dag klarsignal for et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i løpet av de tre første månedene (første trimester) med blodprøve (KUB) for alle og for å gi alle tilbud om å ta i bruk såkalt nipt-test.

Nipt står for non-invasiv prenatal test. Testen, en blodprøve fra mor, kan avdekke kromosomfeil som for eksempel trisomi 21 (Downs syndrom). Flertallet sa ja til å tillate den i Norge fra 1. juli 2020.

Avgjørelsen falt kort tid etter at helseminister Bent Høie (H) hadde vært på talerstolen og uttalt at innføring av en nipt-test hverken er faglig anbefalt, i tråd med overordnede prioriteringer av ressurser eller utredet.

Senket aldersgrense for fosterdiagnostikk

Flertallet støttet også forslaget om å be regjeringen sørge for at aldersgrensen for å få tilbud om fosterdiagnostikk senkes.

I dag kan gravide få tilbud om fosterdiagnostikk hvis de er 38 år eller eldre ved termin. Flertallet vil senke grensen til 35 år.

Mange utbrytere

Thrilleravstemningen på Stortinget er en konsekvens av at Ap, SV og Frp gikk sammen for å få til en oppmykning i bioteknologiloven. Dermed gikk Frp imot regjeringsplattformen partiet var med på å forhandle mens partiet fortsatt var i regjering.

Utbrytere i både Frp, Venstre, Høyre og Sp, altså politikere som ikke fulgte eget parti, gjorde avstemningen ekstra spennende.

Men flertallet vippet altså i KrFs disfavør i alle de store spørsmålene: eggdonasjon, assistert befruktning til enslige, tidlig ultralyd og den omstridte nipt-testen.

Regelverk for eggdonasjon

Stortinget vedtok en rekke enkeltpunkter som rammer inn vedtaket om å si ja til eggdonasjon:

• For å donere egg må man være mellom 25 og 35 år.
• Hver eggdonor kan maks ta ut egg tre ganger. Alle eggene som hentes ut, kan brukes til assistert befruktning. Ved å tillate inntil tre egguthentninger pr. eggdonor vil familier ha mulighet til å bruke egg fra samme donor i flere omganger.
• Det vil bli mulig å importere eggceller fra andre land, slik man i dag gjør med sædceller. Import av egg skal foregå gjennom et nordisk samarbeid.
• Man kan ikke få egg/sæd fra familie og venner. Det kan skape press for å donere arvemateriale. Et unntak foreslås for lesbiske par der den ene kvinnen har gode egg, mens den andre har bedre forutsetninger for å gjennomføre et svangerskap.
• Legen skal velge egnet eggdonor eller sæddonor.
• Man skal få betalt for å donere egg. Betalingen skal dekke «belastningen og tidsbruken» og være på «moderat nivå.»
• Arbeidsgiver plikter ikke å dekke sykepenger for kvinner som ønsker å donere egg.

Lavere aldersgrense for å få vite om opphav

Alle partier støtter følgende endring: Aldersgrensen for når barnet skal ha rett til å få vite donors identitet, settes ned fra 18 år til 15 år.

Foreldrene vil da ha plikt til å fortelle barnet at det er blitt til ved hjelp av donor.

Surrogati

Alle partier går imot surrogati. Men flertallet ønsker ikke å stramme inn på det som i dag er blitt praksis for noen: Flertallet avviste tiltak som kan bidra til å innskrenke muligheten nordmenn har for å benytte seg av surrogatitjenester i utlandet.

Stortinget sier også nei til å be regjeringen om å utrede hvordan straffereaksjon overfor privatpersoner som inngår avtaler om kommersiell surrogati, kan utformes uten å ramme barna som fødes.

Tidsplan

Ap, Frp og SV la frem en gjennomføringsplan da de foreslo endringene som nå er vedtatt. Ifølge den skal assistert befruktning for enslige og tillatelse til å bruke nipt-test for alle innføres fra 1. juli i år. Det samme skal et par andre vedtak Stortinget fattet tirsdag:

• Utvidet lagringstid for befruktede egg
• Tillatelse til lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag
• Tillatelse til bruk av lagret sæd fra avdøde, og helsepersonell sine
  hjemler for å utlevere dette.

Endringer som vil koste penger over statsbudsjettet utsettes, men skal ifølge partiene iverksettes senest 1. januar 2021. Det gjelder eggdonasjon og et offentlig tilbud om nipt og tidlig ultralyd som en del av svangerskapsomsorgen.

(Etter publisering har Aftenposten endret teksten om tidlig ultralyd og nipt-test. Det sto opprinnelig at tilbud om tidlig ultralyd skal gis innen uke 12. Vedtaket inneholder ordet « første trimester» - altså de tre første månedene. Perioden kan tolkes litt romsligere enn til uke 12.)