Politikk

Frp og Venstre krangler om støtte til Human Rights Service i neste års budsjett

– Det finnes ikke ett eneste individ i Venstre noe sted i hele landet som mener at Human Rights Service bør få penger. Hverken før, nå eller senere, sier Venstres finanspolitiske talsmann Abid Q. Raja.

– Støtten til Human Rights Service ligger i ryggmargen til alle Frp-ere, sier Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim. Foto: Terje Pedersen/ NTB scanpix

  • Thomas Spence

Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim og partiveteranen Carl I. Hagen er derimot krystallklare på at den kontroversielle stiftelsen fortsatt skal få statsstøtte.

– I dag er det en stor overvekt, en horde av organisasjoner som mener akkurat det samme, politisk korrekte. Det er basert på overfladiske følelser og med godhetsapostler som flyr rundt og mener akkurat det samme.

– Så kommer det noen ytterst få stemmer som stiller spørsmål og utfordrer det politisk korrekte, og da er hylekoret i gang med en gang. Da skal det knebles og tas fra penger, sier Engen-Helgheim.

Hege Storhaug i Human Rights Service. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Tøff kamp om de minste postene

Onsdag og torsdag samles regjeringen for å legge siste hånd på statsbudsjettet for 2020.

Noen av de tøffeste politiske slagene vil stå om de minste budsjettpostene, de såkalte profilsakene, som har stor symbolsk betydning for ett eller flere partier.

Human Rights Service (HRS) har de to siste årene fått 1.835.000 kroner i tilskudd, men i fjor høst ble bevilgningen kuttet med en halv million kroner.

De to frontfigurene, Hege Storhaug og Rita Karlsen, har stadig skapt kontroverser med utspill som å oppfordre til å ta bilder av muslimer i Norge for å dokumentere en «kulturell revolusjon».

Etter Frps omkamp med Venstre, fikk HRS likevel beholde støtte samtidig som posten ble overført fra Kunnskaps- til Justisdepartementets budsjett.

Ifølge statsminister Erna Solberg vil «profilpotten» stå på agendaen.

– Vi kommer til å diskutere alle de små sakene nå, alle enkeltsakene, sier Solberg til NTB.

– Det finnes ikke ett menneske i Venstre som vil gi statsstøtte til HRS, sier Abid Q. Raja. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Hagen: Trenger noen som taler makten midt imot

  • Les også Aftenposten på lederplass: HRS bør miste statsstøtten

Nå ligger det an til en ny dragkamp om den kontroversielle støtten.

– Vi trenger noen som mener noe annet enn hovedstadsavisene, og noen som taler makten midt imot. Når de gir masse penger til miljøorganisasjonene, som etter min oppfatning farer med det reneste tøv, løgn og vås og får folk til å tro at det har noen betydning for klimaet om lille Norge reduserer klimagassene, bør HRS få det samme som Zero og Greenpeace, sier Carl I. Hagen.

– Miljøorganisasjonene gjør en av de viktigste innsatsene i vår tid. Når Amazonas brenner, havene stiger og polene smelter, så faller Hagens meninger på steingrunn, svarer Raja.

– Vi trenger noen som taler makten midt imot, sier Frp-veteran Carl I. Hagen. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Engen-Helgheim: Burde kutte statsstøtten til alle

Engen-Helgheim vil i utgangspunktet kutte all statsstøtte.

– Så lenge noen får, bør alle få. Det beste hadde vært å kutte statsstøtten og latt folk betale frivillig. Da hadde frivillig blitt frivillig. «Frivillighet» i dag er en tvangsordning som skattebetalerne må betale.

– Vi har et stort kjedelig flertall som mener akkurat det politisk korrekte. Frp er uenig med dem som går rundt og sier vi skal hente IS-medlemmer til Norge, og de som mener at vi skal senke kravene til gjenforening. Vi tar ikke til orde for å strupe støtten til dem bare for det, sier han.

– Hvor mye bør de få?

– HRS bør få den støtten de har. Vi ønsker ikke å kutte en krone til HRS så lenge de andre ikke får tilsvarende kutt.

– Har du gitt denne beskjeden til Frp-kollegene i regjeringen?

– Dette ligger i ryggmargen til alle Frp-ere, sier han.

– Det er smålig og unødvendig av Jan Tore Sanner å kutte i støtten til Human Rights Service (HRS), skrev Frp-nestleder Sylvi Listhaug på Twitter i fjor. I år er hun også statsråd og har ikke besvart Aftenpostens spørsmål.

Oljefondet vokser

Finansminister Siv Jensen (Frp) sier det går bra i norsk økonomi og har ingen plan om å pøse på med oljepenger.

– Og vi vil gjerne at det skal fortsette å gå bra. Da må vi holde igjen. Man holder igjen i gode tider, sånn at man har penger å bruke i dårlige tider, sier Jensen til NTB.

Regjeringens bompengeløsning koster rundt 2 milliarder kroner i året.

I revidert nasjonalbudsjett for 2019 er bruken av oljepenger anslått til 2,9 prosent av oljefondet. Det betyr at regjeringspartiene fortsatt har litt å gå på før de stanger i handlingsregelens tak på 3,0 prosent, påpeker Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets.

Samtidig blir kaken større. Oljefondet ligger nemlig an til å vokse.

– I de anslagene vi har lagt til grunn for budsjettet for neste år, har vi antatt at oljefondet ved utgangen av året er på 9.500 milliarder kroner. Ved bruk av 3,0 prosent kan vi da bruke 285 milliarder kroner over statsbudsjettet, sier Aamdal til NTB.

Det er 38 milliarder kroner mer enn i år. En god del av dette vil riktignok bli spist opp av prisvekst, men ifølge Aamdal er det fortsatt snakk om en reell økning. Han tror derfor det bør være mulig å finansiere bompengepakken uten å sprenge budsjettrammene.

Les mer om

  1. Lokalvalg 2019
  2. Kommunevalg 2019
  3. Ytringsfrihet
  4. Integrering
  5. Samfunnsdebatt

Lokalvalg 2019

  1. ØKONOMI

    E24 og Schibsted varsler storsatsing på næringslivs­journalistikk

  2. POLITIKK

    Fire år senere: Slik har det gått med over 100 løfter byrådet kom med til alle i Oslo

  3. POLITIKK

    Grimstad trakk seg fra Venstres valgkomité på grunn av Raja-rykter

  4. DEBATT

    Nå fylles norske rådhus av forventningsfulle folkevalgte. Dessverre vil mange bli skuffet.

  5. POLITIKK

    Rødt frykter for Ap-MDG-miljøpolitikk

  6. KOMMENTAR

    Selv om MDG er blitt mektigere, finnes det grenser for hva de kan bestemme