Nordmenn har talt: Oslo har for mye makt

Misnøyen er størst på bygda og blant folk med lav utdannelse. – Politikerne forstår ikke den voksende mistilliten, og det kan bli alvorlig, sier statsviter.

På en storgård sør for Trondheim bor tidligere Melhus-ordfører Jorid Jagtøyen (Sp). Hun leder det lokale bondelaget og driver såkornproduksjon ett steinkast unna E6.

– Makten flyttes stadig mer vekk fra der folk bor. Nærpolitireformen gjør at lensmannskontoret vårt blir borte, mens Politidirektoratet i Oslo vokser. Og kommunereformen – som kan ha mye for seg – blir helt feil når de snakker om tvang. Nærsykehuset er under press, og Nav-kontorer legges ned. Landbruksmeldingen som kommer, betyr enda mer sentralisering, sier Jagtøyen.

– Ville neppe fått samme resultat for 10–20 år siden

Jagtøyen har et flertall av Norges befolkning med seg. 64 prosent av nordmenn er helt eller delvis enig i at for mye makt er sentralisert i Oslo, viser en nasjonal undersøkelse gjort av Respons Analyse for Adresseavisen og Aftenposten.

Det er et flertall for dette synet både i byene og på bygda, både blant de med høy og lav utdannelse – og blant velgere fra alle partier.

– Norge er blitt en mer sentralisert stat. Du hadde neppe fått samme resultat for ti til 20 år siden, sier forsker og statsviter Espen Leirset ved Nord Universitet.

Det største forskjellen er mellom by og land: 75 prosent av dem som bor på bygda er kritiske til Oslo-makten, mens det tilsvarende tallet for folk i storbyer og deres randkommuner er 53 prosent.

• Vi har reist landet rundt og møtt representanter for distriktsopprøret: - Jeg blir kokforbanna når de skal suge alt til byene! (for abonnenter)

– Hele landet burde føle at de eier Oslo

Anna Fornberg (47) bor på Grünerløkka i Oslo, men er oppvokst i Uppsala i Sverige.

– Jeg opplever ikke at det for mye makt sentralisert i Oslo, men det kan hende at de som bor utenfor synes det. Det er naturlig at makten er sentralisert her hvor det bor flest folk, mener hun.

Konflikten mellom Oslo og resten liker hun ikke.

– Jeg ville gjerne at hele landet skulle føle at vi alle er en del av Oslo og at alle eier Oslo.

– Man føler man står igjen på perrongen

– Sp vil gjøre et veldig godt valg, og det handler nettopp om dette. De er mye mektigere som distriktsparti enn som bondeparti, sier professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen.

Leirset er overrasket over tallene:

– Skillelinjen mellom by og land er gammel, men forskjellene er større enn forventet, trolig grunnet regjeringens reformer. Mange på landet føler seg marginalisert, man føler at man står igjen på perrongen mens det politiske toget med godene går. Dette stemmer ikke alltid med virkeligheten: Overføringen til små kommuner er for eksempel størst. Men politikere forstår ikke den voksende mistilliten på bygda, og det kan bli alvorlig, sier Leirset.

– Men flertallet i alle landsdeler mener at Oslo-makten er for stor?

– Det er en nyhet som må få større realpolitisk betydning, sier Leirset.

• Ordfører i Eid kommune hamrer løs mot finansbyråden i Oslo: «Kjære Robert Steen. Velkomen til den verkelege verda. Velkomen til Sogn og Fjordane»

– Staten møter seg selv i døren

Lokalt ser Jorid Jagtøyen i Melhus mange saker der hun mener staten og sentrale føringer er for sterke:

– Vi ble plutselig redusert til en høringsinstans i saken om ny godsterminal, som handler om vår egen jord. I Selbu møter de krav om høyere standard på sykkelveien enn de har på fylkesveien. I Melhus vil vi bygge, men i dalen vil det gå ut over dyrkamarka, mens i dalsiden er det strenge krav til kollektivtrafikk. Staten møter seg selv i døren: Det blir feil uansett, sier Jagtøyen.

Statsviter Leirset bruker ulvedebatten som eksempel på fremmedgjøringen som han mener er i ferd med å skje på bygda:

– Opplevelsen er at de urbane kreftene ikke forstår livet på bygda. Det samme gjelder kommunereformen: Når man kombinerer snakk om tvang med den internasjonale antielitistiske bølgen vi ser i USA og Storbritannia, må norske politikere følge med. Legitimitetskrisen vokser, sier han.

– Sp har fått en kongesak

Sp- og KrF-velgere er mest kritiske til Oslo-makten, med henholdsvis 92 og 82 prosent. Høyre- og Venstre-velgere er minst kritiske, men også her mener flertallet at Oslo-makten er for stor. Ap ligger på snittet med 64 prosent.

– Sp og KrF fronter noen anti-urbane verdier, og særlig Sp har fått en kongesak i strukturreformene. KrF har de konservative, klassisk kristne verdiene om familieliv som en kontrast til «normoppløsningen» i byen, sier Leirset.

– De rødgrønne må få en ny Victor Norman

Torsdag presenterte kommunalminister Jan Tore Sanner sin plan for flytting av statlige arbeidsplasser.

– Undersøkelsen gir Sanners utflytting større legitimitet. Sist gang man tok et slikt grep, var under Victor Norman (H) i 2003. Så skjedde det veldig lite i den rødgrønne regjeringsperioden, sier Leirset.

Normans utflytting av åtte statlige tilsyn skjedde riktignok etter et forlik mellom regjeringspartiene og SV og Ap. Aarebrot mener forventningen til en ny rødgrønn regjering er stor.

– De må få en ny Victor Norman, og flytte direktorater og tilsyn ut av Oslo på en brutal måte. De må bare lukke ørene for fagforeningene, sier han.

Han peker på de mellomstore byene som Molde, Skien og Steinkjer som lokalisering, ikke Bergen og Trondheim.

– Hvis regjeringen ønsker større oppslutning om politireformen, må de flytte Politidirektoratet til Tromsø, sier Aarebrot.

• Disse etatene flyttes ut fra Oslo: Her vil de bli lokalisert

– I Sverige ville Vadsø og Vardø blitt lagt ned

Jagtøyen i Melhus bruker utbyggingen av E6 i Trøndelag som et siste eksempel på at staten tar makt lokalt:

– Lokalt var det tverrpolitisk enighet fra ytterste høyre til venstre om å prioritere E6 sør for Trondheim. Så oppretter regjeringen et nytt veiselskap som overkjører dette og prioriterer E6 nord, sier hun.

Fornberg fra Sverige mener derimot Norge har vært flink til å drive en politikk som støtter landsbygda.

– I Sverige ville Vadsø og Vardø blitt lagt ned. Alt som ikke er lønnsomt blir nedlagt. Slik er det ikke her, og det er bra, sier hun.

Les under for å se hva folk på gaten i Oslo og hva folk på bygda mener om Oslo-makten: