Politikk

Det politiske oppgjøret kom i bakgrunnen. Stoltenberg mener likevel det var riktig.

Først skulle vi sørge. Så skulle vi snakke om beredskap. Deretter var Jens Stoltenbergs periode som statsminister over.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) innrømmer at debatten om høyreekstremisme havnet i bakgrunnen. Han mener likevel det var riktig å fokusere på fellesskapet og kjærlighet.
  • Anne Sofie Lid Bergvall
    Journalist

Han var landets politiske leder da det smalt i regjeringskvartalet, og leder for Arbeiderpartiet da Anders Behring Breivik begynte å skyte ungdomsorganisasjonens medlemmer.

Han var den samlende statslederen som sa vi måtte svare med kjærlighet og demokrati. Som sa det var et angrep på hele Norge.

Denne våren har AUF og flere bedt om et oppgjør blant annet med den fortellingen. Stoltenberg berømmer AUF og de overlevende for at de løfter debatten.

Han mener derimot det ble snakket om høyreekstremisme etter 22. juli, men at det nok ble overskygget av andre saker.

– Det ble jo også sagt den gangen at det var et høyreekstremt angrep, at det var et angrep på AUF og Arbeiderpartiet. At det var en som hadde forskrudde tanker om nasjonalisme og innvandring, men den diskusjonen kom noe i bakgrunnen av to viktige ting.

Beredskap kom i veien

– Først var det sjokk og sorg. Det som da fikk størst oppmerksomhet, var det umiddelbare sorgarbeidet. Så var det en lang periode da vi tok en annen veldig viktig debatt, debatten om beredskap. Den pågikk egentlig ut den stortingsperioden. Så da kom de politiske sidene mer i bakgrunnen, sier Stoltenberg.

Han mener likevel at historien han formidlet den gang, var riktig.

– Så er det ikke sånn at det enten var et angrep på AUF og Arbeiderpartiet, som det var, eller på Norge. Det var et angrep på en politisk bevegelse. Derfor var det et angrep på demokratiet vårt og derfor hele Norge.

Han sier også at han har notert seg at lederen for 22. juli-kommisjonen, Alexandra Bech Gjørv, sier de kanskje burde ha sett på de politiske dimensjonene ved angrepet.

Stoltenberg ledet regjeringen som ga kommisjonen dens mandat.

  • Hør podkast-dokumentaren Noen å hate. Ti år etter 22. juli tar vi deg med inn i en internettkultur der terroristens tankegods fortsatt lever:

Oppgjøret som skulle komme senere

I månedene etter terrorangrepet var det flere i partiet som ønsket å løfte diskusjonen om ideologien bak terrorangrepet, blant andre daværende partisekretær Raymond Johansen og leder av AUF, Eskil Pedersen.

Ifølge Hallvard Notaker, forfatteren av «Arbeiderpartiet og 22. juli», ønsket de å snakke høyere om sammenhengen mellom høyrepopulisme og fremveksten av høyreekstrem ideologi.

Men partiledelsen satte ned foten. Oppgjøret skulle komme senere. Først skulle vi samles.

Ifølge Stoltenberg stemmer Notakers beskrivelser av avveiningene ledelsen gjorde.

– Vi diskuterte dette løpende i ledelsen, og vi var enig om hovedbudskapet. At vi måtte ta avstand fra ekstremisme, at vi skulle stå samlet som nasjon, slå ring om demokratiet, sier han.

I mellomtiden skulle partiet håndtere den knusende konklusjonen fra 22. juli-kommisjonen: Angrepet kunne vært avverget. Beredskapen var for dårlig.

Åtte år uten oppgjør

Da debatten om beredskap var ferdig, hadde tiden rent ut for Stoltenberg som statsminister. Arbeiderpartiet fikk ikke styre den neste fasen av 22. juli-etterspillet.

Erna Solberg og Høyre gikk til valg blant annet på å styrke beredskapen, og vant. Sammen med Fremskrittspartiet (Frp) styrte de landet de fire neste årene. Siden fikk Solberg fire år til som statsminister, sammen med ulike konstellasjoner av Frp, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Nå, ti år etter 22. juli, kommer oppgjøret med historiefortellingen, med det høyreekstreme tankegodset som lå til grunn for terrorangrepet, og med Frps rolle i innvandringsdebatten.

Stoltenberg vil ikke si hvorvidt det ville kommet tidligere hvis han hadde fortsatt som statsminister.

– Det er galt om jeg begynner å spekulere om hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde fortsatt i norsk politikk.

Den tidligere statsministeren vil heller ikke kommentere hvordan han mener saken ble håndtert av Solberg-regjeringene. De har styrt i åtte av de ti årene som har gått siden terroren.

– Men det er mye tid som har gått siden vi avsluttet debatten om beredskap, sier han.

Les også

Støre om hvor grensen går for hva man kan si: – Det er lov å ville ha null innvandring

Politikere har et ansvar for å si fra

Jens Stoltenberg vil heller se fremover. Han poengterer at politikere skal bruke den makten og plattformene de har til å ta til motmæle mot fordommer og mistenksomhet.

– Men også etter 22. juli snakket vi om at trollene skulle sprekke i solen. Hva tenker du om det nå?

– Ekstreme ytringer er ikke forbudt og bør heller ikke være forbudt. Men det er ikke sånn at enhver ytring er verdifull.

Han mener heller vi skal svare klart og tydelig når vi ser ekstreme ytringer som bygger oppunder fordommer og mistenksomhet.

– Det er et ansvar alle har, enten vi sitter rundt kjøkkenbordet eller deltar i den offentlige debatten. Spesielt er dette et ansvar politikere bør ta.

– Har vi tatt det ansvaret i årene etter 22. juli 2011?

– Det er noe vi må ta om og om igjen.

– Men har vi gjort det?

– Jeg tror ikke jeg skal gi en karakter på debatten sånn den har vært i åtte år mens jeg ikke har vært en aktiv del av norsk politisk debatt.

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Jens Stoltenberg
  3. Demokrati
  4. Politikk
  5. Beredskap