12 år med «snikislamisering». Listhaug mener Frp har ingenting å skamme seg over.

Frp-leder Sylvi Listhaug forsvarer begrepet hennes forgjenger lanserte.

– Vi i Frp er forskjellen på Norge og Sverige, sier Sylvi Listhaug. Hun ser ingen grunn til å beklage det omstridte begrepet.

  • Odd Inge Aas
    Odd Inge Aas
    Journalist

– Dette er en gammel debatt, som jeg tror vi er ferdige med for lengst, sa Erna Solberg 18. september 2013.

Åtte år senere er det lett å konkludere med at hun tok veldig feil. Ved inngangen til en ny valgkamp, er Frps omstridte begrep snikislamisering her igjen.

Det er nå 12 år siden Siv Jensen brukte det i en tale til Frps landsstyre. I sommer ble det aktualisert i forbindelse med tiårsmarkeringen for terrorangrepene 22. juli.

Politikere fra både Arbeiderpartiet og Høyre har tatt avstand. De viser til at ordet først oppsto i muslimfiendtlige konspirasjonsteorier.

Tanken om at muslimer prøver å ta over styringen i Europa, er en kjerne i konspirasjonsteorier på ytre høyre (Eurabia-teoriene).

– Vi snakker ikke om Eurabia-teorier når vi snakker om snikislamisering, slik de andre partiene prøver å fremstille det. Vi snakker om særkrav, her fra muslimer, sier Listhaug.

Hun ser ingen grunn til selvransakelse.

– Vi har ingenting å skamme oss over. Vi i Frp er forskjellen på Norge og Sverige. Vi har sparket de andre på leggen. Vi har tvunget dem til å stramme inn i innvandringspolitikken.

Erna Solberg traff ikke helt med spådommen om snikislamisering i september 2013.

Tajik fikk hatbrev

Ap-nestleder Hadia Tajik sa på Dagsnytt 18 onsdag at hun første gang hørte «snikislamisering» lenge før Siv Jensen brukte det.

– Første gangen var i hatbrevene jeg pleide å motta da jeg var ung politisk rådgiver i regjeringen. Det handlet om at man ikke kunne stole på sånne som meg. Muslimer i Norge som har offentlige verv, var svikere fra innsiden, sa Tajik om brevene.

Hun sa at begrepet snikislamisering er kjent og etablert konspirasjonsteori i høyreekstreme miljøer.

– Så løftet Frps leder begrepet inn i den offentlige debatten, som om det er en slags politisk analyse. Nå sitter Listhaug og gir en helt ny fortelling om hva dette ordet egentlig er og hva det handler om, sa Tajik.

Legitimerer konspirasjoner?

Listhaug mener ordet handler om særkrav fra muslimer. Hun viser for eksempel til krav som er fremsatt om kjønnsdelt svømmeundervisning, og at regjeringen tillot hijab på passfoto mot politiets ønske.

– Men er du enig i at tanken om at muslimer prøver å ta over Europa er sentralt i konspirasjonsteorier på ytre høyre?

– Vi sier at det ikke stemmer, de aller fleste muslimer er fredelige folk. Men det finnes ekstremister. Derfor ønsker vi en mye tøffere terrorlovgivning, sier Listhaug.

– Er du enig i at dette begrepet først og fremst ble brukt i konspirasjonsteorier før Siv Jensen brukte det?

– Jeg registrerer at pressen og politiske motstandere er opptatt av å legge en mening i begrepet som Frp aldri har sagt.

– Er det ikke farlig å ta ord fra konspirasjonsteorier, ta dem inn i en annen sammenheng og gi dem nytt innhold? Står dere ikke i fare for å legitimere konspirasjonsteorien for noen ved å gjøre det?

– Nei, jeg er ikke enig i det. Vi legger ikke de tingene i det. Dere må høre på hva vi sier og gjengi det i pressen, i stedet for å linke oss til noe annet.

– Ikke kommenter!

Solbergs spådom i 2013 kom på en pressekonferanse for de fire partilederne på borgerlig side. De hadde akkurat vunnet valget og sonderte mulighetene for samarbeid i regjering.

Frp hadde dagen før sett seg nødt til å invitere internasjonale journalister til en pressekonferanse. I utlandet skapte valgseieren overskrifter. Flere omtalte Frp som høyrepopulister og som Anders Behring Breiviks tidligere parti.

Ledelsen ble spurt om begrepet snikislamisering.

– Når vi ser hvordan ordet er blitt brukt etterpå, ser vi at det var et dårlig ord å bruke, sa nestleder Ketil Solvik-Olsen.

Siv Jensen nektet imidlertid å ta selvkritikk.

Det var dette Erna Solberg ble konfrontert med dagen etter. Seansen huskes best for at Siv Jensen hvisket «ikke kommenter» til Solberg. Høyre-lederen adlød ordren og avfeide det hele som en gammel debatt.

Siv Jensen i 2009.

Var bekymret i 2009

– Virkeligheten er at man nå er i ferd med å tillate en form for snikislamisering av dette samfunnet, og det må vi sette en stopper for, sa Jensen i talen til landsstyret i 2009.

Det ble oppstandelse. Erna Solberg sa den gang at hun var bekymret for Frps uttalelser om islam.

De borgerlige partiene fant aldri sammen før valget samme høst og gikk på et nederlag. De neste årene ble samarbeidet bedre, selv om Jensen forsvarte begrepet snikislamisering før lokalvalget i 2011.

– Må snakke alvorlig med Frp

Da uttalelsen ble hentet frem i 2013, skapte den problemer i regjeringssonderingene. Solvik-Olsens innrømmelse kom i skyggen av andre Frp-eres forsvar av ordet.

– Vi må snakke alvorlig med Frp om dette, sa KrFs Geir Bekkevold.

KrF og Venstre endte til slutt på utsiden av regjeringen.

En NTB-gjennomgang viser at Carl I. Hagen hentet det frem igjen i 2015.

Fire år senere ble Norge rammet av et nytt høyreekstremt terrorangrep. Begrepet ble nok en gang gjenstand for debatt.

Siv Jensen gikk nok en gang i forsvarsposisjon. Nå er altså debatten her igjen. Listhaug mener de andre partiene vil unngå innvandringsdebatten med Frp.

– De diskuterer ord og retorikk for å slippe å diskutere det som er saken. Der har de innmari dårlige svar.

PS: Erna Solberg har de siste årene flere ganger tatt avstand fra begrepet snikislamisering.

– Jeg har sagt at snikislamisering er et veldig dårlig uttrykk, for det finnes ikke, sa hun senest til VG denne uken.

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021