Dette er lekkasjene fra statsbudsjettet så langt

Aldri vært tøffere tak enn nå, advarer statsministeren. Dette vet vi om det varslede krisebudsjettet.

Både Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre har kommet med advarsler om et stramt budsjett i forkant av fremleggelsen.

Forventningene til et statsbudsjett har kanskje aldri vært lavere. Regjeringen har siden i sommer messet om hvor stramt det blir. At det er et budsjett helt utenom det vanlige.

Krise på krise har skyllet over regjeringen. Strømkrise, krig og inflasjon preger budsjettet som foreslås av regjeringen. Det blir stramt og det blir nok bråk, har vært beskjeden fra Jonas Gahr Støre.

– Jeg har vært med i regjering og Stortinget i 20 år. Og det er ikke tatt tøffere tak enn vi må gjøre nå. Det er ikke fordi det er spesielt trivelig, men fordi vi mener det er riktig og nødvendig. Og da må vi stole på det, sier statsministeren til NTB.

Dette er lekkasjene

Selv om budsjettdagen er torsdag, har en del - men betydelig mindre enn vanlig - piplet ut fra regjeringen.

  • Regjeringen selv kunne for to uker siden fortelle om sitt nye forslag til grunnrenteskatt for havbruksnæringen. I tillegg vil de øke grunnrentebeskatningen og innføre en høyprisavgift for kraftprodusenter. I alt vil dette øke skatteinntektene med 33 milliarder kroner årlig.
  • Aftenposten har fått bekreftet at regjeringen skrur opp både skatten på aksjeutbytte, skatten på formue og inntektsskatten for dem som tjener over 750.000 kroner.
  • Aftenposten har omtalt at Folkehelseinstituttet må forberede seg på kutt. Det er anslått at nærmere 250 stillinger kan forsvinne. Det kommer på toppen av et solid kutt tidligere i år.
  • Regjeringen innfører en sekspunktsplan for strømsparing. På listen er blant annet 1,1 milliarder kroner til Enova som skal brukes til strømsparing i norske hjem, skriver NRK.
  • Regjeringen foreslår at utenlandsstudenter skal betale for utdanningen i Norge ifølge NRK. Ifølge tidligere anslag koster utenlandsstudentene om lag 3,5 milliarder kroner i året.
  • Regjeringen vil foreslå kutt i dieselavgiften på i alt 1,3 milliarder kroner i statsbudsjettet, opplyser finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til Dagbladet. Det er grunnavgiften på diesel som blir kuttet med 80 prosent, som stort sett vil påvirke anleggsankringen.
  • Fastlegeordningen skal styrkes ved å bruke 690 millioner kroner. 480 millioner skal styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år, 200 millioner kroner skal sikre den såkalte alis-ordningen, og 10 millioner kroner går til infrastruktur for forskning på allmennmedisin. Dette sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til VG.
  • Bistand står også på kuttlisten til regjeringen, ifølge Vårt Land. Målet om å gi en prosent av nasjonalinntekten i bistand ryker trolig på grunn av store olje- og gassinntekter.
  • Regjeringen lovet å doble fagforeningsfradraget da den tiltrådte. Det løftet innfris i budjettforslaget. Da øker fradraget til 7700 kroner. I fjor økte fradraget fra 3800 kroner til 5500 kroner. Dagbladet meldte dette først, men Aftenposten har fått bekreftet opplysningene.
  • Samferdselsministeren varslet i Aftenposten flere utsettelser av veiprosjekter. E134 Oslofjordforbindelsen, E134 Røldal–Seljestad i Vestland, E6 Megården–Mørsvikbotn i Nordland og E16 Hylland–Slæen i Vestland er blant dem som kan stå i fare. Påbegynte prosjekter vil ikke bli utsatt eller kuttet, deriblant den omstridte utbyggingen av E18 vestover.
  • Det er satt av 96 millioner kroner ekstra til sportsutstyr og fritidsaktiviteter for barn og unge, ifølge VG.
  • Selv om kulturminister Anette Trettebergstuen (A) har varslet at mye av Hurdalsplattformen blir skjøvet på, kommer det likevel en økning i støtten til skeive organisasjoner. Den foreslås økt med 15 millioner kroner, nær en dobling fra 2022, skriver NRK.
  • Regjeringen vil gjøre barnehage helt gratis for alle som bor i Finnmark og Nord-Troms, ifølge kilder til NRK. Målet er å gjøre regionen mer attraktiv å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i.
  • Regjeringen har satt av omtrent 900 millioner kroner på flere tiltak for å hjelpe unge inn i arbeid eller utdanning og på å styrke tilbudet for psykisk helse, skriver NRK. 300 millioner av disse skal brukes på ekstra tiltak innenfor rus og psykiatri, mens 150 millioner skal gå til lavterskeltilbud i kommunene.