75 barnehager hadde spesielt høyt sykefravær. IA-prosjekt fikk fraværet ned under gjennomsnittet.
75 barnehager med høyt sykefravær ble blinket ut. Etter to år sank sykefraværet med 6,5 prosent og ble lavere enn landssnittet for barnehager.
Det viser ferske tall fra Nav. Det legemeldte sykefraværet i norske barnehager, som omfatter 108.000 ansatte, er på totalt 8,0 prosent. Dette er 63 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle sysselsatte. 88 prosent av de ansatte i barnehagene er kvinner.
Partene i arbeidslivet har forsøkt å få ned sykefraværet helt siden Inkluderende ArbeidslivInkluderende ArbeidslivIA-avtalen «skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall". Det er formulert to nasjonale mål:Sykefraværsprosenten skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Med frafall menes personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær. (IA) startet i 2001.
Det har vært en begrenset suksess.
Mens privat næringsliv har redusert sitt sykefravær, har sykefraværet i kommunal sektor økt fra 8,4 prosent i 2001 til 9,6 prosent i 2017.
I 2018 utgjorde sykefraværet i barnehager om lag 1.434.000 tapte dagsverk. I 2019 ble IA-partene enige om å ta nye grep: Det ble laget skreddersydde opplegg for syv bransjer som bygg og anlegg, leverandørindustrien og barnehagene.
De deltagende barnehagene, både offentlige og private, hadde 10–17 prosent høyere legemeldt sykefravær enn gjennomsnittet for barnehager i perioden 2015 til 2017. I perioden 2019–2020 igjen var forskjellen henholdsvis 7,1 og 6,9 prosent. I 2021 var forskjellen i sykefravær 2 prosent.
Så skjer det en oppsiktsvekkende endring:
I 2022 har barnehagene som er med i prosjektet for første gang lavere legemeldt sykefravær (8,9 prosent) enn barnehager generelt (9,5 prosent).
«Barnehagene i prosjektet kan altså vise til 6,5 prosent lavere sykefravær enn landssnittet for barnehager. Forskjellen er så stor at den må regnes som signifikant, altså at den ikke skyldes tilfeldigheter». Slik konkluderer prosjektgruppen.
– Små justeringer
Prosjektleder Rakel Malene Solbu i IA-bransjeprogram sier at det ikke er «store revolusjonerende funn, men små justeringer i hverdagen» som ligger bak.
– Det dreier seg ikke om én ting. Vi har hatt fokus på at endringene må være en del av den daglig drift. Små justeringer i hverdagen som blir varige endringer.
– Vi har jobbet med det arbeidsrelaterte sykefraværet. Det er ikke alt sykefravær man kan forebygge, sier hun.
Prosjektet utformet tiltak under tre områder:
- En bra dag på jobb (forebyggende arbeidsmiljø)
- HMSHMSHelse, miljø og sikkerhet og helsefremmende arbeid
- Tidlig inn (tilrettelegging, oppfølging og
tillit)
Prosjektet har fokusert på at verneombud og tillitsvalgte skal ta medansvar selv om leder har hovedansvaret for arbeidsmiljøet.
– Vi er opptatt av potensialet i dette samarbeidet og sammenhengen mellom godt arbeidsmiljøarbeid og kvaliteten i tjenesten. De må jobbe med de tingene de får gjort noe med, sier hun.
Rutiner og verktøy
– Det høres enkelt og fornuftig ut: Hvorfor er det ikke gjort før?
– Det er ulike grunner. Mange jobber godt allerede, men det er kanskje nytt at HMS- og partsgruppene har tatt så stort ansvar. Det kan også være at HMS- og arbeidsmiljøarbeid ikke har fått så mye plass i hverdagen.
– Man har ikke hatt tid og mulighet til å jobbe med det systematisk og langsiktig. Vi har hjulpet dem med rutiner, verktøy og kommunikasjonen. Men jobben må de gjøre selv. De må selv sette seg mål og tiltak og arbeidet må stå seg uavhengig av omgangssyke eller om verneombudet eller andre slutter, svarer hun.
Fagsjef i Unio arbeidsliv, Henrik Dahle, sier at det er «svært positivt at sykefraværet ser ut til å gå ned i barnehager i prosjektet».
– Nå ser vi at det å spisse innsatsen mot bransjer kan gi bærekraftige resultater over tid. Arbeidsmetoden skal i løpet av de neste årene rulles ut til langt flere barnehager, sier han.
Koster 60 milliarder
Sykelønnen har en årlig kostnad på rundt 60 milliarder kroner. NHO skriver på hjemmesiden at «til tross for god folkehelse i den norske befolkningen, og i hovedsak gode og sunne arbeidsplasser, har vi et høyt sykefravær sammenlignet med andre land.
Ifølge sykefraværstall fra Eurostat er sykefraværet i Norge dobbelt så høyt som i Finland og Danmark. Det er også betydelig høyere enn i Sverige og Tyskland».
Proba samfunnsanalyse peker ifølge NHO på sykelønnsordningen som hovedforklaringen til det høye sykefraværsnivået. Mens arbeidstagere i andre land med sosialforsikring blir belastet med en egenandel i form av begrenset lønnskompensasjon og/eller karensdager under sykefravær, får norske arbeidstagere full lønn opp til 6 G fra første sykefraværsdag og i inntil ett år.
I 2019 foreslå sysselsettingsutvalget at lønn under sykdom reduseres til 80 prosent for de som har vært syke i mer enn 6 måneder.
– LO går kraftig imot ethvert kutt i sykelønnsordningen og andre trygdeordninger. Det løser ikke de virkelige utfordringene med å få folk i jobb, men fratar kun svake grupper inntekt, kommenterte LOs daværende nestleder Peggy Hessen Følsvik den gangen.
