1. desember 2015 var en historisk dato:

Da konkluderte International Organisation of Migration med at antallet asylsøkere som hadde kommet til Europa enten sjøveien eller landeveien i løpet av året var passert én million mennesker.

Torsdag presenterte Utlendingsdirektoratet (UDI) sin statistikk for hvor mange mennesker som har søkt asyl i Norge i hele 2015. Her er ni grafer som forklarer hvorfor fjoråret skriver seg inn i historiebøkene:

Siste nytt:

1. Ny norsk asylrekord

De ferske tallene fra UDI viser at 31145 personer søkte om beskyttelse i Norge i løpet av fjoråret:

Etter stabile asyltall på pluss/minus 10 000 personer de fire foregående årene, er altså antallet asylsøkere i 2015 tredoblet.

Les også om den nye grensekontrollen som er innført denne uken:

2. Flest kom fra Syria

Det var klart flest syrere som kom til Norge i 2015, men også antallet afghanere økte kraftig sammenlignet med årene før:

Tallene er oppdatert til og med november. I gruppen «statsløse» finner vi stort sett palestinere.

Mønsteret er omtrent det samme om man ser på nasjonaliteten til asylsøkere som er kommet til resten av Europa: Syria ligger øverst, Afghanistan på andre plass og Irak på tredje plass også her.

3. Kraftig økning i mindreårige asylsøkere

Gruppen som økte aller sterkest var de enslige, mindreårige asylsøkerne. Over fire ganger så mange under 18 år kom til Norge uten foresatte sammenlignet med året før:

4. Flest menn kommer til Norge

Statistikken viser at det er mer enn tre ganger så mange menn som kvinner som søkte om beskyttelse i Norge i løpet av fjoråret:

Få med deg Facebook-innlegget som tok av i romjulen:

5. Nesten bare unge menn blant de enslige mindreårige

Det er klart flere menn enn kvinner blant de voksne asylsøkerne som kommer til Norge.

Andelen menn trekkes også opp av at det er nesten bare menn blant de enslige mindreårige asylsøkerne som kommer til Norge.

I statistikken finner vi dem igjen i gruppen 11 til 17 år:

6. Norske asylmottak fylles opp

Den store økningen i flyktningtilstrømningen har ført til økt press på norske asylmottak.

Ved slutten av 2015 bodde over dobbelt så mange personer i norske mottak som ved utgangen av 2014.

Dette til tross for at 11 000 personer som har fått innvilget asyl er blitt bosatt i norske kommuner — noe som er ny norsk rekord og så vidt over den gamle rekorden fra Bosnia-krisen i 1994.

Fikk du med deg statsministerens budskap om «hverdagsintegrering» i årets nyttårstale?

7. Tyskland tok imot flest

Sammenlignet med Tysklands asyltall blir antallet norske asylsøkere lite:

Det er verdt å merke seg at de ulike EU— og EØS-landene har ulik rapporteringspraksis, og at dette gjør tallene unøyaktige.

Mange land hadde sin siste rapportering til Eurostat i september, mens blant annet de norske tallene er oppdatert til og med november.

Tallene for Tyskland er oppdatert til og med oktober og vil øke kraftig når Eurostats statistikk for hele året foreligger.

Bare i oktober tok Tyskland ifølge sine egne tall imot 206.101personer, og årstallet ligger an til å ende på rundt én million asylsøkere når alle er registrert.

Også Sverige mangler rapportering for årets to siste måneder i Eurostat-basen.

8. Om man justerer for folketall, topper Ungarn

Om man tar hensyn til landenes befolkningsstørrelse endrer topplasseringen på asyllisten seg.

Aftenposten har tatt utgangspunkt i Eurostats siste månedsrapportering og regnet ut hvor mange asylsøkere hvert enkelt land har tatt i mot per million innbyggere.

Ungarn med sin befolkning på knappe ti millioner og 176 900 asylsøkere registrert ved utgangen av november topper listen klart:

Også Norge havner høyt oppe på listen over land som har tatt imot mange flyktninger justert for antall innbyggere i landet.

Som ved den forrige grafen er det verdt å merke seg at det er heftet stor usikkerhet til tallene fordi landene har ulik rapporteringsrutiner.

De store asyllandene Sverige og Tyskland har bare oppdatert sine tall til og med oktober, og vil trolig klatre også på denne listen når årstallene er klare.

Les også:

9. Ny rekord i antall døde

Helt til slutt en dyster graf som forteller litt om dem som aldri nådde fram til Europa: 3,771 personer døde da de forsøkte å krysse Middelhavet.

Dette er ny rekord og en økning på 492 dødsfall sammenlignet med året før.

Klart flest døde da de forsøkte å krysse den sentrale middelhavsruten fra Nord-Afrika over til Italia. Den nest mest dødlige strekningen var den østlige ruten over Hellas.

Kilder: Utlendingsdirektoratet (UDI), Integrerings— og mangfoldsdirektoratet (IMDI), Eurostat, International Organisation for Migration, BBC, NTB.