Politikk

Barnefamiliene får 90 milliarder i året. Nå settes pengene under lupen

Morten Lund Hoffmann her med døtrene Ingri (2), Martine (7) og Nora (5) Dahl Hoffmann er glad for det offentliges satsing på barnefamilier.

Både de politiske partiene og et offentlig utvalg vurderer alternativ bruk av milliardbeløp til ulike tiltak for barnefamilier.

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

– Vi kan gjerne få mer inntektsgradering av alt, både av barnetrygd og oppholdsbetaling i barnehage og SFO, mener trebarnsfar Morten Lund Hoffmann.

90 milliarder kroner. Så mye bruker stat og kommune på alt fra å sponse barnehage og SFO til barnetrygd, kontantstøtte, støtte til enslige forsørgere og en rekke andre tiltak som kommer barnefamiliene til gode.

Men brukes pengene riktig? Den debatten tas nå grundigere enn før i de fleste partier.

Årsaken er bl.a. at Barne— og likestillingsdepartementet har nedsatt et utvalg som går gjennom alle ordningene. Det er tyve år siden sist det ble invitert til en så omfattende debatt om tiltak rettet mot barnefamilier.

Trebarnsfaren ønsker bedre faglig tilbud på SFO

Lund Hoffmann er glad for at det brukes store beløp på barnefamilier. Aftenposten treffer ham i Asker idet han henter døtrene Nora (5) og Ingri (2) i barnehagen og Martine (7) på SFO. Han synes det er en god idé om politikerne i større grad tar hensyn til familienes inntekt når de avgjør prisen på oppholdsbetalingen for slike tilbud.

— Alle barn bør få mulighet til å gå på SFO, sier han og antyder at ordningen i dag er for dyr for noen. Samtidig ser han gjerne at politikerne satser på et bedre faglig tilbud i ordningen, bl.a. annet leksehjelp.

Endringer i barnetrygden joker i kabalen

Høyre drar for alvor i gang debatten om pengebruken på barnefamiliene på partiets landsmøte denne helgen.

Tina Bru leder Høyres likestillingsutvalg og er foreslått som ny leder av Høyres kvinneforum. Hun sitter også i partiets programkomite der hun vil kjempe for store endringer i Høyres familiepolitikk.

— Kampen kommer til å stå om barnetrygden, sier stortingsrepresentant Tina Bru, som leder Høyres likestillingsutvalg. Hun har lagt frem forslag til drastiske endringer: Utfasing av barnetrygd, kontantstøtte, overgangsstønad og skattefradrag for utgifter til pass og stell av barn er noen av dem.

Til tross for at Bru foreslår å fjerne ordninger som til sammen utgjør over 20 milliarder kroner og kanalisere pengene på en annen måte, opplyser hun at forslagene er godt mottatt i Høyre.

Ønsker en vridning i pengebruk

Hensikten er bl.a. å få mer penger å bruke på utvalgte grupper: lavtlønnede og studenter med barn i barnehage og SFO og foreldre som får barn før de har opptjent rett til foreldrepenger.

Høyres likestillingsutvalg fremmer ikke bare forslag som fremmer likestillingen, men også forslag som kan bidra til høyere yrkesdeltagelse og å få kvinner til å få barn tidligere.

Forslag om å fase ut kontantutbetalinger vil også føre til mindre eksport av ytelser til andre land: Både kontantstøtte og barnetrygd kan eksporteres til andre EØS-land.

– Jeg tror det er realistisk å få til en omlegging. Men det blir vanskelig hvis man freder barnetrygden i sin nåværende form, sier Tina Bru som, påtroppende leder av Høyres kvinneforum og medlem av Høyres programkomité.

Også stortingsrepresentant og skolepolitiker Kristin Vinje i Høyre har fremmet tilsvarende forslag.

Les også

Høyre-topp: Vrak barnetrygden – gjør barnehagen gratis for alle

Debatt om barnetrygd i flere partier

En arbeidsgruppe i Venstre har også fremmet en rekke forslag til endringer i dokumentet «Barn, unge og oppvekst». Det samme har Aps familieutvalg: «Frihet til å være familie», samt en arbeidsgruppe i SV: " Ut av tidsklemma". Andre partier har så langt ikke lagt frem noe tilsvarende, men KrF har lagt frem første utkast til nytt program.

Noen trekk peker seg ut: Flere partier enn tidligere drøfter store endringer i barnetrygden. Kontantstøttemotstandere i Ap og SV kan få støtte i Høyre og Venstre. Og flere tar til orde for ulike varianter av en SFO-reform.

Les om hvorfor

Les også

Se- og Hør-redaktør Ellen Arnstad vil få barnetrygd til hun fyller 64 år

OPT_052A7265m_doc6p6euadvf2r1m83khzy_doc6p6hg2meh8mtye18118-jwORidxL6f.jpg

Er barnetrygden målrettet nok?

Innen utgangen av året skal det offentlige utvalget Regjeringen har satt ned gå gjennom alle former for direkte og indirekte støtte til barnefamilier.

Utvalget, som ledes av professor i sosiologi, Anne Lise Ellingsæter, har fått presisert av statsråd Solveig Horne (Frp) at barnetrygden skal vurderes spesielt. Da utvalget ble nedsatt i juni i fjor uttalte Horne til Aftenposten at «det er på tide å se på om barnetrygden er målrettet nok eller om det er andre måter vi kan sikre familiene bedre.»

Her kan du lese barne— og likestillingsministerens uttalelser om barnetrygd og utvalget hun har satt ned :

Les også

Horne vil ha debatt om barnetrygdens fremtid

15 milliarder går til barnetrygd

I dag gis det 970 kroner måneden i barnetrygd til alle barn under 18 år. Enslige forsørgere kan få mer (utvidet barnetrygd og småbarnstillegg). Barnetrygden kan eksporteres til andre EØS-land.

Her ser du noen av forslagene til endringer som nå er lansert:

  • Høyres likestillingsutvalg: Foreslår å fjerne hele barnetrygden. Tilsvarende forslag har også kommet fra H-politiker Kristin Vinje, som leder et partiutvalg som skal foreslå hvordan Høyres kunnskapspolitikk skal fornyes i partiprogrammet i 2017.
  • Venstres oppvekstutvalg : Støtten skal variere ut ifra husstandens inntekt (differensieres). Lavinntektsfamilier skal få full utbetaling. Men total pott til barnetrygd skal reduseres. Noen av pengene skal brukes på andre tiltak som kommer alle barn til gode.
  • KrFs programkomité: Vil beholde ordningen, men øke summen betydelig og skattlegge den. Hensikten er at de med lave inntekter og lav skatteprosent skal sitte igjen med mer enn i dag, mens de med høy inntekt skal få noe mindre totalt sett.
  • Ap familieutvalg: Fremmer ingen forslag om å røre barnetrygden. Men partiets helseutvalg foreslo i fjor å redusere barnetrygden med 350 kroner måneden for å finansiere skolemåltid. Flertallet sa da nei til et slikt grep.
    Ønsker du mer detaljerte opplysniger om hvilke andre forslag som er lansert når det gjelder kontantstøtte, foreldrepermisjon og skolefritidsordningen, kan du finne en rekke konkrete forslag ved å klikke deg videre her.

90 milliardene går til ulike tiltak.

Støtte til barnehager, foreldrepenger og barnetrygd er de største enkeltpostene i det offentlig regnskapet over utgifter til barnefamilier.

Les også

  1. Horne vil kutte rett til barnetrygd utenfor Norge

  2. Barnetrygden på stedet hvil siden 1996

  3. Horne mener likestillingspessimistene tok grundig feil

Les mer om

  1. Politikk
  2. Likestilling
  3. Barn og unge