Politikk

Frp mister velgere. Det kan bidra til ytterligere budsjetttrøbbel

Frps oppslutning synker. Det gjør det «enda viktigere» for Frp å få gjennom bilpakken sin i budsjettforhandlingene, sier partiets finanspolitiske talsmann.

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Mens Frp sitter i forhandlinger om neste års statsbudsjett, viser siste partibarometer fra Respons at partiet synker i oppslutning.

Etter å ha fått en oppsving da asylsøkerne strømmet over grensene i fjor høst, opplever Frp nå en jevn nedgang på meningsmålingene.

Tilbakegangen på 1,6 prosent fra oktober til november på Aftenpostens partibarometer er ikke større enn at den er innenfor feilmarginene, men ser utviklingen over noe tid, peker pilen i feil retning for Siv Jensen og co.

Et gjennomsnitt av målingene fra alle de norske instituttene, utarbeidet av valgforsker Bernt Aardal, viser at Frp har gått ned fra 17,5 prosent i februar til 13,5 i november.

Og Respons novembermåling for Aftenposten viser at Frps stortingsgruppe ville ha skrumpet inn fra 28 til 21 om målingen var et valgresultat.

Har en indirekte påvirkning på forhandlingene

Selv om Frps finanspolitiske talsmann i utgangspunktet gir uttrykk for at meningsmålinger ikke har «noen direkte effekt» på de pågående budsjettforhandlingene, innrømmer Hans Andreas Limi (Frp) at de likevel kan påvirke dem.

Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi.

– Det er klart at det vil alltid ha en indirekte effekt. Men det er ikke slik at vi endrer forhandlingsstrategi på basis av en enkelt måling, sier han.

Må stå ved det Regjeringen har lovet

På spørsmål om synkende målinger kan føre til at det blir enda viktigere for Frp ikke å gi etter i krav om f.eks. økte drivstoffavgifter, svarer han slik:

– Jo, der er vi er helt tydelige. På drivstoff har vi ikke noe å gi. Der har vi gitt det vi har å gå på, sier han.

Limi presiserer at det er viktig for Frp også å få gjennom resten av pakken (bl.a. rabatt på bompenger og lavere årsavgift.) for å kunne stå ved det Regjeringen har lovet bilistene: nettolettelser.

– Det blir jo blir enda viktigere når vi ser denne utviklingen, sier han og sikter til meningsmålingen.

Ut over det mener han Frp må synliggjøre sin primære politikk og «få gjennomslag for mest mulig av den i forhandlingene som nå pågår.»

Venstre og KrF har vært i søkelyset

Limi mener meningsmålingene ikke gir et helt entydig bilde. Han viser til at selv om Frp går tilbake på en del, finnes det også noen målinger der Frp har gått frem.

Og han spår mer positive utslag på målingene når Frp får rettet oppmerksomheten mer utover og ikke har like sterkt internt fokus som partiet har i forhandlinger.

KrF og Venstre går begge litt frem på målingen. Limi, som tidligere er generalsekretær i Frp og er vant til å kommentere meningsmålinger, tror det skyldes økt synlighet for partiene fordi de nylig har lagt frem sine alternative budsjetter.

Meningsmålingen fra Respons er tatt opp i tidsrommet 7.–9. november. Av 1000 intervjuede har 77 prosent svar om partipreferanse. Følgende spørsmål er stilt: Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?»

Taper blant kvinner og i store kommuner

Bakgrunnstallene på meningsmålingen viser at Frp har lavere oppslutning i kommuner med innbyggere over 50.000 og blant kvinner enn partiet har generelt.

  • 13 prosent av landets menn sier de ville stemt Frp hvis det var stortingsvalg i morgen.
  • 6 prosent av landets kvinner sier det samme.

Ap mest tilbake, men Jensen og Solberg mister flertallet

Frps synkende oppslutning er med på å bidra til at de fire borgerlige partiene ikke lenger har flertall på Aftenpostens partibarometer for november.

Selv om Ap er det partiet på målingen som har størst tilbakegang, kan Ap-leder Jonas Gahr Støre glede seg over at han kunne ha overtatt regjeringsmakten med et valgresultat i tråd med målingen.

Eneste skår i gleden er at han ville fått både MDG og Rødt på vippen – om han ikke fikk støtte fra KrF.

Uansett konstellasjoner på rødgrønn side, viser målingen at Høyre, Frp, Venstre og KrF har tilsammen 84 mandater – ett for lite til å sikre seg flertall.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Siv Jensen
  2. Høyre (H)
  3. Fremskrittspartiet (Frp)
  4. Arbeiderpartiet (Ap)
  5. Senterpartiet (Sp)
  6. Kristelig Folkeparti (KrF)
  7. Sosialistisk Venstreparti (SV)