Politikk

Frykter fylkesdelingene lammer utviklingen av fylkene

Leder i fylkesordførerkollegiet, Siv Henriette Jacobsen (Ap), er redd for at en brottsjø av fylkesoppløsninger vil stjele all oppmerksomhet i Kommunaldepartementet i lang tid fremover.

Siv Henriette Jacobsen roper et varsku. Hun frykter at oppløsningen av Viken og andre fylker stanser planlagt oppgaveoverføring og videreutvikling av de andre fylkene.
  • Robert Gjerde
    Journalist
Nyhetsbrev Få Kjetil B. Alstadheims perspektiv rett i innboksen hver uke.

Hun advarer mot at oppløsningen av Viken og andre fylker skal stanse planlagt oppgaveoverføring og videreutvikling av de andre fylkene.

– Vi kan ikke ha noe hvileskjær nå, sier Jacobsen. Hun er også er fylkesrådsleder i Viken som trolig blir oppløst når fylkestinget i Viken samles 24. februar.

I Hurdalsplattformen lovet regjeringen reversering av Viken og Troms og Finnmark. Samtidig åpnet man døren opp for at også andre tvangssammenslåtte fylker kunne deles opp.

Nå kan det gå mot oppløsning av fire fylker: Viken, Troms og Finnmark, Innlandet og Vestfold og Telemark. 1. januar 2024 er en ny fylkesstruktur klar.

Jacobsen minner om hva regjeringen lovet på Hurdal i fjor høst.

– Hurdalsplattformen har tydelige ambisjoner om satsing på fylkeskommunene som regionale utviklingsaktører. Nå må det snart følges opp med handling.

I Hurdalsplattformen lover regjeringen å:

  • Overføre flere oppgaver fra stat til fylke.
  • Styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler.
  • Etablere regionvekstavtaler for fylkene, etter mal av byvekstavtalene.
  • Vurdere overføring av statsforvalternes oppgaver (som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage) til fylkene.

Jacobsen frykter nå en pausing av alle disse tiltakene.

– Vi må sette i gang nå og få disse tingene vedtatt i god tid før januar 2024. Vi har bare tiden og veien nå. Vi må snarest få tilført nye oppgaver slik at fylkene kan bli et verktøy i samfunnsutviklingen. Regionvekstavtalene må senest få en oppstart våren 2022, sier hun.

– Må reparere, ikke bare reversere

En av de mest utålmodige er fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik (Ap).

– Mitt poeng er at regjeringen også må reparere regionreformen, ikke bare reversere den.

Han mener regjeringen må «innfri et ubetinget løfte» i Hurdalsplattformen om å styrke fylkenes rolle i regional- og distriktspolitikken.

Fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik

– Vi har en klar forventning om at regjeringen nå også må bruke mer politisk, administrativ og økonomisk kapital på å utvikle tjenestetilbudet til innbyggere og næringsliv gjennom fylkeskommunale virkemidler.

Han sier «direktoratifiseringen av Norge» må snus.

– Statens stadige flytting av oppgaver, myndighet og ressurser til ikke-folkevalgte regionale strukturer svekker folkestyret og skaper avstand og avmakt. Mange av beslutningene som i dag ligger hos statsforvalterne, i Direktorat og ytre etater, er rene skjønnsbeslutninger. Disse burde vært fattet i folkevalgte organ, sier han.

Han sier statsforvalterne i dag styrer store skjønnsmidler, som regjeringen raskt kan overlate til fylkeskommunene.

– Bare tilsyns og kontrolloppgaver bør fortsatt ligge hos statsforvalterne.

Sandvik sier at en slik oppgaveoverføring ble grundig utredet av Hagen-utvalget og den forrige regjeringen. Hagen-utvalget la i 2018 frem en rapport over oppgaver som kunne overføres til nye fylkene som del av regionreformen. De fleste av forslagene havnet i en skuff.

– Det trengs derfor ikke nye lange utredninger. For å komme raskt i gang kan regjeringen også bruke forsøksloven for starte med de fylkene som nå ikke er i «oppløsning».

– Regionvekstavtalene må raskt på plass

Sandvik mener regjeringen og fylkene relativt raskt kan bli enige om innholdet i regionvekstavtalene.

– Eksempler i slike avtaler kan være forpliktende utslippskutt på byggeplasser i oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner. Bygging av klimavennlige bygg. Bredbåndsutrulling med gitte krav til kapasitet og dekning innen en tidsfrist. Eller for eksempel kystfylkenes ambisjon om å utvikle og sette i drift utslippsfrie hurtigbåter innen en gitt frist.

Han sier disse eksemplene er vanskelige å realisere i dag, «fordi vi har en fragmentert stat som ikke greier å samordne virkemidlene sine».

– Fylkene kan gjøre dette. Vi kan gjennom forpliktende avtaler med staten samordne og øke effekten av pengebruken og dermed nå disse målene raskt. Vi kan forplikte oss gjennom å bruke innkjøpsmakt og vi kan koordinere et bredt regionalt partnerskap, sier Sandvik.

Gram: Vi har ikke glemt de andre fylkene

Kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) avviser at regionreformen er satt på vent.

– Glemmer du de andre fylkene, som Agder, Vestland og Trøndelag, i all oppmerksomheten om oppdelingene, Gram?

– Jeg har selv vært fylkespolitiker i mange år og er svært opptatt av fylkenes rolle. Fylkene er undervurdert. Samtidig har fylkene viktige oppgaver som regionale utviklingsaktører. Jeg er veldig opptatt av videreutvikle regionnivået. Vi leverte en rekordstor vekst på 900 millioner kroner til fylkene for inneværende år. Det vil vi følge opp.

Kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp)

– Vil regionvekstavtalene komme i 2022, slik fylkesordførerkollegiet krever?

– Vi jobber konkret med dette og skal ha dialog med kollegiet.

– Jacobsen sier det haster. Når kan regionvekstavtalene være på plass?

– Dette er et helt nytt virkemiddel. Vi må derfor bruke noe tid på det. Jeg kan ikke gi noen dato, sier Gram

Sandvik vil ha fortgang i overføring av flere oppgaver. Han ber regjeringen bruke forsøksloven for å få fortgang i en overføring av oppgaver.

– Er det aktuelt, Gram?

– Ja, det er aktuelt å gjøre det. Også dette har vi en dialog med fylkene om, sier Gram.

Les også

  1. Martin Kolberg kjempet knallhardt for at Buskerud skulle gjenoppstå. Men snart kan han bo i Akershus.

  2. Viken splittes. Flere andre kan følge etter. Rakner regionreformen?

Les mer om

  1. Regionreform
  2. Bjørn Arild Gram
  3. Hurdalsplattformen
  4. Viken
  5. Vestfold og Telemark
  6. Innlandet