Politikk

MDG og Rødt drømmer begge om et liv på vippen etter neste valg for å presse Støre

Dersom tendensene fra meningsmålingene i 2019 holder frem til valget, vil Stortinget bli tydelig rødgrønt. Det kan bli tøffere å danne flertallsregjering, og vi får flere like store partier.

Partigruppene til Rødt og De Grønne på Stortinget: Bjørnar Moxnes og Une Bastholm. Foto: Vidar Ruud

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Partileder Bjørnar Moxnes i Rødt og nasjonal talsperson Une Bastholm i MDG utgjør i dag partienes enmannsgrupper på Stortinget. De kan se tilbake på sine første to år på Løvebakken med tilfredshet.

Nettstedet Pollofpolls publiserer hver måned et gjennomsnitt av de månedlige politiske meningsmålingene i Norge. Der har Rødt og MDG ligger over sperregrensen i hele år.

Holder tendensen seg vil de kunne få rundt 10 representanter hver (MDG 10 og Rødt 9 i desember) på Stortinget etter neste valg, visere beregninger fra pollofpolls.

Det betyr betydelig mer penger i statsstøtte og et apparat av rådgivere. Men den store drømmen er å havne på vippen. Det vil si bli det partiet regjeringskoalisjonen vil eller må fri til.

– Vi er et parti som søker innflytelse og håper å havne på vippen. Det vil gi oss de beste forhandlingsmuligheter for mennesker og miljø, sier Bastholm til Aftenposten.

Moxnes medgir at en vippeposisjon der en rødgrønn regjering trenger Rødts stemmer er «best case».

– Da må Jonas Gahr Støre bestemme seg for om han vil gå til oss eller Venstre og KrF for å sikre flertall, sier han.

Men han mener at det ikke kommer til å bli en vandring i skyggenes dal om de ikke kommer på vippen.

Største endring siden 1973

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, sier at vi må tilbake til 1973-valget for å finne en lignende stor endring av det norske politiske landskapet. Den gang kom SV og Anders Langes Parti (forløperen til Frp) inn med henholdsvis 16 og fire mandater.

– Dersom valgresultatet i 2021 blir som tendensene vi nå ser, får vi et mer fragmentert politisk landskap. Vi får flere nesten like store partier. Trenden er den samme som vi ser i hele Europa. Det kan gjøre det vanskeligere å danne regjering, sier Bergh som viser til at det ligger an til solid rødgrønt flertall.

Gjennomsnittet av målinger for desember gir Ap, SV og Sp 90 mandater.

  • Måling viser: Ap-velgere slår ring om Støre

Flere folk – mer makt

– Med en gruppe på rundt 10 representanter, blir vi 10 ganger mer synlige, sier Moxnes og legger til:

– Vi kan da legge mer trykk på saker som kampen mot profitt i velferden, en bedre miljøpolitikk og bekjempe Forskjells-Norge. Det blir trave tider for Geelmuyden Kiese som skal holde kurs om hvordan norsk politikk endres med et sterkt Rødt på vippen, sier han.

– MDG over sperregrensen i neste stortingsvalg vil bety en helt ny klima- og miljøpolitikk i Norge, slår Bastholm fast, uansett om de kommer på vippen eller ikke.

– Det betyr grønne representanter i komiteene som jobber med næringspolitikk, samferdsel og landbruk. Da vil vi vise hvordan man kutter utslipp i alle disse sektorene, i stedet for at klima og miljø skal behandles som en isolert sak avkoblet fra der kuttene må tas, forklarer hun.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er årets vinner på meningsmålingene. Foto: Vidar Ruud

Sprekker Sp-boblen?

Sp har vært suksesspartiet i 2019 med et brakvalg i norske kommuner og en nær dobling på målingene.

– Vil Sps oppslutning vare til evig tid?

– Neppe til evig tid, men den vil holde seg så lenge regjeringen Solberg sitter, sier Bergh.

– Kan Sps fremgang forklares med at de tar opp i seg de samme populistiske strømninger som en ser i andre land?

– Nei, dette er mer norsk. Sp er den tydeligste motstemmen til det mange oppfatter som sentraliseringspolitikk fra regjeringen. De tar opp i seg denne motsetningen mellom sentrum og periferi som er viktig i norsk politikk, men dette er situasjonsbetinget. Det vil nok vare så lenge regjeringen Solberg sitter, tror valgforskeren.

Bergh viser til at det er en internasjonal trend at ungdommen trekker mot det rødgrønne.

SV ligger over 2017 nivå, men har ligget på samme nivå i hele 2019. Det har fått en tydeligere konkurrent på venstresiden og et tydeligere miljøparti, som forsyner seg av potensielle SV-velgere.

Venstre-leder Trine Skei Grande er på valg til våren, hun har ledet Venstre siden 2010. Kjell Ingolf Ropstad overtok som KrF-leder i år. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

KrF og Venstre sliter

KrF og Venstre har i hele år ligget under sperregrensen på gjennomsnittet av målingene.

– Det vil selvsagt være en stor endring av det politiske landskapet om de to partiene havner under sperregrensen, slik tendensen tyder på at de kan gjøre, sier Bergh. Han mener begge partier har potensial. KrF med sitt kristne velgergrunnlag, og Venstre som et borgerlig miljøparti.

– Men de sitter begge i en regjering som velgerne deres ikke er så begeistret for, sier han.

Frp taper på regjeringsdeltagelse. I motsetning til populistiske partier på høyresiden i andre land, kan de ikke profilere seg på samme måte så lenge de er i regjering. Bergh minner om at innvandring for øyeblikket ikke er noe tema i norsk debatt.

– Men det kan endre seg, sier han.

De store blir mindre

Fragmenteringen av det politiske landskapet rammer de store partiene som Høyre og Ap. Det har rammet Ap hardest. Partiet er nå nede på 20-tallet i opposisjon. Tiden da man på Youngstorget kan drømme om Ap-flertall er forbi.

Han viser også til at unge velgere er rødgrønne og velger de alternativene som fremstår tydeligere.

Les mer om

  1. Politikk
  2. Klima
  3. Miljø
  4. Miljøpolitikk
  5. Geelmuyden Kiese