Politikk

Å heve minstepensjonen over EUs fattigdomsgrense, vil koste drøyt 6 milliarder kroner i 2021. I 2050 vil det kunne koste 46 milliarder.

Dagens minstepensjonister får utbetalt et beløp som ligger langt under EUs fattigdomsgrense. Kostnaden ved å heve minstepensjonen og garantipensjonen vil derfor koste staten dyrt.

SVs leder Audun Lysbakken og Frps leder Siv Jensen lanserte en felles plan for å løfte pensjonistenes inntekter. Den er utarbeidet sammen med lederen i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. Foto: Terje Bendiksby, NTB

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

– Vi vil løfte minstepensjonistene over fattigdomsgrensen.

Det uttalte SV-leder Audun Lysbakken da han og Siv Jensen presenterte et felles fremstøt for å øke alderspensjonen.

Forslaget de to partiene har fremmet i Stortinget, inneholder et konkret forslag om at regjeringen skal lage «plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60) ...»

«Forslagsstillerne mener det er på høy tid å få på plass en forpliktende opptrappingsplan for å heve minste pensjonsnivå opp mot fattigdomsgrensen til EU (EU60). Et høyere minste pensjonsnivå vil bidra til en verdig pensjonisttilværelse», skriver Frp og SV i forslaget.

Ifølge de to partiene skal «første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i 2020.»

Koster milliarder

Men hva vil det koste? SV har selv stilt spørsmål om dette i arbeidet med alternativt statsbudsjett for neste år.

Prislappen Arbeids- og sosialdepartementet har kommet med, viser at det vil koste 6,3 milliarder kroner om man gjorde dette fra nyttår. Summen inkluderer både enslige minstepensjonistene og gifte/samboende.

Men tall Aftenposten har fått fra Arbeids- og sosialdepartementet, viser at regnestykket kan komme opp i mye høyere summer i fremtiden:

Hvis økningen skal omfatte garantipensjonen ( det nye navnet på minstepensjonen i nytt pensjonssystem), vil prislappen på merutgiftene til minstepensjon bli:

  • 12 milliarder kroner i 2030
  • 46 milliarder kroner i 2050

Nivået på EUs fattigdomsgrense

SV og Frp har konkret sagt at pensjonene skal opp til EUs fattigdomsgrense og angitt den som «EU60». Dette tallet sikter til EUs lavinntekt når man tar utgangspunkt i 60 prosent av en såkalt medianinntekt.

En medianinntekt er ikke det samme som en gjennomsnittsinntekt. Medianinntekten er inntekten til den personen som befinner seg midt i fordelingen når inntektene til alle personer i befolkningen er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med en inntekt over som under medianinntekten.

Beregner fattigdomsgrensen til 247.000 kroner i 2021

Medianinntekten tar det litt tid å få regnet ut. Den siste medianinntekten vi har etter denne modellen er fra 2018. Da var denne fattigdomsgrensen på 228.400 kroner. Det er forholdsvis mye mer enn en minstepensjon.

Fra 1. mai 2018 var minstepensjonen for en enslig 186.968 kroner.

I regjeringens anslag antar man at EUs fattigdomsgrense vil ligge på nærmere 247.000 kroner neste år.

Har ikke avklart hvor raskt det skal skje

De to partiene som har fremmet forslaget, har ingen ferdig plan for hvor raskt de ønsker en slik opptrapping.

– For SVs del ønsker vi at dette skal skje de nærmeste årene, sier Lysbakken.

– Nå vil vi se hva som er mulig å få til, fortsetter han og sikter til at de har invitert de andre partiene til et samarbeid.

Første møte ble avholdt torsdag ettermiddag.

– Det er allerede et flertall på Stortinget som ønsker å heve minstepensjonen. Så er det et spørsmål om hvor mye, hvor høyt og hvor ofte, sier Siv Jensen.

Ingen umiddelbar støtte fra Ap

Hverken Ap eller Sp vil si noe om hvorvidt de støtter et slikt løft.

– Et slikt mål reiser mange spørsmål. Det har konsekvenser for mange deler av pensjonssystemet. Det må vi bruke tid på, hvis det er noe vi skal jobbe med, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Hvor mye og når vi skal løfte minstepensjonistene, har vi ikke tatt stilling til, sier Sps sosialpolitiske talsperson Per Olaf Lundteigen.

Nytt og gammelt pensjonssystem

Når departementet ble bedt av SV om å regne på kostnadene, tok det utgangspunkt i at det kun skal gjelde alderspensjon etter gammel opptjeningsmodell.

Etter pensjonsreformen er det blitt en ny måte å beregne pensjon på. De som blir pensjonister neste år, får pensjonen beregnet både etter ny og gammel modell. Personer som er født i 1954, og som blir 67 år i løpet av 2021, vil få en tiendedel av pensjonen beregnet etter ny modell og ni tiendedeler etter gammel.

Kostnadene bli altså mye høyere om man også tar med at man skal øke nivået på garantipensjonen i ny alderspensjon. Årsaken er at garantipensjonen ifølge departementet vil omfatte en langt større andel av pensjonistene.

Kan få konsekvenser for andre stønader

Etter at flertallet på Stortinget inngikk et bredt pensjonsforlik, fulgte de opp og endret uførepensjonen. Den ene reformen fikk konsekvenser for den andre. Om man nå hever minstepensjonen, vil det også kunne føre til økt minstepensjon for uføretrygdede. I såfall blir prislappen enda høyere enn de tallene som er angitt.

– Er det realistisk å ha en veldig mye høyere minste alderspensjon enn en minste uførepensjon.

– Vi må se sammenhengen mellom det vi gjør nå og systemet for uføre, selvfølgelig. Nå har vi lagt frem en bit, svarer Lysbakken.

– Det er mange mekanismer vi må se på, sier Siv Jensen.

Nivået på garantipensjonen henger også sammen med nivået på pensjonen for innvandrere som har bodd kort tid i Norge. Den kalles supplerende stønad. Det er heller ikke med i noen av regnestykkene.

Ett av flere forslag

Å løfte minstepensjonen opp er bare ett av flere forslag de to partiene er enige om. De har invitert regjeringspartiene og andre opposisjonspartier til å drøfte flere andre forslag for å løfte pensjonistenes inntekter.

Ett av dem dreier seg om å sikre at pensjonistene ikke taper kjøpekraft så lenge lønnstagerne ikke gjør det. Her er uenigheten i utgangspunktet stor , ikke minst mellom Frp og SV, som ikke var med på pensjonsforliket, og partiene som var med på det.

Ap sitter med nøkkelen for eventuelt å sikre et flertall for forslagene. Første møte om saken med alle partier torsdag, endte med at departementet er bedt om å beregne konsekvensene av ulike forslag. Og etter møtet sa Støre at Ap står ved pensjonsreformen.

– Vi komme ikke til å bidra til å sette den i spill.

Les mer om

  1. Pensjon
  2. Siv Jensen
  3. Audun Lysbakken

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Pensjonistene har det godt nok

  2. POLITIKK

    «Generasjon 0-pensjon» advarer mot nytt pensjonistløft

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 13. november

  4. POLITIKK

    12 Frp-spørsmål som røper at Erna Solberg får en vanskelig høst

  5. POLITIKK

    Kutt i eiendomsskatt og formuesskatt: Slik påvirkes lommeboken din av neste års statsbudsjett

  6. NORGE

    Kampen om pasientjournalen din pågår nå. Liv og milliarder av kroner står på spill.