Politikk

De rødgrønne åpner for å styrke Stortingets kontroll med oljeinvesteringene

SV har ivret for det lenge, men nå åpner Ap for å vurdere å styrke Stortingets kontroll med investeringene på norsk sokkel.

Utbyggingen av gigantfeltet Johan Sverdrup er ett av de få som er behandlet i Stortinget.
  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Stortinget har vedtatt at olje- og gassprosjekter som er mindre enn 20 milliarder kroner, kan Olje- og energidepartementet avgjøre alene.

Dette gjør at de fleste prosjektene aldri behandles av Stortinget.

Nå ønsker SV å stramme dette inn. Bakgrunnen er blant annet den oljeskattepakken som Ap, Frp, Sp, Høyre og KrF ga som koronastøtte i fjor sommer.

– Den pakken kan føre til at det investeres i ulønnsomme prosjekter. Derfor bør grensen for behandling i Stortinget senkes, sier SVs energipolitiske talsperson, Lars Haltbrekken.

Han viser til Aker BP-sjefen Karl Johnny Hersvik, som advarer mot overopphetet marked, fordi mange vil realisere prosjekter under oljeskattepakken.

Haltbrekken og partifelle Kari Elisabeth Kaski vil senke grensen til 5 milliarder, slik det var i mange år under den rødgrønne regjeringen. Forslaget vil bli fremmet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som behandles i siste del av vårsesjonen.

– Oljeskattepakken vil gi flere olje- og gassutbygginger de neste årene. Det kommer til å ødelegge for fornybare næringer, og dermed for hele det grønne skiftet, sier Haltbrekken.

SV representantene Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken vil ha flere oljesaker til Stortinget.

Ap på glid

Aps energipolitiske talsperson, Espen Barth Eide, sier at dette er noe en rødgrønn regjering må vurdere.

Dette er nye toner fra Ap. Hittil har partiet avvist å diskutere denne grensen.

Eide varsler at en eventuell ny regjering skal prioritere å lage en stortingsmelding om petroleumspolitikken. Formålet er blant annet å redusere Norges økonomiske klimarisiko og sikre et stabilt aktivitetsnivå for denne bransjen.

– Da er dette noe det er naturlig å vurdere, sier han om ordningen med at Stortinget holdes utenfor oljeinvesteringene.

I mange av utbyggingene som bare behandles av departementet, er staten storinvestor.

Det finnes ingen annen sektor der staten investerer milliarder uten at Stortinget er inne i behandlingen.

I perioden 2014–2020 var det 20 utbygginger som ble godkjent av departementet uten stortingsbehandling. Disse utgjorde 146,7 milliarder totalt. I en rekke av disse prosjektene har staten direkte eierandel, gjennom SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten). Totalt var statens andel i prosjektene vel 18 milliarder kroner, som staten investerer uten at Stortinget behandler saken.

Ordningen med at feltutbygginger bare behandles av departementet, kom for å sette fart i oljevirksomheten. Tiden fra funn til produksjon ble kortet ned. Hevingen av grensen til 20 milliarder var det den rødgrønne oljeminister Ola Borten Moe som foreslo.

Til sammenligning kostet Norges fem fregatter 18,9 milliarder kroner

Sps parlamentariske leder, Marit Arnstad, har også vært bekymret for innsyn og folkevalgt kontroll. Tidligere har hun uttalt til Aftenposten at større prosjekter med høy SDØE-andel burde komme til Stortinget.

Aps Espen Barth Eide åpner for å vurdere innstramminger om de rødgrønne vinner valget.

Men også i andre partier er det bevegelse.

Lederen for Stortingets energi og miljøkomité, Ketil Kjenseth (V) mener at det også etter skattepakken er naturlig å se på å sette ned denne grensen.

Høyres Stefan Heggelund ser ingen grunn til å senke grensen for stortingsbehandling av oljeinvesteringer.

Høyre avviser

Høyres Stefan Heggelund mener det derimot ikke er nødvendig å endre ordningen,

– Husk at dette forslaget kommer hvert år, uansett, fra partier som vil hele næringen til livs, skriver han i en SMS.

Heggelund minner om at det var Stoltenberg-regjeringen som kom med denne endringen i sin tid, og fullmakten vedtas hvert år med bred støtte i Stortinget.

– Med dagen system blir store, selvstendige utbyggingsprosjekter forelagt Stortinget. Mindre prosjekter, som undervannsutbygginger med innfasing til eksisterende infrastruktur, behandles av departementet, skriver han i en SMS til Aftenposten.

Går over budsjett

I budsjettet for Olje- og energidepartementet for 2021, var det listet opp 16 olje- og gassprosjekter under arbeid.

Totalt var det planlagt at disse skulle koste 248,5 milliarder kroner den gangen plan for utbygging og drift ble godkjent. Nå er det kommet nye anslag som viser at prosjektene vil koste vel 300 milliarder. Bare fra 2019 til 2020 sprakk de samlet med 13 milliarder kroner.

Utbyggingen av Njord Future ble i 2017 godkjent av departementet uten behandling i Stortinget. Den opprinnelige plan for utbygging og drift var på 16,1 milliarder. Ifølge oppdaterte tall fra departementet er prislappen steget til vel 24 milliarder kroner.

Blant disse 16 er gigantprosjektene Martin Linge, Johan Castberg og Johan Sverdrup fase 1 og 2. Dette er de eneste som er behandlet i Stortinget.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Norsk sokkel
  2. Oljeinvesteringer
  3. Stefan Heggelund
  4. Espen Barth Eide