Politikk

Ap ut mot klimaministeren: Uaktuelt med brede klima-skattekutt til bedriftene.

Regjeringens plan er at økte klimaavgifter til næringslivet skal finansiere brede skattekutt til bedriftene. Arbeiderpartiet sier tvert nei.

Aps finanspolitiske talsperson, Eigil Knutsen, liker ikke at regjeringen vurderer å bruke økte klimaavgifter til å finansiere nye brede skattekutt til bedriftene.
  • Kjetil Magne Sørenes
    Journalist

– Selskapsskatten er allerede satt drastisk ned de siste årene. Og så bruker Høyre-regjeringen økt klimaavgift som unnskyldning for å sette den enda lenger ned.

Aps finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen høres rent oppgitt ut på telefon fra et hjemmekontor i Bergen. «Nå er det vanlige folks tur» er Aps slagord for valget. Partiets politikere smetter vendingen inn der de kan. Så også Knutsen:

– Nå er det folk med vanlige inntekters tur til å få lavere skatter. Bedriftene og deres eiere har fått store skattekutt de siste åtte årene. Det blir det slutt på med en Ap-ledet regjering, lover han.

Åpner for brede skattekutt

Bakgrunnen for skattefeiden er kompleks. Den bunner i regjeringens klimaplan. Regjeringens hovedgrep i denne er gradvis å øke CO₂-avgiften til 2000 kroner pr. tonn i 2030. I dag er den på rundt 590 kroner. Forslaget har støtte fra alle partier på Stortinget – bortsett fra Frp og Sp.

Frp er regjeringens støtteparti.

SSB mener at avgiftsøkningen kan føre til at folk arbeider mindre. En av årsakene til det er at bedriftene får økte produksjonskostnader. En annen er at folks fritid blir mer verdifull kontra arbeid. Da tror SSB at mange vil velge å arbeide mindre.

Den springende punktet i den økonomiske analysen er hvordan grepet blir kompensert for med andre skatte- og avgiftslettelser.

SSB har beregnet at redusert skatt på arbeidsinntekt motvirker den negative effekten av økt CO₂-avgift. Redusert skatt på arbeid stimulerer til mer arbeid.

Regjeringen har derfor varslet at inntekten fra avgiftsøkningen skal «gis tilbake» til økonomien i form av skatte- og avgiftsletter. I gårsdagens Aftenposten varslet Sveinung Rotevatn (V) at det fort vil skje i form av redusert inntektsskatt og selskapsskatt.

Selskapsskatten er en skatt bedrifter betaler på sine overskudd. Den er på 22 prosent. Det er samme nivå som den flate skatten for alminnelige inntekt i inntektsbeskatningen.

Ap: Nei til brede skattekutt.

I Aps programutkast heter det at partiet ønsker en skattereform som skal gjøre det mer lønnsomt å investere i grønne næringer.

Knutsen gjør det likevel klart at det er uaktuelt for å partiet å prioritere brede skattekutt til bedriftene for å kompensere for den økte CO₂-avgiften. Selskapsskatten skal ligge fast. Partiet har samtidig sagt at hvis en avgift skal opp, skal en annen skatt eller avgift tilsvarende ned. Unntaket er formuesskatten.

– Vi vil prioritere lønnsmottagerne, sier han.

Knutsen viser til at alle som tjener under 750.000 kroner, ville fått redusert inntektsskatt med Aps skatteløfte.

Ap mener grepet er vil sikre fortsatt økonomisk vekst, samtidig som klimaavgiftene tredobles. Aps hovedgrep rettet inn mot næringslivet er det partiet kaller en mer aktiv næringslivspolitikk. I dette ligger det blant annet at staten i større grad skal stille krav om grønne produkter og tjenester i offentlige anbud.

– Vil det være nok? SSB viser jo også til at økte klimaavgifter vil gi bedriftene høyere produksjonskostnader, som vil redusere etterspørselen etter arbeid?

– Ja. Vi vil skape etterspørsel etter grønne varer og tjenester på den måten heller enn å fortsette med den brede skattekuttpolitikken, sier Knutsen.

Han mener regjeringens linje vil føre til større folkelig motstand mot klimapolitikken og økonomiske forskjeller.

MDGs partileder Une Bastholm mener signalene fra regjeringen er «hårreisende».

MDG: Vekst er ikke det viktigste

MDGs Une Bastholm er enda mer oppgitt over signalene fra regjeringen. «Hårreisende» kaller hun dem. Hun minner om at målet er at næringslivet faktisk skal endre seg, slik at inntektene fra CO2-avgiften er ment å synke. Det gjør det krevende å bruke disse inntektene til å finansiere brede skattekutt, mener hun.

– Det regjeringen foreslår, er jo 1900-talls, sier hun.

Hun mener regjeringens syn på økonomisk vekst ikke skiller på om den kommer i oljenæringen eller i nye grønne næringer.

MDG er som Ap for å redusere skatten på arbeidsinntekt, men da for dem som tjener under 600.000 kroner. Men inntektene fra økte klimaavgifter vil partiet bruke på det Bastholm kaller omstillingsstøtte. Dette vil være ulike former for statlig hjelp til å hjelpe bedrifter til å legge om driften til grønn produksjon. Slik vil hun unngå industridød.

Konkret ser hun for seg å gjøre dette ved hjelp av ulike former for klimafond og statlige investeringer. Eksempelvis i karbonfangst og -lagring.

– Hvor viktig er fortsatt økonomisk vekst for MDG?

– Det er det ikke viktigste målet. Det avgjørende er om veksten kommer i grønne fremtidsrettede næringer eller ikke. Og vi må nok uansett belage oss på mindre økonomisk vekst i velstående, vestlige land i årene som kommer. Den økonomiske veksten må skje i fattigere land enn vårt.