16 viktige spørsmål om uførereformen

Alle snakker om uførereformen - hva dreier den seg egentlig om?

Uførereformen skaper usikkerhet for uføre, både for dem som sitter i rullestol og alle andre.

1. Hvor mange berøres av uførereformen?

Alle landets uførepensjonerte, ca. 309.000. De får dagens uførepensjon omgjort til det som heretter skal kalles uføretrygd.

2. Når skjer det?

Fra nyttår. Første nye utbetaling er 20. januar 2015.

3. Hvorfor skjer alt dette?

Det er allerede innført en pensjonsreform. Regjering og storting mente det var naturlig å tilpasse uførepensjonen til denne reformen. Dessuten vil de gjøre det byårkatisk og økonomisk enklere å kombinere uføretrygd og jobb.

4. Når kan man begynne å jobbe, hvis man har helse til det?

Med en gang man får trygden. Man slipper å vente ett år som i dag.

5. Hva tilsier at det blir lettere å kombinere jobb og trygd?

Enklere regelverk gjør at man slipper å engste seg for at inntekter over den såkalte friinntekten plutselig fører til nedsatt uføregrad. Er man 100 prosent ufør, forblir man det, om man tjener mer. Risikoen for å miste hele uførepensjonen forsvinner.

Også risikoen for å måtte tilbakebetale store beløp til Nav, fordi man har "tjent for mye," blir mindre. Via en selvbetjeningsløsning på nett kan man raskt informere Nav om inntekter over fribeløpet og se hvordan utbetalt uføretrygd endres. Nye regler som fører til lik skattlegging av trygd og lønnsinntekt, gjør det også mer økonomisk oversiktlig å jobbe.

6. Hvor mye kan man tjene uten at det går ut over utbetalt trygd?

De som før nyttår har en uførepensjon, kan med en 100 prosents uføretrygd tjene 60.000 kroner (friinntekt) til og med 2018. Deretter kan de og alle som blir uføre etter 1. januar, tjene inntil 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp (nå 35.000 kroner) i året. De som jobber i skjermet virksomhet, kan fortsatt tjene dagens fribeløp: ca. 88.400 kroner.

7. Reduseres trygden hvis man tjener mer?

Ja. Hvor mye, avhenger bl.a. av hvor stort gap det er mellom det man tjente før man ble ufør og uføreytelsen fra Nav. Er gapet veldig stort, vinner man litt mer på å jobbe enn om gapet er lite. Men regnestykket skal ifølge Nav alltid gå i pluss: trygd og inntekt skal gi mer utbetalt etter skatt om man bare fikk uføretrygd. Og fra januar er det ingen øvre grense om hvor mye man kan tjene.

8. Hvorfor er det da så mye bråk om reformen?

Endring i skatteregler gjør at uføre med en del gjeld kommer dårligere ut enn før. De tre første årene vil overgangsregler forhindre de største utslagene, men en god del vil likevel kunne tape inntil 6000 kroner neste år. Noen vil tape mer. De som får minsteytelsen og har gjeld, vil komme bedre ut.

9. Hva går overgangsreglene ut på?

Skatteetaten sammenligner hvordan folk med gjeld kommer ut med nytt og gammelt regelverk og gir et individuelt skattefradrag for dem som taper mer enn 6000 kroner. Men ingen får skattefradrag på over 20.000 kroner. Derfor kan noen med ekstra høy gjeld tape mer enn de nevnte 6000 kronene neste år – og enda mer deretter. Fradraget trappes ned i 2015 og 2017.

10. Er nye skatteregler noe dagens regjering har funnet på nå?

Nei, det har ligget i kortene siden den rødgrønne regjeringen la frem forslag til ny reform. Overgangsordningen er utformet av sittende regjering.

11. Hvor mange taper på omleggingen?

Ifølge Arbeids— og sosialdepartementet vil to av ti komme noe dårligere ut. Om lag åtte av ti vil komme ut likt eller bedre. For å unngå at flertallet rammes, settes uføretrygden litt opp for alle dagens uføre. Det gjøres permanent.

12. Hva får folk som blir uføre fra nyttår?

Nav sjekker inntekten de fem siste årene i jobb og regner et gjennomsnitt ut ifra de tre årene (av de fem) man har tjent mest. Trygden blir 66 prosent av gjennomsnittsinntekten – opp til inntekter på ca. 530.000 kroner. Maksimal uføretrygd fra folketrygden blir dermed ca 350 000 kroner. Minsteuføretrygden for enslig er på ca. 219 000 kroner. Unge uføre får litt mer. Nye uføre omfattes ikke av noen overgangsordninger.

13. Hva kan de som blir 100 prosent uføre etter nyttår tjene på bijobb uten å få kutt i trygden?

Ca. 35.000 kroner (40 prosent av folketrygdens grunnbeløp)

14. Finnes disse småjobbene som det snakkes om at de kan ha på si?

Det er det delte meninger om.

15. Viser informasjon fra Nav hele sannheten om den nye uføretrygden?

Nei. Har man private uføreforsikringer eller en tjenestepensjon, bør man spørre forsikringsselskaper og pensjonskasser om hvordan reformen slår ut for disse.

16. Endringene i barnetillegget, er det også en del av reformen?

Nei. Det er et forslag i den nye regjeringens statsbudsjett, som kan bli endret i Stortinget. Endringer i barnetillegget trer ikke i verk før i 2016.

Nav svarer på spørsmål om uførereformen på telefon nummer 21052105. På nettsiden www.nyuføretrygd.no kan du også få mer informasjon om reformen .