LO-sjefen omfavner NHO og anklager Høyre for løftebrudd

Nyvalgt LO-leder Hans-Christian Gabrielsen kjemper ikke mot kapitalkreftene. Han bekjenner seg til felles interesse med arbeidsgiverne «i det store flertallet av saker».

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen gir NHO-sjefen klem og ser henne som en medspiller.

– Gir du NHO-sjefen Kristin Skogen Lund klem når du møter henne?

– Ja, det gjør jeg faktisk ..., ikke «faktisk», ja, jeg gjør det!

Den nyvalgte LO-sjefen Hans-Christian Gabrielsen er i ferd med å bli varm i stolen. Med 926.000 medlemmer i ryggen og plass i Arbeiderpartiets sentralstyre vil han i minst fire år fremover være en av Norges mektigste.

Men det er ikke klassekamp og konflikten mellom arbeid og kapital som står øverst på hans dagsorden.

NHO er en medspiller. I det store flertallet av saker har vi felles interesser. Det aller meste av tiden oppfatter jeg ikke NHO som motstander, sier han.

I stedet gjelder det å bli enige.

– For å få til varige løsninger er kompromisser mellom myndighetene og begge sidene i arbeidslivet det beste. Der myndighetene tvinger gjennom løsninger får vi omkamper, sier han.

Med Gabrielsen er industrien tilbake på lederkontoret i LO. Han har sin bakgrunn fra Fellesforbundet og var nestleder i LO i fire år før han gikk helt til topps på kongressen i mai.

LO i valgkamp

Om Gabrielsen er mild i ordbruken når han snakker om NHO, er han det motsatte når han beveger seg inn i valgkampen med front mot Høyre og Fremskrittspartiet.

– Høyres valgløfter kommer med utløpsdato. Den er 11. september 2017. Før valget i 2013 kom arbeidspolitisk talsmann Torbjørn Røe Isaksen (H) med en rekke løfter. De ble brutt alle sammen, sier han.

LO-lederen ramser opp:

  • De lovet å ikke kutte i ytelsene til arbeidsløse, men gjorde det likevel.
  • De lovet å verne sykelønnen. Så foreslo de å ta den fra tusenvis, men måtte snu.
  • De lovet å holde fagforeningsfradraget på samme nivå, men det er ikke blitt prisjustert og har mistet verdi hvert eneste år.
  • De garanterte at mer midlertidighet kun var med midlertidige behov. Det brøt de.
  • De lovet at endringer i arbeidsmiljøloven skulle ha støtte langt inn i LO.

Han runder av det siste punktet:

– Vel, i januar 2015 hadde vi den største politiske demonstrasjonen mot en regjering i nyere tid.

Anklager LO for å vri og vende

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er uenig i den fremstillingen LO gir av hans rolle frem til 2013.

– LO vrir og vender på ting og skaper skremmebilder. De fremsetter påstander uten dekning, sier han.

Aftenposten har oversendt Isaksen et notat der LO gir sin dokumentasjon av Gabrielsens oppramsing.

Isaksen har et «elsk-hat»-forhold til LO.

– LO som organisasjon er kjempeviktig og spiller en positiv rolle i norsk økonomi. Men hvert andre år blir LO en kamporganisasjon for Arbeiderpartiet. Gabrielsens påstander er nok et uttrykk for dette, sier han.

Gammelt forhold

LO-sjefen er ikke nyforelsket i NHO-sjefen. Organisasjonene er mer som et gammelt ektepar. Gabrielsen trekker linjen helt tilbake til 1935.

– Da fikk vi hovedavtalen mellom LO og det som i dag er NHO. Før denne avtalen var det streiker og lockout og et knallhardt konfliktnivå. Så fikk vi fastsatt spillereglene for arbeidslivet. De har tjent oss vel, sier han.

Gabrielsen drar dette opp på et høyere plan. «Den norske modellen» er en hedersbetegnelse i LO-borgen på Youngstorget i Oslo.

– Modellen bygger på sterke parter i et organisert arbeidslivet. Myndighetene legger til rette for dette og samarbeider med partene.

– Er «den norske modellen» fortellingen om en idyll?

– Nei, det handler om å ha et samarbeid mellom arbeidsliv og myndigheter som stadig flere i utlandet ser på. Mange bekjenner seg til resultatene, men liker ikke virkemidlene, blant annet i form av et godt sosialt sikkerhetsnett og et organisert arbeidsliv, sier han.

Alt går ikke «meget bedre»

I politikken er det viktig å beskrive virkeligheten.

Gabrielsen tar utgangspunkt i en berømt 1980-talls parodi på daværende statsminister Kåre Willoch. Der ble utsagnet «nu går alt så meget bedre» lagt i Willochs munn.

– Den sittende Regjeringen prøver å skape dette inntrykket. Men det går ikke «så meget bedre». Jeg skjønner ikke at Høyre og Fremskrittspartiet kan være så fornøyde med arbeidsmarkedet når det var 126.000 ledige i første kvartal, og andelen som er i jobb synker raskt. Jeg er heller dypt bekymret.

– Er årsaken at Regjeringen har brukt for lite oljepenger for å holde opp farten i økonomien?

– Nei, vi har alltid vært for å gasse på i nedgangstider og drive motkonjunkturpolitikk. Men pengene er brukt feil på 25 milliarder kroner i skattekutt. Vi må snart få vite om alle arbeidsplassene Siv Jensen (Frp) sier er skapt med disse lettelsene. Hvor er de? spør LO-sjefen.

Men Gabrielsen har sans for lavere skatt på overskuddet i bedriftene.

– Vi støttet Scheel-utvalgets forslag om dette. Norge kan ikke være i utakt med utlandet. Spør du økonomer, er dette det mest effektive for å skape flere arbeidsplasser. Men denne regjeringens hovedprosjekt har vært å senke formuesskatten. Det fører i all hovedsak bare til mer nedsylting av penger, ikke flere jobber, sier han.

Knuser ikke maskiner

Gabrielsen er ikke den som skal knuse datamaskiner og kjempe mot den digitale utviklingen.

– Det er aldri noe alternativ for Norge å ikke ta i bruk ny digital teknologi. I hele etterkrigstiden har LO sagt at vi må bake kaken større for å ha mer å dele på flere, sier han.

Han ser heller på ny teknologi som veien til å få stadig mer ut av arbeidskraft og kapital. Og dermed økt kjøpekraft for LO-medlemmene.

– Norge har verdens mest produktive fagarbeidere. Det er fordi vi aksepterer ny teknologi og fordi vi umiddelbart tar den i bruk. I lavproduktive land tar det to, tre og fire år på å ta i bruk ny teknologi, sier han.

Trenger nye jobber

Men Gabrielsen innrømmer lett at dette kan føre til at jobber forsvinner.

– Utfordringen blir å skape jobbene i et høyere tempo enn de blir borte.

Han går over på virkemidlene.

– For å kunne bruke den nye teknologien trenger vi kompetanse. En kompetansereform må bidra til mindre frafall i videregående skole. Det må også sikre kompetansen hos de millionene som allerede er i jobb. Her har Regjeringen skuslet bort mulighetene og heller kuttet i skattene, sier han.

Likevel: Det trengs mer enn bare kompetanse. Gabrielsen vil ha åpne grenser.

– Norge er en veldig liten og en veldig åpen økonomi. Vi er avhengige av forutsigbare avtaler for å selge varer og tjenester i de globale markedene, sier han.