Politikk

Solberg om Nav-reformen: Lite vellykket fordi Nav-kontorene fikk for liten makt

Ti år etter at Nav-reformen ble igangsatt, svarer statsministeren nei på spørsmålet om reformen har vært vellykket.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

1. juli er det ti år siden oppstart av Nav-reformen. Men i en stortingsmelding om Nav som Regjeringen nylig la frem, er det lite feiring å spore. I stedet slås det fast at «det er avgjørende å legge fortsatt stor vekt på videreutvikling av arbeids- og velferdsforvaltningen for å kunne nå målene om flere i arbeid og færre på trygd».

– Etter å ha skummet gjennom meldingen kan jeg ikke se at dere konkluderer med at Nav-reformen har vært en vellykket reform?

– Nei, det er en reform vi fortsatt er nødt til å gjøre ganske mye med for å få de resultatene vi ønsket oss, sier hun.

Hensikten med reformen var å unngå at syke, ledige og sosialhjelpsmottagere ble kastet fra dør til dør. De skulle få all hjelp bak samme dør. Reformen skulle også få flere over fra trygd og passive stønader og over i aktivitet og arbeid. En rekke evalueringer viser at mye ikke gikk som planlagt.

Les også

  1. Fem Ap-statsråder forsøkte å få Nav til å fungere. Nå innrømmer de feil

  2. Regjeringen vil la Nav kutte antall kontorer

Mener etaten ble for stor

Solberg legger ikke skjul på at hun egentlig synes man skulle valgt en annen modell, en modell et ekspertutvalg ledet av Jørn Rattsø mente var faglig best. Hun mener etaten ble for stor.

– Ja, egentlig hadde vi et ønske om to etater og ikke én. Det var det vi foreslo, sier hun.

– Det var jo en reform som kom litt skjevt ut, sier hun og minner om forhistorien:

Daværende sosialminister Ingjerd Schou i Bondevik II-regjeringen la fram et forslag som ble sendt i retur fra stortingsflertallet. Forslaget gikk ut på en statlig etat med ansvar for tjenester og ytelser til personer i arbeidsfør alder som trengte hjelp til inntektssikring. Den andre etaten skulle ha ansvaret for pensjoner. I tillegg skulle kommune og stat samarbeide om en førstelinjetjeneste for brukerne.

Nytt forslag for å få flertall

Arvtageren hennes i samme regjering, Dagfinn Høybråten, utarbeidet et nytt forslag våren 2005. Det ble vedtatt: På nasjonalt nivå skulle man slå sammen trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten, og på de lokale Nav-kontorene skulle den statlige etaten inngå partnerskap med kommunen og jobbe side om side ved kommunalt ansatte fra de tidligere sosialkontorene.

De rødgrønne opprettet nye statlige enheter

Høsten 2005 overtok den rødgrønne regjeringen, som fikk jobben med å sette reformen ut i livet. De rødgrønne opprettet en rekke statlige forvaltningsenheter på fylkesnivå og regionale pensjonsenheter: Disse skulle avklare den enkeltes rett til en ytelse og beregne riktig utbetaling.

Les også

Nav-reformen ga færre i jobb og flere på trygd

En «bakkontor-reform»

– Der jeg tror det gikk litt feil, var at noen viktige ting vi hadde diskutert mye, glapp, sier Solberg og poengterer at det var meningen at de lokale Nav-kontorene skulle få økt innflytelse til å avgjøre mer i samarbeid med brukerne.

– Så ble det i stedet mer en «bakkontor-reform» – en reform hvor bakkontorene ble veldige viktige, sier hun og sikter til forvaltningsenhetene m.m.

Ifølge statsministeren måtte de ansatte ved servicelinjen i front, Nav-kontorene, i for stor grad sende ballen bakover i systemet. De ble fratatt for mye makt.

– Ja, dette var et feilspor. Man mistet noe av det som var ønsket med hele reformen, sier hun og legger til at det har ført til at hele etaten er blitt «tyngre og mer byråkratisk enn det var ment å skulle være.»

– Det skulle først og fremst være en reform for dem med mange utfordringer og de skulle bli møtt med skreddersydd hjelp Nav-kontoret, sier hun.

En annen arbeidsdeling i det opprinnelige forslaget

Hun legger til at det neppe var heldig at en regjering la grunnlaget for reformen, mens en annen sto for gjennomføringen. Og hun minner om at i det opprinnelige forslaget med to etater ville ikke enhetene bak førstelinjen eksistert.

– De hadde vært i den andre etaten som skulle utbetale penger. Da hadde vi hatt en arbeidsattføringsetat som jobbet med folk med sammensatte utfordringer som hadde behov for oppfølging for å komme seg ut igjen i arbeidslivet, sier hun.

Hun fraskriver seg imidlertid ikke ansvaret for det reformforslaget som ble valgt.

– Vi stilte oss bak det. Det var vår regjering som foreslo den etter at vi hadde fått refusert vårt forslag, sier Solberg om Bondevik II-regjeringen.

Kan ikke starte på nytt

Uansett slår statsministeren fast at det er uaktuelt å foreta for store endringer nå.

– Når du først er i gang med en reform, kan du ikke gå tilbake til utgangspunktet og starte på nytt. Den type endringer av så store organisasjoner er så krevende, at da må du gjøre det beste ut av det, sier hun.

– Nav-reformen kunnet kommet godt i havn slik den er i dag, og den kan bli vellykket, men vi må sørge for at det er mer makt ute, sier hun og sikter til de lokale Nav-kontorene.

– Vil de tiltakene dere nå foreslår i meldingen, gjøre etaten i stand til å nå målene?

– Ja, svarer hun og viser til at Regjeringen stort sett følger opp faglige råd fra en ekspertgruppe ledet av dagens Nav-direktør.

Større kontorer med mer makt

Regjeringen ønsker større Nav-kontorer med mer makt, mer forenklinger og vil i større grad sette brukeren i sentrum for beslutningene.

– Vi er alle enige om at vi må ha mer attføring og arbeidstrening i bedrift – i vanlige jobber, men det er et stykke til vi når de målene. Og så tror jeg vi fortsatt må en diskusjon om hvilke virkemidler som er best, sier hun.

Statsministeren poengterer ellers at det viktigste for å løse Navs utfordringer fremover ikke er nye store omorganiseringer men det hun kaller «ledelsesfokus».

Må slutte å telle folk på tiltak – må telle resultatene

– Nå skal vi fokusere på resultatene og ikke telle innsatsen. Hvis du teller antall arbeidsmarkedstiltak som etableres, antall som blir veiledet og ikke hvilke resultater de gir: om de kommer i jobb, har du helt feil fokus. Dette er symptomatisk for offentlig sektor. Nav er virkelig et eksempel på en etat som har mange mål som skal rapporteres uten at summen av mål nødvendigvis fører til at man når hovedmålsettingen.

Les mer om

  1. Nav
  2. Arbeidsledighet
  3. Uføretrygd
  4. Trygd
  5. Erna Solberg