Pensjon fra første krone koster milliarder. LO og NHO i full strid om regningen.
NHO vil senke bedriftenes lovbestemte pensjonsinnbetaling fra 2,0 til 1,6 prosent for å akseptere pensjon fra første krone. LO nekter fordi mange hundre tusen arbeidstagere vil få lavere pensjon.
Innføring av pensjon fra første krone for alle vil koste bedriftene minst to milliarder kroner. Det viser beregninger fra et ekspertutvalg som har utredet konsekvensene av å innføre «pensjon fra første krone».
Utvalget, med representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstagersiden, klarte ikke å komme frem til en felles anbefaling. Striden står om hvem som skal betale regningen.
– Den regningen må arbeidsgiverne ta, sier LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik.
– Det vil slå veldig hardt ut overfor bedrifter som i dag ligger med knekt rygg, sier NHO-direktør Nina Melsom.
Arbeidsgiverne vil bare innfri kravet hvis det ikke påfører bedriftene ekstra kostnader. Da må minstekravet til innskudd reduseres fra 2,0 til 1,6 prosent. Resultatet blir at alle med inntekt over 506.755 kroner (5G) vil få mindre innskudd enn i dag.
Én million rammes
Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) pålegger bedriftene i privat sektor en tjenestepensjonsordning hvor de sparer minst to prosent av den ansattes lønn mellom 1 G og 12 G.
Det gjør at mange bedrifter tilbyr pensjonsinnskudd først fra den delen av lønnen som overstiger 1 G (101.351 kroner). Unntaket utgjør 2 000 kroner i tapt pensjonsopptjening årlig.
Loven krever heller ikke at arbeidsgiveren sparer til din pensjon dersom du har en stillingsbrøk lavere enn 20 prosent, eller er under 20 år.
Over én million arbeidstagere- for en stor del kvinner og deltidsarbeidende innenfor hotell, restaurant, varehandel og privat tjenesteyting- har ikke pensjon fra første krone i dag.
400.000 arbeidstagere i privat sektor, for en stor del folk med høye lønninger, har en slik ordning.
OTP kommer i tillegg til folketrygdens alderspensjon, eventuell AFP og private pensjonsordninger.
NHO avviste kravet i 2018 på grunn av kostnadene. Siden tjenestepensjon er lovpålagt, mener NHO at den må avgjøres av Stortinget og regjeringen.
LO: Kan ikke støtte forslaget
LOs første nestleder, Peggy Hessen Følsvik avviser NHOs forslag:
– Vi er ikke enig. Det medfører at en stor gruppe arbeidstagere får dårligere pensjon enn de har i dag. Det kan ikke LO støtte, sier hun.
Hun sier at problemet bunner i at regjeringen ga utvalget i oppdrag å utrede ett alternativ som er kostnadsnøytralt. Det er dette alternativet NHO støter.
Det karakteriserer Følsvik som et knep fra regjeringen for å sikre «utsettelse og omkamp».
– Pensjonene må bedres for grupper som får svakest uttelling. Vi har visst hele tiden at det koster å innføre pensjon fra første krone for én million norske arbeidstagere som ikke har det i dag. Men det er en billig velferdsreform, sier hun.
– Har bedriftene råd til dette?
– Arbeidsgiverne må ta regningen for det. Det er helt nødvendig. Vi kan ikke ha det slik at de som tjener minst skal få dårligst pensjon. Nå må det ryddes opp i dette.
– Passer aldri for arbeidsgiverne
– NHO advarer om bedrifter med knekt rygg?
– For arbeidsgiverne kommer det aldri «den rette tiden» til å innføre pensjonsreformen, svarer hun og legger til:
– Vi skjønner at dette koster mest for bedrifter med de dårligste pensjonsordningene. Men det mener vi må til. Dette er en så viktig sak at det ikke er noe alternativ til at bedriftene tar denne regningen. Så kan vi være med og diskutere innfasingen, sier hun.
NHO: Behandler alle likt
NHO-direktør Nina Melsom sier at en slik reform vil påføre bedrifter hvor ansatte har 400.000–500.000 kroner i årslønn en «kostnadsøkning til pensjon på 20–30 prosent hvis satsen settes til 2 prosent.»
– Det vil slå veldig hardt ut overfor bedrifter som i dag ligger med knekt rygg. Vår inngang er at dette skal være kostnadsnøytralt, sier Melsom.
– Har vi ikke råd til å behandle alle arbeidstagere likt?
– Her behandler man alle likt. Alle får samme sparesats og pensjonsopptjening for all inntekt.
– Men da må noen få det dårligere?
– Vi er opptatt av endring som ikke påfører våre medlemsbedrifter kostnader. Deretter får vi drøfte arbeidsgruppens forslag med våre medlemmer, slutter Melsom.
Finansminister Jan Tore Sanner sier det er «bra at vi nå har fått utredet ulike alternativer kartlagt kostnadene».
– Vi har nå et godt faktagrunnlag å jobbe videre med, sier Sanner. De rødgrønne partiene har lovet at de vil innfri kravet hvis de vinner valget neste år.
