Laveste valgdeltakelse siden 1927

Hjemmesitterne ble nest største «parti» ved årets stortingsvalg, med vel 25,5 prosent av de stemmeberettigede. Arbeiderpartiet er hårfint større enn «sofavelgerne».

Valgprognosen tirsdag viste et frammøte på 74,2 prosent.

Av vel 3,5 millioner stemmeberettigede valgte drøyt 900.000 å la være å stemme. Til sammenligning stemte drøyt 935.000 mennesker på Arbeiderpartiet.

Dette utgjør 35,4 prosent av alle avgitte stemmer, men 26,4 prosent av alle stemmeberettigede.

Hadde hjemmesitterne stemt som en samlet gruppe, ville de fått 34,1 prosent av avgitte stemmer, selv om de bare utgjør 25,5 prosent av antall stemmeberettigede.

Frammøtet ved stortingsvalgene i 2005 og 2001 var henholdsvis 77,4 og 75,5 prosent. Dermed ser deltakelsen i årets stortingsvalg ut til å bli den laveste siden 1927, da frammøtet var 68,1 prosent.

Men valgdeltakelsen ved årets stortingsvalg er likevel høyere enn ved samtlige kommune— og fylkestingsvalg siden 1967. Ved siste lokalvalg i 2007 deltok 61,2 prosent av de stemmeberettigede i kommunevalget, og bare 57,4 prosent i fylkestingsvalget.

Den høyeste valgdeltakelsen – 85,4 prosent – var ved stortingsvalget i 1965. Siden har det stort sett gått jevnt nedover, men med visse svingninger. I 1985 var valgdeltakelsen 84,0 prosent.

Ved EU-avstemningen i 1994 deltok 88,6 prosent av de stemmeberettigede, flest av dem for å stemme nei til norsk medlemskap i EU.

Slik har valgdeltakelsen vært siden 1927, i prosent av antall stemmeberettigede: 1927: 68,1

1930: 77,6

1933: 76,4

1936: 84,0

1945: 76,4

1949: 82,0

1953: 79,3

1957: 78,3

1961: 79,1

1965: 85,4

1969: 83,8

1973: 80,2

1977: 82,9

1981: 82,0

1985: 84,0

1989: 83,2

1993: 75,8

1997: 78,3

2001: 75,5

2005: 77,4

2009: 73,7 (etter at 99,9 prosent av stemmene var talt opp)

Kilde: Statistisk sentralbyrå