Politikk

Koronaen fører til lengre sykehuskøer. Regjeringen foreslår 6, 3 milliarder kroner ekstra til sykehusene.

Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 3,7 milliarder til sykehusene for kostnader knyttet til koronaen. I tillegg får sykehusene et løft på 2,3 prosent vekst i aktivitetene.

Sykehusene får ekstra midler til å fjerne korona-køene. Her statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner under tirsdagens trontaledebatt. Foto: Bjørge, Stein

  • Thomas Spence

– Etter denne våren har vi fått økende ventelister igjen. Sykehusene har måttet sette personell i beredskap for å jobbe med covid-19. I 2021 må vi jobbe med å få ned ventetiden, sier statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie.

I statsbudsjettet for 2021 foreslår de en rekke tiltak for å «knekke veksten i ventetiden». De viktigste er:

  • Rekordstort sykehusbudsjett: Sykehusene blir styrket med 6.335 millioner kroner i 2021.
  • Krav til betydelig økning i bruken av bruken av video- og telefonkonsultasjoner på permanent basis.
  • Bedre og mer langsiktig planlegging på poliklinikkene. Inkluderer en øremerket pott på 200 millioner til merkantilt personale, lengre planlegging og økte åpningstider for å ta unna køene.
  • Sykehusene skal kjøpe mer ledig kapasitet hos private.

Ventetiden ned fra 70 til 59 dager

Det er klare tegn til at ventelistene vil øke utover høsten som ligger bak satsingen.

– Siden vi kom til makten har vi vært opptatt av å få ned ventetiden sykehuskøene. Da vi overtok var ventetiden på 74 dager. Så fikk vi den ned i 59 dager. Nå kommer ventetiden til å øke i løpet av høsten, sier de.

Høie forklarer økningen med at mange som fikk utsatt behandling da presset på sykehusene var stort i vår, vil bli innkalt i løpet av høsten. Og mange som ikke oppsøkte lege og sykehus av frykt for å bli smittet, vil nå melde seg.

– Når sykehusene begynner å ta inn igjen alle de som fikk utsatt behandling i april, så har de ventet ganske lenge. Når de nå får hjelp, vil den målte ventetiden sannsynligvis gå opp, sier Høie.

Grunnen er at ventetiden måles når pasientene har fått hjelpen.

– Vi er nødt til å knekke den kurven for vi vil ikke at ventetiden skal bite seg fast på rødgrønt nivå etter pandemien, sier Solberg.

Ventetiden er seks dager lenger i august i år enn i fjor. Nå vil statsminister snu trenden. Foto: Bjørge, Stein

Varig løft for sykehusene

– Er det reell vekst?

– Ja. Av de 6,3 milliardene er er nesten 2,5 milliarder kroner knyttet til økt aktivitet og pasientbehandling. Befolkningsutviklingen neste år, knyttet til alder og demografi, tilsier 1,3 prosent vekst for sykehusene.

– Men den veksten regjeringen har lagt opp til er på 2,3 prosent. På toppen av det har vi lagt in 3,7 milliarder kroner til å kompensere sykehusene for økte kostnader i forbindelse med pandemien, svarer Høie.

I august 2020 er den gjennomsnittlige ventetiden seks dager lenger enn i august 2019.

Fra januar til august i år er ventetiden blitt fem dager lenger enn på samme tid i 2019. For rus og psykisk helse er ventetiden noe kortere enn på samme tid i fjor.

Mer video

De har også stor tro på at video- og telefonkonsultasjoner kan spare tid både pasient og lege for arbeid.

– Vi kommer til å stille konkrete krav til sykehusene om å fastsette et høyt nivå for andel konsultasjoner på telefon og video. Mange polikliniske timer dreier seg om å gi svar på prøver eller å fortelle hvordan «du har det».

– Det kan gjøres på telefon eller video hvor legen og sykepleiere kan høre stemmen og se ansiktsuttrykk som er viktig. Men hvis pasient eller lege mener det er riktig å møtes, så skal de selvsagt det, sier de.

– Hvor lenge vil køene øke?

– Det er vanskelig å gi en prognose. Det handler om kontroll på pandemien. Hvis sykehusene igjen må dreie ressursene mot covid-19, kan de øke igjen. Men forutsatt kontroll og vaksine, er dette budsjettet laget for at man i 2021 skal se reduserte ventetider, sier de to.

Regner med het debatt

Statsministeren og helseministeren regner med frisk debatt om grepene:

– Vi vil videreføre fritt behandlingsvalg som opposisjonen vil avvikle. Vi ser at bruken av fritt behandlingsvalg øker. Spesielt i en tid med økende ventetid er det viktig at folk kan velge private alternativer der staten tar regningen, sier de.

Likedan vil de i motsetning til de rødgrønne videreføre innsatsstyrt finansiering på samme nivå slik at sykehusene får betalt mer jo flere de behandler.

– Å fjerne innsatsstyrt finansiering, slik de rødgrønne ønsker, vil nå være en oppskrift på å beholde de økte ventetidene etter pandemien, sier de.

Ap: – 6,3 milliarder er ikke så mye

– 6,3 mrd. høres mye ut, men det er ikke så mye. 2,3 mrd. er mindre enn økte kostnadene knyttet til demografiske endringer. De siste 7 år har de gitt mindre behovet – de siste tre årene har de levert kuttbudsjett. Selvfølgelig er de på hælene nå når landet står midt i en pandemi, skriver Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol i en SMS til Aftenposten.

Hun skriver videre at «den offentlige helsetjenesten var vårt bolverk i pandemien, i dette budsjettet fortsetter de uthulingen og overfører penger rett fra de offentlige sykehusene som har alt beredskapsansvar til kommersielle behandlere.»

Kjerkhol avslutter med at regjeringens «privatiseringsreformer ikke har hjulpet og er feil medisin. Hvem andre enn Høyre er det som roper på mer privatisering midt i en pandemi?»

Les mer om

  1. Erna Solberg
  2. Sykehus
  3. Bent Høie
  4. Pandemier

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Siv Jensen mener statsministeren holder tilbake informasjon om hvor lang helsekøen er

  2. NORGE

    Vaksine mot covid-19 blir gratis for alle

  3. POLITIKK

    Sp åpner for å gjenåpne nedlagte politistasjoner

  4. NORGE

    Listhaug utfordrer Høie: Frykter dårlig langtidsoppfølging av koronasyke

  5. ØKONOMI

    Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale

  6. SPORT

    Slik er statsbudsjettet for idretten