Ap: Regjeringen har gitt to milliarder kroner i skattelette til de rikeste

For fire år siden var Ap og regjeringen enige om formuesskatten. Men nå har regjeringen gitt ytterligere to milliarder kroner til dem med størst formuer. Ap føler seg lurt.

– Et målrettet kutt i formuesskatten som veldig tydelig treffer de aller rikeste, sier Aps skattepolitiske talsperson, Eigil Knutsen.

Han har spurt finansminister Jan Tore Sanner om hvilke grupper som har nytt godt av at regjeringen «har beveget seg bort fra enigheten i skatteforliket».

Svaret viser at rabatten er økt med to milliarder kroner sammenlignet med nivået regjeringen og Ap ble enige om i skatteforliket i 2016.

Nesten halvparten av det totale skattekuttet har gått til dem med formuer over 100 millioner kroner.

Grunnlaget rabatten gjelder for, består av 88 prosent aksjer og 12 prosent driftsmidler, ifølge departementet.

– Nesten halvparten av det totale skattekuttet har gått til dem med formuer på over 100 millioner kroner. For dem med mellom 50 og 100 millioner kroner i formue er det også brukbart. Men for de aller fleste er det selvfølgelig ingenting å hente, sier Knutsen.

Han mener at det statsminister Erna Solberg kaller lavere skatt på arbeidende kapital, i realiteten er større aksjerabatt for dem med de aller største formuene.

– Dette har ingen annen hensikt enn at mer penger hoper seg opp hos rikeste. Effekten er at Høyres rike onkler får større lommebøker enn de allerede har, sier Knutsen.

Investering i bolig var mest gunstig

• Les også: 8 av 10 får igjen på skatten

I skatteforliket i 2016 ble Høyre, Ap, Sp, V, KrF og Frp enige om en verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler. Avtalen om formuesskatten endte med at verdifastsettelsen på aksjer og driftsmidler ble senket fra 100 prosent til 80.

Målet var å gjøre det mer lønnsomt å investere i bedrifter i stedet for å kjøpe en annen eller tredje bolig. Skattemessig hadde det vært mer gunstig å investere i bolig enn i bedrift.

Solberg-regjeringen har siden økt aksjerabatten to ganger: I statsbudsjettet for 2019 ble rabatten økt fra 20 til 25 prosent, og før sommeren ble den igjen hevet fra 25 til 35 prosent.

Kort fortalt virker ordningen slik: Dine bankinnskudd verdsettes 100 prosent når du skattlegges. Hver eneste krone i banken teller med når skatten ilegges.

Sparer du derimot i fond, aksjer eller eier et selskap, får du 35 prosent rabatt. Det betyr at bare 65 av hver 100 kroner regnes med når skatten ilegges.

Solberg skrotet landsmøtets vedtak

Høyres landsmøte vedtok for en måned siden å fjerne hele formuesskatten. Statsminister Erna Solberg rykket i forrige uke ut og gravla forslaget:

– Høyres tydelige prioritet er å skape mer og inkludere flere. Da er vi nødt til å prioritere de tingene som skaper flere jobber.

– Vi mener at redusert formuesskatt på arbeidende kapital er viktig for å skape lønnsomhet, sa Solberg og sikter til aksjerabatten.

For Ap er det litt kinkig at partiet var med å innføre rabatt på 20 prosent i 2016.

– Løper Ap fra forliket i 2016, da dere var for aksjerabatt?

– Forliket var ikke perfekt. Det som er synd, er at Høyre har kastet forliket i søppelet. Så har de med knapt flertall, med Frps støtte, stemt for større skattelutt til de aller rikeste.

– Hadde de holdt seg til forliket, hadde vi hatt to milliarder kroner mer til velferd, sier Knutsen.

Ap: All kapital arbeider

Nå viser en fersk rapport fra Frisch-senteret at lavere formuesskatt ikke gir flere arbeidsplasser.

– Var det feil av Ap å bli med på forliket?

– For oss var det viktig med et skatteforlik med bredt flertall for å prøve å skape forutsigbarhet. Det har Høyre kastet over bord, sier Knutsen.

Ap mener at den politiske høyresiden har snikinnført «arbeidende kapital» som et politisk «snilt» begrep som tilslører virkeligheten.

Ap mener det korrekte navnet skal være «verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler», forkortet til «aksjerabatt».

– «Arbeidende kapital» er feil på alle måter. Hvorfor er ikke mitt lille bankinnskudd i sparebanken arbeidende? Banken låner det ut til bedrifter på Vestlandet som skal gjøre investeringer, sier Knutsen.

Ap viser til Scheel-utvalget (NOU 2014: 13), som skrev at det er lite relevant å skille mellom «arbeidende» og «ikke-arbeidende» kapital (spekulasjonskapital eller luksuskapital).

«Nesten alle former for kapital er i siste instans produktiv. Bankinnskudd vil for eksempel kanaliseres til produktiv virksomhet via kapitalmarkedene. Det ville i praksis blitt vanskelig å skille mellom hva som skulle regnes som henholdsvis «arbeidende» kapital og «ikke-arbeidende» kapital», skrev utvalget.