Politikk

Høyre og Frp vil bytte ut penger med matkuponger

Høyre og Fremskrittspartiet er klare med sine felles asylkrav. Ett av forslagene på listen er matkuponger i stedet for penger.

Harald Tom Nesvik (Frp) og Trond Helleland (H) i Stortinget.

  • Ntb
  • Lars Molteberg Glomnes

— Det er i hvert fall et steinhardt krav fra vår side, at det må innstramninger til, sier Høyres Trond Helleland,som er parlamentarisk leder for Høyre i Stortinget.

Sammen med Harald Tom Nesvik som har samme rolle i Frp, holdt han pressebriefing i Vandrehallen i Stortinget klokken 18 mandag, der de presenterte partienes forslag til tiltak for å håndtere asyltilstrømningen.

— Vi har opprettet en liste med forslag, som er sendt KrF og Venstre, og vi håper på tilslutning fra dem, sier Helleland, parlamentarisk leder i Høyre.

Skal snakke med andre partier

Han sier Høyre og Frp er forberedt på at sentrumspartiene vil kreve at også andre partier - særlig Arbeiderpartiet og Senterpartiet inkluderes i samtalene.

— Den utviklingen vi ser i hele Europa og også i vårt eget land, gjør at vi politikere må sette oss ned og få på plass innstrammende forslag. Det vi legger frem er helt konkrete forslag, sier Nesvik.

Her er de 15 forslagene:

  • Sikre retur av personer som søker asyl til Norge og som har hatt opphold i Russland, og gi dette arbeidet høyeste prioritet.
  • Prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Som en følge av dagens pressede situasjon, er det viktig at myndighetene har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Post for utsendelse av kriminelle utlendinger og asylsøkere med endelig avslag bes derfor omgjort til en overslagsbevilgning i statsbudsjettet.
  • Arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur.
  • En instruks om en fornyet vurdering av beskyttelsesbehovet både ved fornyelse og permanent oppholdstillatelse innføres innen 1. januar 2016. Dersom grunnlaget for opphold kan ha falt bort som følge av politiske, sosial eller humanitære forbedringer i hjemlandet, skal utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold starte med tilbakekall av oppholdstillatelsen til de som fikk opphold på slikt grunnlag.
  • Et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Samme proposisjon skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold, i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier. Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av først halvår 2016. Stortinget samtykker til at departementet med en slik frist får anledning til ikke å følge normale prosedyrer for høringer.
  • Et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger. Proposisjonen skal inkludere, men er ikke begrenset til, innføring av underholdskrav i tilfeller hvor familielivet kan utøves i et annet land enn Norge, vilkårene for familiegjenforening i tilfeller hvor familien har opphold også i et annet trygt område, strengere regler for familieinnvandring til foreldre til enslige mindreårige som kan returnere til hjemlandet og fortsatt underholdskrav ved søknad om fornyelse i saker hvor det gjaldt et underholdskrav for førstegangstillatelse. Saken skal legges frem slik at innstrammingene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.
  • Å suspendere utlendingsforskriften § 8-2 inntil videre. (15-månedersregelen).
  • Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende foreta forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.
  • Sørge for at ordningene for ytelsene til asylsøkerneer minst like lave i Norge som i andre sammenliknbare land. Nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktivt i forhold til andre europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Regjeringen bes vurdere ordninger for i størst mulig grad erstatte kontantytelser med økt bruk av naturalytelser som kuponger som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær.
  • Igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte i løpet av våren 2016. Botidskrav vurderes innført også for andre ordninger som skatteklasse 2.
  • Gjennomgå alle særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden med sikte på innstramminger i løpet av våren 2016.
  • Legge frem sak om å heve botidskravet for norsk statsborgerskap i løpet av våren 2016.
  • Arbeide frem modeller og tiltak for å styrke det frivillige arbeidet med integrering og aktivitetstilbud i mottak, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med varslet integreringsmelding våren 2016.
  • Sørge for at målet om å forhindre migrasjon og fremme returmuligheter for personer integreres i utenrikspolitikken. De land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.
  • På noe lengre sikt, igangsette et arbeid for å vurdere om internasjonale konvensjoner og fortolkningen av slike konvensjoner er tilpasset en situasjon med store migrasjonsutfordringer.

Vil be andre partier legge frem sine forslag

Nesvik er forberedt på at det vil bli forhandlinger om hvilke løsninger som er best, så lenge det er snakk om innstramminger.

— Det er ikke slik at jeg legger frem disse, og hvis ikke alle sier ja med en gang går hjem.

- Hva skjer hvis dere ikke får flertall for disse 15?

— Jeg er en optimistisk person. Vi legger frem disse 15, og håper å få flertall for alle sammen, sier Frps parlamentariske leder.

NTB har kjennskap til at Kristelig Folkeparti og Venstre blir orientert om forslagene tidlig mandag ettermiddag.

— Mange av tiltakene mener jeg det er grunnlag for å få bred tilslutning til. Det må være innstramninger som virker, og som sender klare signaler til omverdenen, slik at de som ikke har grunnlag for opphold vil snu, sier Helleland.

Han sier han nå håper på bredt samarbeid og tilslutning.

Se video: I denne byen jakter de på sykler, så drar til de Storskog:

— Vi vil utfordre de andre partiene som har sagt at de vil være med på innstrammende tiltak om å legge frem sine forslag, så vi kan se om det kan bli brede flertall for innstramminger, sier Nesvik.

Støre er positiv, stort sett:

– Jeg avviser ikke disse forslagene, men de må suppleres. Situasjonen ved Storskog og UDIs ambulerende mulighet til å reise rundt og ta avgjørelser må knyttes til det som nå er lagt fram. Vi kunne begynt å diskutere dette forrige mandag. Nå har det gått en uke. Jeg er klar, Ap er klare, sier partilederen på telefon til NTB fra Finnmark der han har sett på situasjonen ved grensepasseringen på Storskog.

Støre sier at han ikke slutter seg til detaljene i alle forslagene, men sier at det i hovedsak er saker hans parti kan diskutere.

– Jeg er opptatt at vi i tillegg til et bredt forlik, må ha tiltak som virker raskere. Det viktigste vedtaket vi kan gjennomføre nå er at de som ikke har grunnlag for opphold, får raskere vedtak og dermed hurtigere retur, sier han.

Droppet Frp-forslag

På Frps dramatiske gruppemøte forrige onsdag ble det klart at partiets stortingspolitikere ikke var tilstrekkelig fornøyde med Høyre/Frp-regjeringens foreslåtte tiltak til innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken.

Stenging av Storskog-grensen var et av kravene Frp ville legge på bordetetter at en intern gruppe, ledet av nestleder Per Sandberg, siden sist onsdag har jobbet med ytterligere skjerping av Regjeringens innstrammingstiltak på asyl- og innvandringsfeltet.

Men etter at partienes toppfolk på Stortinget nå i ettermiddag har samkjørt felles asylkrav, er punktet om grensen mot Russland droppet.

Nå står det i stedet at «Stortinget ber regjeringen sikre retur av personer som søker asyl til Norge og som har hatt opphold i Russland, og gi dette arbeidet høyeste prioritet», ifølge NRK.

Høyre og Frp krever også fortgang i innstrammingstiltak og at Regjeringen skal komme med en ny instruks om fornyet vurdering av beskyttelsesbehov innen 1. januar neste år. De ønsker også å stramme inn retten til familieinnvandring.

KrF vil trolig hente inn Ap i prosessen

KrF-leder Knut Arild Hareide har uttalt at han ikke ønsker å forhandle om asylinnstramminger bare med regjeringspartiene og Venstre, og at han vil sette som krav at også de andre partiene på Stortinget må være med å forhandle.

Frp har på sin side gjort det klart at det viktigste for dem ikke er å få til et bredt forlik i Stortinget, men å få gjennomslag for innstramminger. Partiet er også rede til å gå fra samarbeidspartiene KrF og Venstre til Ap og Sp for å få flertall.

— Vi kommer til å søke flertall der flertallet finnes, men vi går alltid til KrF og Venstre først, har Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik uttalt.

  • Ukens podkast Aftenpodden tar for seg Sandbergs motivasjon, de politiske motivene i flyktningdebatten på Stortinget, og Telenor. Hør og abonner via Itunes på telefonen dinher. Eller via desktopher.
  1. Les også

    Droppet Frp-krav om stenging av grensen mot Russland

  2. Les også

    Erna Solberg om hvordan flyktningskrisen vil endre Norge

  3. Les også

    Dårlig lederskap fra Regjeringen

Les mer om

  1. Politikk
  2. Migrasjon

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Asylpolitikken strammes til - men ikke for mindreårige

  2. POLITIKK

    Flere av Listhaugs forslag til asylstramning faller

  3. POLITIKK

    Venstre har brutt budsjettforhandlingene

  4. POLITIKK

    KrF-kilder: Alt tyder på at vi står sammen med Venstre

  5. POLITIKK

    SV ber Venstre og Høyre trosse egen regjering i slaget om ny bioteknologilov

  6. KOMMENTAR

    Frp skader Regjeringen i forsøket på å skinne selv