Innrømmer at han ikke har lykkes med å bli kvitt «eksklusiviteten»
KrF-leder Knut Arild Hareide mener han har mislykkes med å gjøre KrF til et parti for flere enn kristenfolket.
Torsdag samler Knut Arild Hareide sine tillitsvalget til landsmøte i Trondheim.
Da Hareide, i et intervju med Aftenposten i 2010, «sprakk» nyheten om at han ville si ja til å ta bli KrF-leder ville han fornye KrFs politikk og nå ut til nye velgere.
– Mange har oppfattet KrF som for smalt. Vi må kvitte oss med vellykkethetsstemplet folk har av KrF, sa han da.
Seks år er senere er oppslutningen om KrF den samme – rundt fem prosent.
– Jeg har ikke lykkes med å gjøre KrF større. Jeg har ambisjoner utover det nivået vi har nå, sier han.
- Har du fått de med deg? Dette er de blå endringene som Ap neppe vil gjøre noe med.
– Mange tenker at de kan være enig med oss i politikk, men de føler seg ikke «innenfor». Jeg har ikke lykkes å gjøre noe med dette, slik Kjell Magne (Bondevik) og Valgerd (Svarstad Haugland) greide så bra på 90-tallet.
– Du sa til Aftenposten at du ville «gjøre døren høy og porten vid». Har du lykkes?
– Vi har endret bekjennelsesparagrafen. Vi har større åpenhet rundt homofili, bl.a. har vi fått et homonettverk. Men, nei, vi har ikke greid å bygge ned eksklusiviteten som forbindes med oss.
I 2013 ble bekjennelsesparagrafen, som krevde at partiets tillitsvalgte var kristne, fjernet.
Pride-striden
Så sent som i fjor møtte Hareide motstand internt fordi han stilte i homoparaden Gay Pride. I år stiller han neppe, men det skyldes helt andre grunner, forteller han i dette intervjuet.
Hareide mener han og partiet har lykkes med å fornye politkkken på flere områder.
– Men vi har savnet den ene store saken, den vi har eierskap til, slik Dagfinn (Høybråten) hadde med røykeloven. Vi fornyer kontantstøtten nå med nye tiltak. Kanskje burde vi har gjort det tidligere, sier han.
– Hareide står alene
Gaute Brækken, tidligere nestleder i Oslo KrF og rådgiver i KrFs stortingsgruppe, mener Hareide gjør så godt han kan, men at han står veldig alene i å modernisere partiet.
Brækken peker på reaksjonene i KrF da Hareide gikk i homoparaden i fjor sommer, rett etter terrorangrepet mot en homoklubb i Orlando.
Hareide ville uttrykke støtte til de homofile og sa samtidig i et intervju med VG at KrF skulle legge ned kampen mot kjønnsnøytral ekteskapslov.
Fylkesleder Pål Kårbø i Hordaland reagerte hardest. Han sa at Hareides deltakelse i homoparaden var «et selvmord for partiet». Vårt Land forsøkte å finne noen i stortingsgruppen som ville stå opp for Hareide, men lykes ikke.
– Hele KrF-ledelsen burde gått i tog
– Å jobbe for et raust, inkluderende og mangfoldig samfunn representerer for meg kjernen i hva KrF står for. Med utgangspunkt i KrFs menneskesyn, med vekt på nestekjærligheten og menneskeverd, var det kjempeflott det Knut Arild gjorde. Hele partiledelsen burde ha gått i tog den dagen! I stedet gjorde Knut Arild det alene. Og etterpå måtte han forklare seg godt han kunne for partiet, sier Brækken som selv er homofil.
Andre tett på Hareide forteller at han fikk mye støtte fra KrF-ere, men i form av SMS og klapp på skulderen. Ingen sentrale KrF-ere gikk ut og roste ham.
Hareide laster seg selv
Hareide laster seg selv for at KrF-ere reagerte.
– Jeg angrer ikke på at jeg gjorde det. Men jeg var for dårlig til å fortelle hvorfor. Da jeg fikk gjort det, så møtte jeg forståelse.
– Men noen reagerte, og det må være lov. Men det store flertallet i KrF støttet meg. Flere har beskrevet min deltagelse i homoparaden som det stolteste øyeblikket i partiets historie
– Brækken sier du står litt alene i KrF om å «gjøre døren høy og porten vid». Er det slik?
– Jeg opplever det ikke slik. Jeg opplever å ha mange på laget, også Gaute. Han er en av de jeg er stolt over og som er med på å gjøre at vi er et annet parti nå enn tidligere.
- Så du denne? Her åpner Hareide for Arbeiderpartiet
Eriksen fronter endringene
Nestleder Dagrun Eriksen har ledet arbeid med nytt program både i 2013 og nå i 2017. Hun er den som på vegne av ledelsen har frontet forsøkene på å få et bredere parti.
Hun møter stadig intern motstand mot forsøk på å legge ned stridsøksen mot den nye ekteskapsloven, som tillater ekteskap mellom homofile.
Dragkampen om formuleringer gjelder også Israel. Programkomitéen foreslo å fjerne punktet om å flytte den norske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem etter en tostatsløsning. Det utløste sterk reaksjoner blant en del kristenkonservative. I sisteutkastet er den gamle formuleringen tilbake igjen.
KrF i et evig dilemma
Valgforsker Bernt Aardal sier KrF står i et evig dilemma.
– De moralskreligiøse sakene forener og er et lim i partiet, samtidig som sakene også begrenser mulighetene til få ut et bredere budskap. Fornyelse blir komplisert, sier Aardal.
– Samtidig har Hareide og KrF-ledelsen en utfordring som andre partier ikke har: KrFs velgere har ofte absolutte standpunkter og mangler pragmatisme. Uenighet kobles raskt til at man svikter Bibelens ord.
– Er den beste til å lede partiet
– Hareide, er du og KrF for opptatt av ikke å fornærme grunnfjellet fremfor å gjøre dere attraktive for nye velgergrupper?
– Jeg er mer avslappet i dag enn da jeg gikk på som partileder. Nå gjør jeg det jeg mener er riktig. Jeg ønsker fornyelse, men vil samtidig gjøre det i takt med mine trofaste velgere. KrF er på sitt beste når vi greier å tilfredsstille vår mest trofaste og samtidig vise bredde. Det bør jeg greie bedre enn jeg gjør nå.
– Skal du gå i Pride-toget i 2017?
– Vi skal feire femårs bryllupsdag den helgen, så jeg tror min kone blir skuffet hvis jeg går i tog i år.
– Så det er grunnen til at du ikke går i 2017 – ikke noe annet?
– Ja.
- Podkasten Aftenpodden har med KrFs Kjell Ingolf Ropstad om blant annet landsmøtet, Jonas Gahr Støres sang og sextrakasserig. Abonner i Itunes her, følg feeden, eller lytt i spilleren under:
