Senterpartiet gir ikke etter om omstridt forsvarsavtale
SV er imot en ny, omfattende forsvarsavtale med USA. – Vi må ha avtalen, sier tidligere Senterparti-leder Liv Signe Navarsete. Hun mener partiet ikke vil bøye av.
– Etter mitt syn, som så langt også er Sps syn, må vi ha avtalen.
Det sier avtroppende stortingsrepresentant for Sp, og medlem i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Liv Signe Navarsete om den omstridte forsvarsavtalen som forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har inngått med USA.
Avtalen risikerer å bli en hard nøtt å knekke for de potensielle regjeringspartnerne i Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.
SV-leder Audun Lysbakken sa onsdag at han er kritisk til avtalen.
Senterpartiet mener Norge skal inngå avtalen, som gir amerikanske styrker større handlingsrom på fire norske militærbaser.
Også Arbeiderpartiet støtter avtalen.
– Vi er for at våre allierte trener og øver i Norge og vi er for at denne aktiviteten skjer i ordnede former og basert på oppdatert avtaleverk, sa leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt fra Ap i april.
Forsvar er viktig for Sp
Dermed blir noen nødt til å gi etter på saken, hvis de skal sitte i regjering sammen. Navarsete mener det ikke kommer til å være Senterpartiet.
– Forsvarspolitikk er et av de områdene vi har vunnet mange velgere på, særlig i nord. Det er forventninger til Sp på mange områder, og forsvar bør definitivt være et område vi bør holde høyt, sier hun.
Navarsete understreker at hun som avtroppende stortingsrepresentant selv ikke kommer til å delta i diskusjoner om eventuelt regjeringssamarbeid. Likevel er hun ganske sikker på at forsvar vil være en kampsak for de som gjør det.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har tidligere trukket frem forsvarspolitikk som én av de store sakene som skiller SV og Senterpartiet. Deres støtte til Nato skiller seg drastisk fra SVs standpunkt om å erstatte Nato med en nordisk forsvarsallianse.
Navarsete tror likevel ikke avtalen trenger å stå i veien for et samarbeid med SV.
– Min erfaring er at hvis viljen til å møtes er der, så klarer man det. Hvis noen får noe og noen får noe annet, er det mulig å bli enige.
Viktig med NATO-samarbeid
Avtalen handler om amerikansk tilstedeværelse, trening og øving i Norge. Ifølge regjeringen vil den bidra til at Norge raskere kan motta forsterkning fra USA i en krise eller krig.
Den vil gi amerikanerne muligheten til å:
- Bygge og ha eksklusiv adgang til egne teiger inne på norske baser.
- Ta med eget utstyr til basene, som Norge ikke nødvendigvis får innsyn i.
- La egne militære og sivile reise sømløst inn og ut av Norge.
- Selv være politi for egne soldater og sivile, også om de begår lovbrudd på fritiden, utenfor basene.
Avtalen er blitt kritisert av flere, blant annet Rødts leder Bjørnar Moxnes, for å gi amerikanerne for mye myndighet på norsk jord. Tross i kritikken mener Navarsete den er helt avgjørende for Norges sikkerhet. Senterpartiet ønsker, ifølge henne, tettere samarbeid med vår viktige allierte i USA og Nato.
– Selv om vi også stilte spørsmål ved det at USA får en mer selvstendig rolle på en del av basen, er det litt sånn at man må gi litt for å få litt.
Navarsete sier likevel at Senterpartiet må åpne for å diskutere detaljer i avtalen.
– Fra mitt ståsted bør vi ikke gå bort fra hovedstandpunktet, men det finnes muligheter til å diskutere detaljene i avtalen med USA.
Basepolitikk i fredstid
Norsk basepolitikk tar utgangspunkt i en erklæring til Sovjetunionen i 1949, da Norge ble med i Nato. Da sa den norske regjeringen at de ikke ville «åpne baser for fremmede makters stridskrefter», med mindre i var under angrep eller trussel om angrep.
– Mener du at vi er i en situasjon der krig truer?
– Vi er ikke i en situasjon der krig truer, men vi er i en forverret sikkerhetspolitisk situasjon.
