Meningsmåling: Flertall vil tillate å få barn ved hjelp av surrogatmor i Norge

Det er flertall for surrogati blant velgere i alle partier på Stortinget bortsett fra KrF, viser en ny spørreundersøkelse.

Surrogati er ikke tillatt i Norge, men likevel reiser nordmenn utenlands for å bli foreldre ved hjelp av surrogati.

Annenhver uke i fjor kom en baby til Norge etter surrogati i USA, skrev Aftenposten mandag.

På oppdrag fra Aftenposten, har Respons Analyse foretatt en meningsmåling om dette spørsmålet blant flere enn 1000 deltagere.

Undersøkelsen viser at:

• Et flertall av de spurte, 54 prosent, mener det bør være tillatt å få barn i Norge ved hjelp av surrogatmor,
• En overvekt stiller seg positiv til dette i alle aldersgrupper, bortsett fra blant de eldste. I gruppen over 60 år er oppfatningene mer delte, men en overvekt av de eldste er imot å tillate surrogati.
• Menn er noe mer positive enn kvinner, men kjønnsforskjellene er ikke store.

Målingen viser at velgerne er langt mer positive til surrogati enn partiene de stemmer på.

Flertall for forbud på Stortinget

Som Aftenposten omtalte i går, er det kun Venstre og Fremskrittspartiet som åpner for surrogati. De andre partiene på Stortinget vil beholde dagens forbud.

Les også

Meningsmåling: Flertall vil si ja til å få barn med surrogatmor i Norge

– Dette er interessante tall. Og viser til fulle hvor fremoverlent den norske befolkning er i disse biotekniske spørsmålene. Men det er bra at vi har partier og politikere som gjør seg opp meninger om disse viktige spørsmålene uavhengig av hva meningsmålinger viser, sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen.

Helsepolitisk talskvinne for Høyre, Tone Trøen, anerkjenner at mange mener at surrogati kan hjelpe barnløse, men sier det er hennes plikt som ansvarlig lovgiver å ta høyde for alle konsekvenser og mulige utfall av reglene man legger opp til.

– Barnets rettigheter viktigst

– Det er vanskelig å sikre at surrogati foregår på en etisk og juridisk forsvarlig måte uten at barnets beste og surrogatmorens rettigheter settes i fare. Surrogati oppfyller et ønske to voksne har om å få barn. Men jeg mener at barnets rettigheter er viktigere enn de voksnes. Mitt nei er tuftet på at barn ikke skal være et middel for å sikre voksne rettigheter, sier Trøen.

I undersøkelsen er det flertall for å tillate surrogati blant velgerne i alle partier bortsett fra i Kristelig Folkeparti og Rødt.

Blant KrF-velgerne er det et overveldende flertall som er imot å bruke surrogatmor.

Velgerne til Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet og Høyre er i denne meningsmålingen mest positive til surrogati:

Det er imidlertid verdt å merke seg at feilmarginene er store når tallene brytes ned i underkategorier som partier, spesielt for de små partiene der få velgere er spurt.

– Barn et objekt for kjøp og salg

Høyres Tone Wilhelmsen Trøen mener surrogati rokker ved barns rett til en biologisk og genetisk identitet, og at man vet lite om hva barn, foreldre og hun som bar frem barnet vil føle av uklarhet og rolleforståelse senere i livet.

– Ved kommersiell surrogati er barn et objekt for kjøp og salg, med fare for at surrogatmorens økonomiske situasjon vil kunne presse henne til å stille kroppen sin til disposisjon for å bære et barn frem for noen andre. Enhver graviditet innebærer en risiko for en gravid kvinne, og jeg mener det er uakseptabelt at en kvinne skal bære denne risikoen for å føde andres barn, sier Trøen.

Micaelsen er enig med Trøen i at surrogatkvinnen utsetter seg for en risiko ved å bære frem et barn for en annen.

– Det er ikke helt uten risiko. Det taler for å være mer varsom, sier Micaelsen.

Han mener et annet argument for å beholde dagens forbud er at man kan komme opp i ulike gråsoner.

– For mange kvinner vil saken være grei, de kan og vil bestemme selv. Men erfaringsmessig kan også denne type beslutninger påvirkes av formelt eller uformelt press. Enkelte kan f.eks. oppleve et sosialt press for å hjelpe ved å bære frem barn for en venninne eller søster som sterkt ønsker et barn.

Torgeir Micaelsen sier også at erfaringer fra enkelte land viser at kvinner i nød kan velge surrogati i økonomisk desperasjon.

– Vi må også ta stilling til det prinsipielle: Hvor skal grensene gå over hva man selv skal kunne bestemme over i eget liv? Vi har for eksempel ikke åpnet for at man skal bestemme at man vil avslutte eget liv, som aktiv dødshjelp.

Frykter emosjonelt press

Spørreundersøkelsen skiller ikke mellom å si ja til såkalt «altruistisk» eller kommersiell surrogati. Dette er uttrykk som brukes for å skille mellom surrogati der surrogatmoren får betalt for å bære frem et barn, og surrogati der hun bærer frem barnet motivert av å hjelpe, for eksempel et familiemedlem eller venn.

Tone W. Trøen er skeptisk også til dette.

– Altruistisk surrogati har også etiske dilemmaer, med stor risiko for emosjonelt press på venner og familie om å stille opp. Grensen mellom ikke-kommersiell og kommersiell surrogati er også vanskelig å definere. Det kan være glidende overganger, avhengig av størrelsen på kompensasjon og andre ytelser.

• Har du sagt din mening? Sjekk hvor andre lesere mener grensen bør gå og si din mening her.