Røe Isaksen frykter koronakrisen øker faren for å få en permanent underklasse
Permitteringstallene er høye i bransjer som gir ufaglærte en sjanse i arbeidslivet. Torbjørn Røe Isaksen frykter utenforskapet øker etter koronakrisen.
I revidert budsjett som legges frem tirsdag, avslører arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at Nav får en ekstraordinær bevilgning på 700 millioner.
Rett før påske fikk Nav 200 millioner kroner. Nav er dermed totalt tilført 900 millioner ekstra for å takle pågangen av søknader om dagpenger og andre ytelser etter at Norge stengte ned 12. mars.
– Jeg frykter utenforskapet vil øke etter koronakrisen. Rett og slett fordi privat næringsliv sliter, og det å få en jobb er det viktigste for å hindre utenforskap, sier han.
– Når bedriftene sliter og flere blir ledige, hvem skal da gi folk en sjanse i arbeidslivet? spør han.
Isaksen sier økonomiske kriser alltid rammer dem som sliter hardest fra før, eller som akkurat har fått en fot innenfor arbeidslivet.
– Svært mange er permittert i for eksempel varehandelen. Det er ekstra bekymringsfullt.
Han sier det er enormt arbeidspress på Nav samtidig som ansatte må bruke mye tid på å tilpasse systemene sine til nye og endrede ordninger.
– Det viktigste nå har vært at folk skal få penger de har krav på, inn på konto. Det betyr at Nav har prioritert ned mindre prekære oppgaver.
Han sier det er svært viktig at Nav raskt kommer i gang med sitt vanlige arbeid for å hindre at folk faller permanent ut av arbeidslivet.
– Vi må investere i folk, øke kompetanse og kunnskap. For eksempel gi folk mulighet til å ta fagbrevet de aldri fikk tatt. Nettopp derfor er de 900 millionene viktige.
Han er opptatt av å få i gang igjen behandlingen av sakene til ofrene for trygdeskandalen. Også en del av disse sakene ble satt på vent.
Isaksen hadde så vidt satt seg i stolen i Arbeids- og sosialdepartementet da koronakrisen rammet. I forbindelse med Frps regjeringsexit i januar ble den tidligere næringsministeren – og før det igjen kunnskapsministeren – arbeids- og sosialminister.
Nav håper å bli à jour med dagpengesøknadene i slutten av juli
Tar selvkritikk
Han sier hans store prosjekt på dette feltet skulle være å bekjempe utenforskapet.
– Vi sto allerede i fare for å få en permanent underklasse. Med koronakrisen frykter jeg dette kan akselerere. Mitt store prosjekt må være å hindre at det skjer.
Han er åpen på at Solberg-regjeringen ikke har greid å stanse en slik utvikling.
– Vi har i Norge skapt et samfunn som har løftet nye, store grupper inn i velferdssamfunnet. De siste tiårene ha det vært tegn til at det kan snu. Vi ser konturene av at ikke bare enkeltindivider, men hele familier kan falle utenfor. Faren er nå at dette sementeres, at vi får en permanent underklasse som bringer utenforskap videre fra generasjon til generasjon.
– Det enkleste er vel da å reversere kutt i arbeidsavklaringspenger, gjeninnføre arveavgift og øke sosialhjelpen?
– Nei, nei, det der er en total avsporing. Venstresidens svar på disse utfordringene er alltid å fokusere på skatt og ytelser.
Han sier økning av sosialhjelp isolert sett vil hjelpe, men kun kortsiktig, og at man i stedet risikerer at flere ender opp utenfor arbeidslivet.
– Den viktigste driveren av ulikhet er at du står utenfor arbeidslivet. Det er det vi må gjøre noe med. Dessuten er innvandring en svært viktig faktor.
Han snur problemstillingen:
– Lav inntekt er ikke årsaken til utenforskap. Årsaken til at enkeltmennesker og familier faller utenom og barn vokser opp i relativ fattigdom, stikker mye dypere. Lav inntekt er et symptom på underliggende årsaker til utenforskap. Vi må se på hvor ulikhet og utenforskap oppstår. Det er i barnehage, skole, tilgangen til arbeid – ikke på skatteseddelen.
Han sier sosialpolitikk, utdanning og arbeidsliv må sees i sammenheng på en helt ny måte
– Det krever en helt annen måte å tenke politikk på, også for Høyre.
Han vil sette i gang et arbeid for å se disse områdene i sammenheng, også i lys av koronakrisen.
Han sier skole og utdanning er de klart viktigste arenaene for å utjevne forskjeller. Ikke minst for innvandrere.
– Det er slående å se hvilken enorm betydning familiebakgrunn har for karakterene i grunnskolen, selv i et likhetssamfunn som det norske. Og hvordan det preger resten av livet ditt.
Slik åpnes Norge igjen
Han sier det også er helt avgjørende å bekjempe det useriøse arbeidslivet, som i særlig grad rammer de svakeste. Han vil presentere en ny strategi mot arbeidslivskriminalitet i 2021.
– Det er groteske forhold i noen deler av arbeidslivet. Folk smugles inn i Norge og jobber under slavelignende forhold. Noen arbeidsgivere stjeler av arbeidstagernes lønn. Det skjer gjennom pynteord som underbetaling og betaling under tariff.
– Jeg er villig til å ta i bruk langt tøffere verktøy for å bekjempe dette og ønsker et tett samarbeid med partene.
Han nevner regjeringens krav om lærlinger ved offentlige innkjøp, men også Skiens- og Oslo-modellen, som har krav om faste ansettelser, fagbrev og lærlinger.
– Vi skal gjøre mer, og da vil jeg se om noen av de lokale modellene kan gi god, nasjonal politikk.
Vil øke fagforeningsfradraget
Han sier det organiserte arbeidslivet i Norge er et godt fundament for å bekjempe useriøse aktører. Samtidig er han opptatt av synkende organisasjonsgrad i deler av arbeidslivet.
Isaksen vil støtte opp under fagorganisering bl.a. ved å sikre et «godt fagforeningsfradrag».
– Høyre er for fradraget i dag, men i kommende program bør vi ikke formulere det slik at det ikke kan økes, slik dagens program kan forstås. Men når det er sagt: Jeg tror ikke økt fradrag er en universalnøkkel til å få flere organiserte. Men et svekket fradrag kan på sikt gi færre.
Fradraget har vært frosset siden Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013.
