LO og NHO tør ikke spå om reallønnen vil øke eller synke i år

Toppene i LO og NHO er enige om én ting før vårens lønnsoppgjør: Lønnsveksten i våre viktigste konkurrentland vil langt på vei avgjøre resultatet i Norge.

Hverken NHOs Stein Lier-Hansen (t.v.) eller LO-leder Peggy Hessen Følsvik tør spå om lønnsutviklingen i år. I midten olje- energiminister Terje Aasland.

LOs representantskap skal vedta retningslinjer og krav for vårens tariffoppgjør 21. februar. Høy prisvekst og økonomisk uro gjør vårens oppgjør spesielt vanskelig.

– Våre medlemmer, arbeidstagerne skal ha sin del av verdiskapingen. Det er krevende i år fordi vi har så mange utfordringer med dyr strøm, høy rente og prisstigning som vi vet kommer til å bli høyere utover vinteren på dagligvarer, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

– Folk har høye forventninger til lønnsoppgjøret. Og vi må på best mulig måte representere medlemmene. Samtidig er det sånn at frontfagsmodellen handler om at vi skal legge eksportindustriens bæreevne til grunn. Derfor er det vanskelig for oss foreløpig å anslå størrelsen på kravene våre, sier hun.

SSB har beregnet prisstigningen fra november 2021 til november 2022 til 6,5 prosent. Norsk Industri og LOs Fellesforbundet ble enige om en lønnsramme på 3,7 prosent i fjor.

Det betyr at reallønnen reallønnen Verdien av lønn justert for prisutviklingen.sank i 2022, og norske lønnstagere ble fattigere. I praksis blir rammen gjeldende for de aller fleste andre yrkesgrupper også. For 2023 anslår SSB en prisvekst på 3,5 prosent.

Venter på ferske tall

Hessen Følsvik svarer ikke klart på om LO kan akseptere nok et år med reallønnsnedgang.

– Det er det vårt inntektsutvalg og LOs representantskap i februar som skal ta stilling til, sier Hessen Følsvik.

– Du leder selv utvalget som skal legge frem forslaget for representantskapet?

– Ja. Men vi er ikke kommet så langt at utvalgets leder vil uttale seg om det nå, sier hun.

Tallene både arbeidsgivere og arbeidstagere venter på, er rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Det beregner pris- og lønnsvekst i de ulike bransjene. Først når rapporten foreligger i midten av februar vet partene sikkert hva lønnsutviklingen ble i fjor.

– Mer enn kjøpekraft

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sier at hensynet til medlemmenes lønningspose ikke er det eneste hensynet LO må ta.

– Vi setter ikke kravene blindt ut fra kjøpekraft. Vi vurderer lønnsevnen i næringslivet, sier han.

– Så konkurranseevnen er den viktigste faktoren i årets lønnsoppgjør?

– Vi sikter oss inn mot det ja. Det er en veldig viktig faktor. Men vi må se tallene først, sier Hessen Følsvik. Hun understreker også at LO vil vise samfunnsansvar og prioritere de lavest lønnede.

– Kan miste jobben

Leder i NHOs Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, avventer TBU-rapporten og LOs vedtak. Før det vil han ikke si noe konkret om lønnsutviklingen i år.

– Mitt utgangspunkt er at vi må klare å gjennomføre et lønnsoppgjør i Norge som ikke svekker eksportindustriens konkurranseevne. Hva det betyr i praksis, gjenstår å se, sier Lier-Hansen.

Lier-Hansen er ikke i tvil om at arbeidstagerne er tjent med å følge lønnsveksten i utlandet. Selv om det skulle bety reallønnsnedgang nok et år.

–Ja, for det verste som kan skje er at vi får et lønnsoppgjør som gjør at folk blir permittert eller mister jobben sin. Da vil folk flest virkelig få et problem.

– Jeg skjønner jo at på arbeidstagersiden ønsker man ikke å tape for mye av sin reallønnsvekst og kjøpekraft. Men det må veies opp mot hva bedriftene våre tåler før de taper for konkurrenter i Sverige, Danmark og Tyskland, sier han.

Ingen illusjoner

I forrige uke kom det signaler fra dansk fagbevegelse om at det ikke blir drahjelp derfra.

– Selv om skyhøy inflasjon har uthulet danskenes lønninger, er det urealistisk å forvente, reallønnsøkning for landets privatansatte i år, sa Dansk Metal-formann Claus Jensen.

Han har ingen illusjoner om å kunne ta igjen reallønnsnedgangen på ett år.

– Jeg vil kaste folk blår i øynene hvis jeg sier det, sa han.

Her hjemme følger LO og NHO nøye med på den økonomiske utviklingen i våre konkurrentland.

– Det er et broket bilde. I USA er det kraftig lønnsvekst faktisk. Det trengs jo etter 30–40 år med stillstand i reallønnen. I Europa har ikke lønnsveksten skutt fart, sier Roger Bjørnstad fra LO.