Derfor snur regjeringen om oljepengebruk

I høst advarte de mot økt oljepengebruk. I det reviderte budsjettet legger regjeringen seg akkurat på handlingsregelen.

– Vi skal være ærlige på at krigen i Ukraina og den høye prisveksten utfordrer den økonomiske politikken, sier Aps finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen til Aftenposten.

I budsjettet bemerker regjeringen selv at arbeidsledigheten er lav, mens produksjonen og sysselsettingen er høy. Å maksimere oljepengebruken i en slik situasjon, «kan utfordre den langsiktige bærekraften i finanspolitikken» dersom det blir behov for nye store utgiftsøkninger fremover, skriver regjeringen.

Kort fortalt: Nå er det ikke mer å gå på.

– Jeg mener fortsatt at det er et ansvarlig budsjett innen handlingsregelen, sier Knutsen.

Har snudd om oljepenger

Da statsbudsjettet ble lagt frem i høst, var statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) beredt på å bli upopulær. Regjeringen la seg på en retorikk om at det gjaldt om å holde igjen pengebruken. Det måtte til for å dempe prisveksten og dermed behovet for nye renteøkninger. I budsjettet kuttet man oljepengebruken fra året før.

Nå har mye endret seg.

I det reviderte budsjettet øker regjeringen nå oljepengebruken til 372,6 milliarder kroner – en økning på 56 milliarder fra budsjettet i høst. Med det legger regjeringen seg helt på handlingsregelen, handlingsregelen,Handlingsregelen er et begrep som benyttes om retningslinjene for bruk av midler fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) over statsbudsjettet. Bruken av fondsmidlene skal over tid følge forventet realavkastning av fondet, anslått til 3 pst. rettesnoren i norsk politikk som sier at oljepengebruken over tid skal være 3 prosent av Oljefondets verdi.

Årsaken er den sterke prisveksten. Regjeringen må bla opp for å sikre at de offentlige tjenestene skal kunne opprettholde det samme tjenestenivået. Uten dette grepet hadde budsjettet blitt mye strammere enn tiltenkt, mener regjeringen.

Slik forklarer regjeringen selv den økte oljepengebruken:

• 27 milliarder kroner går til å kompensere for de økte prisene.
• Budsjettet er svekket med 22 milliarder på grunn av lave strømpriser. Dette forklares med at statens inntekter svekkes mer enn besparelsene i strømstøtteordningene.
• 16 milliarder kroner går til Nansen-programmet, som er en støtteordning til Ukraina. Et bredt stortall på Stortinget står bak ordningen, som går over 5 år.
• 6 milliarder kroner går til kostnader knyttet til at Norge tar imot flyktninger fra Ukraina.

Mens budsjettet i høst ble anslått å virke ganske nøytralt på økonomien, anslås budsjettet nå å trekke opp BNP for Fastlands-Norge med 0,3-0,4 prosent.

Mindre uro i Finansdepartementet

I høst argumenterte regjeringen for å holde igjen oljepengebruken av hensyn til prisveksten. Nå er det nødvendig å øke oljepengebruken, nettopp fordi prisveksten er blitt sterkere enn antatt. Hvordan henger det sammen?

– Hvis vi ikke hadde tatt grep nå, så hadde vi fått store problemer med å trygge velferden, svarer Aps finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen.

– I høst holdt dere igjen oljepengebruken av hensyn til et problem, altså prisvekst. Hvorfor er det sånn at når problemet er blitt større enn antatt, så kan dere øke oljepengebruken?

– Fordi pengene vi bevilget i høst til ulike formål, i dag er mye mindre verdt, svarer Knutsen.

En del av bakgrunnen er analyser fra Finansdepartementet. I høst var holdningen der at man balanserte på en knivsegg. Man fryktet et brått tilbakeslag i økonomien og økt arbeidsledighet. Nå er man mer optimistisk. Analysene viser at inflasjonen synes å ha mindre effekt på sysselsettingen enn antatt.

Arbeidsledigheten har holdt seg lav, selv om prisveksten har vært høyere enn antatt. Og prisveksten er på vei ned. I sum gir dette et rom for en høyere oljepengebruk enn det man tenkte seg i høst, mener regjeringen.

– Det er jo bare å være ærlig på at anslagene er veldig forskjellige mellom budsjettet som kom i oktober og det som nå kommer i mai. Det er derfor det er så viktig for oss å styre ansvarlig gjennom dette. Og vi lykkes jo veldig godt så langt, med så lav ledighet og så høye investeringer på fastlandet, sier Knutsen.

Finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski skal på ny inn i forhandlinger med de to regjeringspartiene. Hun er fornøyd med den økte pengebruken og har ingen tro på at det vil påvirke rentenivået.

Solberg: Kan få alvorlige konsekvenser

Høyres leder Erna Solberg sier at de «visste det ville bli en hel del økte utgifter fordi regjeringen valgte å skyve foran seg regningen for prisveksten og flyktningene fra Ukraina».

– Jeg er likevel overrasket over den totale økningen i oljepengebruken. Regjeringen argumenterte hardt i hele høst og vinter, for at det var strengt nødvendig med et stramt budsjett for å ikke legge press på renten og prisveksten, sier hun.

Ifølge Solberg er retorikken fra i fjor «helt forlatt, og det stusser vi over». Konsekvensene kan bli alvorlige, mener hun:

– Jeg registrerer at ledende økonomer allerede er ute og sier at det regjeringen nå gjør, vil øke presset på renten. Jeg tror veldig mange i Norge nå, særlig barnefamilier og unge i etableringsfasen, synes renten er i ferd med å bli høy nok allerede.

– Hva synes du om begrunnelsen for økt oljepengebruk?

– Jeg forstår den delen som skal finansiere den økte prisveksten og Ukraina-pakken. Utover det savner jeg en god forklaring fra Støre og Vedum på hvorfor det de selv advarte kraftig mot i hele høst og vinter, nå er ufarlig, svarer Solberg.

Vedum: Helt nødvendig

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at det «var helt nødvendig» med økt oljepengebruk nå.

– Hele Stortinget har vært med på støtten til Ukraina. 22 milliarder kroner går til våpen og humanitær støtte. Vi må planlegge for at det kan komme 40.000 flyktninger. Det andre er pris- og lønnskompensasjon.

– Vil det føre til høyere rente?

– Vi holder aktivitetsnivået på samme nivå som planlagt før jul.