Politikk

Hver tredje nordmann mener innvandring truer norsk kultur

Men det er stor forskjell mellom by og land, unge og eldre når de får spørsmål om de mener innvandring truer norsk kultur.

Harald Andresen (71) vil ut av EØS og Schengen, stenge grensene og bli «herrer i eget hus». Terje Visnes

  • Berit Baumberger
  • Vibeke Borgersen
  • Lorns Bjerkan
  • Elise Rønnevig Andersen

Terje Visnes

Eldre personer og folk som bor i landlige områder er langt mer skeptisk enn yngre som bor i byene.

Harald Andresen (71) vil ut av EØS og Schengen, stenge grensene og bli «herrer i eget hus». Én av tre nordmenn mener som han ifølge ny nasjonal undersøkelse. Det er at innvandring truer norsk kultur.

På et gammelt småbruk på Fosen-halvøya bor Andresen, med storslått utsikt over Trondheimsfjorden. Her har han levd stort sett hele livet, og jobbet blant annet som nattevakt på verftet, i det lokale fergeselskapet og i butikk. Før var han aktiv i partiet Demokratene, nå er han pensjonert og aktiv i innvandringsdebatten på Facebook.

Andresen mener «flertallet av dem som kommer» som asylsøkere, aldri vil klare «å tilpasse seg norsk kultur».

– Dette er folk som ikke kan integreres. Vi har lovet dem et flerkulturelt samfunn her, og dermed skapt oss selv et stort problem ... De jobber jo lite, særlig kvinnfolkene. Dette truer oss på flere måter, hele vår kulturarv står i fare når det kommer så mange, mener 71-åringen, og nevner hijabdebatten, kjønnsdelt svømmeundervisning og barnebruder.

Andresen vil ut av EØS og Schengen, stenge grensene og bli «herrer i eget hus».

– Vi som mener disse tingene, blir fremstilt som nazister og bygdetullinger. Men hadde vi sagt det samme under krigen, ville vi vært gode nordmenn, sier Andresen.

34 prosent ser trusselen

I en nasjonal undersøkelse har folk tatt stilling til påstanden «innvandring truer norsk kultur». 34 prosent er helt eller delvis enig, mens 52 prosent er helt eller delvis uenig. Respons Analyse har gjort undersøkelsen for Aftenposten og Adresseavisen.

Skepsisen er størst på bygda: 29 prosent i storbyområder ser innvandringen som en trussel, mot 42 prosent på bygda. Menn og eldre er de mest skeptiske.

Ulrik Moen Ødegård (29), Oslo Jan Tomas Espedal

På Grünerløkka i Oslo, en sentrumsnær bydel hvor det bor og oppholder seg mange innvandrere, møter Aftenposten 29 år gamle Ulrik Moen Ødegård.

Han mener innvandring bidrar til et positivt mangfold.

– At vi får impulser utenfra og blir kjent med andre kulturer og deres tradisjoner er fint. Den norske kulturen er så rotfestet at den ikke trues av andre impulser, sier han.

Svensk politileders oppgjør med mistenkte kriminelle innvandrere får enorm oppmerksomhet: Nå får han både kritikk og hyllest.

– Knyttes trolig til innføring av muslimske tradisjoner

NTNU-professor Toril Aalberg er ikke overrasket da hun får presentert hvem som er mest skeptisk.

NTNU-professor Toril Aalberg. Nils Heldal

– Dette er trolig knyttet til innføringen av en del muslimske tradisjoner og religionsutøvelse som mange føler er fremmed. Samtidig har vi ikke sett noen dramatisk endring i holdningene, sier Aalberg.

SSB meldte i desember om noe økt skepsis til innvandring. Flere enn før ser innvandrere som en «kilde til utrygghet i samfunnet». SSB-forsker Svein Blom sier Aftenpostens tall stemmer bra med deres funn.

– Også vi finner at menn og eldre har de største motforestillingene. Det er også slik at de som i byene har daglig kontakt med innvandrere, er mer positive, sier Blom.

Teigen delvis enig

Espen Teigen (Frp) er stortingskandidat for Nord-Trøndelag, men best kjent som den meget aktive rådgiveren til Sylvi Listhaug:

Espen Teigen, stortingskandidat for Nord-Trøndelag Frp. Kristin Svorte

– Jeg skjønner godt at folk oppfatter den høye innvandringen vi har hatt som en trussel. Jeg er selv delvis enig i påstanden. Innvandringen fører til press på norske verdier, og det ser vi i debatten om hijab, kjønnsdelt svømmeundervisning og særkrav i arbeidslivet, for eksempel at de ikke vil servere svinekjøtt. Vi har ikke lykkes godt nok med integreringen, noe også Brochmann 2-utvalget nylig konkluderte med. Så lenge vi ikke lykkes bedre, kan innvandring true norsk kultur, sier Teigen.

Han forklarer forskjellene mellom by og land slik:

– I bygda har de kanskje et tettere forhold til norsk kultur. Familien står sterkere der, sier Teigen.

Harald Andresen på Fosen tror de i byen er mer kritiske enn det undersøkelsen viser.

I hjemkommunen hans Rissa bor det ca. 6600 innbyggere, og på tre år har de bosatt rundt 50 flyktninger. Andresen har ikke hatt kontakt med dem, men sier:

– De går nede på senteret, og de ser greie ut. Noen få er bare en berikelse. Men det spørs når de blir mange, søker sammen og stiller krav, mener Andresen.

– Er du imot at folk kan komme hvis de trenger beskyttelse?

– Du vet sangen med «noen barn er brune, noen barn er hvite ... meget er forskjellig – men det er utenpå»? Det er motsatt! Jeg bryr meg ikke om hudfarge, det er inni vi er forskjellige! Det er kulturen de har som skaper problemene. Jeg er for å hjelpe mange, men det må skje der de er, som i naboland rundt Syria og Somalia, sier Andresen.

  • Hver fjerde person føler at de i liten grad er representert på Stortinget: Disse seks grafene viser deg hvem som føler seg dårligst representert

Frp-ere mest kritiske

De største forskjellene ser vi mellom partipreferanser: 78 prosent av de spurte Frp-velgerne ser innvandring helt eller delvis som en trussel. Tall for Arbeiderpartiet er 26 prosent, Høyre 39 prosent og Sp 43 prosent. Siden det er relativt få Frp-ere i utvalget er feilmarginen på rundt 10 prosentpoeng.

NTNU-professor Toril Aalberg sier Frp lenge har tronet øverst blant de innvandringsskeptiske.

– Men også i andre partier er det en betydelig minoritet som vil mene at norsk kultur er truet. Senterpartiets velgere scorer relativt høyt den dimensjonen, sier hun.

Stortingsrepresentant Lill Harriet Sandaune (Frp). Leikny Havik Skjærseth

Stortingsrepresentant Lill Harriet Sandaune (FrP) fra Malvik i Sør-Trøndelag er helt enig i at innvandring truer norsk kultur.

– Det ser vi på tre områder: likestilling, ytringsfrihet og arbeidslinjen i norsk sosialpolitikk. Bruken av det kvinneundertrykkende plagget nikab bryter totalt med norsk kultur. Masseovergrepene i Köln var også en tankevekker. Mange av dem som kommer, ser på kvinner som underdanige. Svært lite tyder på at de legger igjen disse holdningene i hjemlandet, sier Sandaune.

På Grünerløkka i Oslo møter Aftenposten Christian Lindvik (28). Han mener innvandrere er positivt, men vedgår at vi har mye å lære.

– Vi må bare være flinkere på integrering, det må fokuseres mer på det og gis flere midler til det, sier han.

– De som kommer er folk som har lyst til å bidra og finne sin plass i verden, legger han til.

Holdninger endrer seg

Tilbake til Fosen: Andresen synes det er blitt lettere å være innvandringskritisk de siste årene. Nå hører han ikke lengre så mye snakk om «ja til et fargerikt fellesskap», mener han.

– Folk begynner å forstå. I 2007 inviterte jeg Sverigedemokraterna hit på en liten konferanse for Demokratene. Da var ingen i norsk presse interessert, sier Andresen.

Terje Visnes

I dag er det nasjonalkonservative partiet med Jimmie Åkesson i spissen Sveriges tredje største parti.

– Mediene er blitt bedre, men de dekker fremdeles innvandring positivt. Når vanlig media svikter, dukker det opp useriøse formidlere. Av og til deler jeg også det på Facebook ... Jeg må innrømme at det er noen overtramp, det er en jungel der ute, sier han.

SSB-forsker Svein Blom har studert innvandringsområdet i mer enn 20 år.

– Er det mindre tabu å være innvandringskritisk nå enn før?

– Mitt inntrykk er det er mer akseptert nå enn for 20 år siden. Det er et gode at vi nå kan snakke mer åpent og lufte ting man er bekymret for, sier Blom.

Forsker: – Innvandrere påvirkes mer av oss enn vi påvirkes av dem

SSB-forsker Lars Østbys erfaring er at innvandrere er flinke til å tilpasse seg norske forhold.

– Jeg synes ikke denne pessimismen om integrering er godt nok begrunnet med tanke på elementer som utdanning, arbeid og inntekt. Innvandrere tar del i det norske samfunnet på samme måte som de som er her fra før.

Han legger til:

– Jeg mener det er ganske åpenbart at de påvirkes mye mer av vår kultur, enn vi gjør av deres.

Østby mener man først må stille seg spørsmål om hva norsk kultur er, før man kan diskutere om den er truet.

– Det kommer inn mennesker som åpenbart kommer fra andre kulturer, men det er ikke riktig å si at nye kulturelle innslag truer den kulturen vi har. Kommer det noen som er imot ytringsfrihet, har jeg vanskelig for å tro at folk uten innvandrerbakgrunn skulle begynne å ta etter disse holdningene, avslutter han.

PÅVIRKES I LITEN GRAD: SSB-forsker Lars Østby mener innvandrere flest er flinke til å integrere seg. Stig B. Hansen/Aftenposten

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Distriktsopprøret?
  2. Innvandring
  3. Integrering

Distriktsopprøret?

  1. POLITIKK

    Opprøret mot globalisering brukes til å forklare Trump-valget og Brexit. Men vil det påvirke norske velgere?

  2. POLITIKK

    Skal flere hundre statlige arbeidsplasser flyttes fra Oslo til distriktene? Denne opptellingen viser at det foreløpig dreier seg om 96.

  3. SID

    Oslo-makta, her er ei helsing frå det fjerne land. Ikkje gjer oss meir fjerne.

  4. DEBATT

    Det er brutalt å kreve raushet av folk som mister jobben etter et stortingsvedtak

  5. DEBATT

    Nordmenn ønsker selv å sentralisere makten til Oslo.