Politikk

Erna Solberg om sykehjemsplanene

Aftenposten intervjuet Høyre-leder Erna Solberg om ambisjonene for utbygging av sykehjemsplasser.

Bedre kvalitet i eldreomsorgen var tema på Høyres sommerpressekonferanse i går. Erna Solberg sier det også er avgjørende å øke antallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger, men vil ikke tallfeste hvor mange slik den sittende regjeringen har gjort.
  • Lars Molteberg Glomnes

Her er hele intervjuet Aftenposten gjorde med Høyre-leder Erna Solberg etter hennes pressekonferanse om Høyres eldreplaner tirsdag:

— Jens Stoltenberg har kommet med et tallfestet løfte om utbygging av sykehjemsplasser. Hvor mye mener dere det skal bygges ut i løpet av en fireårsperiode?

— Vi har ikke et tall på det. Vi tenker at sykehjem er en del av en kjede av eldreomsorgstilbud. Vi kan ha mange sykehjemsplasser og fortsatt ha en dårlig eldreomsorg og du kan ha få sykehjemsplasser og god eldreomsorg, hvis du har gode hjemmebaserte tjenester, hvis du har gode omsorgsboliger med heldøgnsomsorg. Men vi tror vi bygger for få sykehjemsplasser nå. Vi tror det er en del som vil være så dårlige, ikke minst etter samhandlingsreformen, med sykere pasienter som skal være der kortvarig, så trenger vi flere plasser. Et faktisk tall er vanskelig å si, for det avhenger av hva de får til på andre siden.

Les også

- Det som er sikkert er at vi må opp i tempoet i bygging

— Men dere sier det er behov for 45 000 sykehjemsplasser innen 2050. Hvor stort er behovet de neste fire årene?

— Det har ikke vi sett på, det er som jeg sier avhengig av kjeden. Det vi er opptatt av er at vi bygger for få. En del kommuner velger å gi omsorgsboliger til pasienter som hadde trengt en sykehjemsplass.

- Det tallet Arbeiderpartiet forholdt seg til da de snakket om 12 000 sykehjemsplasser var et snitt på 3000 i året. Er det tall dere forholder dere til?

— Behovet er større enn 3000 i året som kommer. I 2007 sa vi at det tempoet var lit lavt, hvis vi skal møte det som kommer i 2020 eller 2025. Det holder bare tritt med utviklingen i dag. Det er godt mulig 3000 er riktig, men det er viktig at vi kan ha 3000 nye plasser i kommunene, men ha en dårligere eldreomsorg.

- Det har du sagt, men utbyggingen må vel være der uansett. Du kan ikke ha kvalitet i sykehjemsplasser som ikke finnes?

— Jo, men poenget er at du må se på kjeden. Derfor er det opp til kommunen å bygge sykehjemsplasser. Det vi gjør, er å sørge for at når de sitter og vurderer om de skal bygge en omsorgsbolig eller en sykehjemsplass, så skal det være basert på ikke økonomien fremover, men hva de ser er behovet fremover. I dag blir det basert på økonomien, fordi det er såpass mye dyrere å bygge sykehjemsplasser enn omsorgsboliger. Altså å drifte dem.

- Hvordan kan dere latterliggjøre Arbeiderpartiets løfte om 12 000 sykehjemsplasser når dere har et mindre offensivt løfte selv?

Les også

Høyre vil ha legegaranti for norske sykehjem

— Fordi vi aldri har lovet det. Vi har aldri sagt at det er en garanti å bygge 12 000 sykehjemsplasser. Hvis du tør å gå ut og love noe, og du ikke har gjennomføringskraft på det, så må du også tørre å forstå at du får belastningen ved at det ikke virker. Jeg mener en av grunnene til at vi ikke lover så kvantifiserte ting, er fordi vi ser at gjennomføringen er mer komplisert enn det Arbeiderpartiet gjør.

- Så det er ikke sikkert dere greier å holde tritt med det behovet vi har de neste årene?

— Jeg mener det vi gjør nå er å sørge for at kommunene ikke har noen grunn til å si at de ikke har råd til å bygge sykehjemsplasser fordi driftene av de er dyrere enn andre heldøgns pleieomsorg. Det er å gå inn i kjernen av det som er problemet. Men vi lover ikke et antall, fordi det er avhengig av hvordan vi bygger. Målet er at flest mulig kan være hjemme lengst mulig.

- Hvor raskt bør man kunne se en økt utbyggingstakt?

— Økt utbyggingstakt, altså beslutninger om å bygge nye sykehjem tar både to og tre år, litt avhengig av plan og bygningsloven og annet. Så beslutningene tar lang tid. Husk at vi trodde vi hadde en offensiv utbyggingsplan som ble vedtatt da Jagland var statsminister våren 1997. Stortinget hadde bedt om den store eldresatsingen. Da satset man på at man innen 2001 skulle ha bygget x antall plasser, vi brukte ti år på det. Vi respekterer at beslutningene tar lang tid, det har med plan- og bygningslov, tilrettelegging og slikt å gjøre.

- Man kan dra en parallell til barnehagereformen. Da fikk man bygget ut mange nye plasser på kort tid, og en stor andel var det private som står for. Hva slags rolle ser dere for dere at private skal stå for når det gjelder utbygging?

— Vi har sagt at vi skal lage regelverket så enkelt at det blir like lett for private å bygge ut, som det var å bygge ut barnehager, men det er ett element som er viktig: Finansieringen av sykehjemsplassene vil komme fra kommunen. Og en må ha en samarbeidsavtale mellom kommunene og de som bygger ut for at det skjer.

- Kan det skje at private står for en stor del av utbyggingen?

— Jeg tror at vi får flere frivillige og private, men ikke i samme monn som barnehager, for sykehjemsplasser er mer komplisert. Det er mer krevende fordi du må ha en avtale i bunnen for å sette av et antall plasser.

- Vil det gis incentiver til kommuner for at de skal gjøre slike avtaler?

— Nei, vi har sagt vi skal forenkle regelverket slik at det blir enkelt. Vi skal ikke gi særlige incentiver til de private.

- I kommuner, kanskje særlig ikke-borgerlige kommuner, kan det være motstand mot å la private bygge ut?

— Det er en del av lokaldemokratiet. Vi tvinger ikke kommuner som ikke vil ha private til å drive med det.

- Er det aktuelt å gå inn for lovfesting av rett til sykehjemsplass, eller en tidsfrist for når man skal få plass?

— Jeg mener vi i dag har en lovfestet rett allerede. Loven er klar på at du har rett til en ansvarlig eldreomsorg, og for noen pasienter betyr det sykehjemsplass. Vi kan ikke innføre en rett for alle over 85 år, eller hvis legen sier du skal ha en sykehjemsplass, for det må i så fall være en inntakskomité som skal bestemme det.

- Innfris den retten i dag?

— Altså, noen kommuner innfrir den, noen har avlastningsplasser og noen har faktisk noen ledige plasser. Særlig de som har laget trygghetsgarantier, opplever at den garantien hjelper fordi folk opplever at de ikke trenger å stille seg i kø. For de vet de kan få plass. Da betyr det at om vinteren bor det kanskje litt flere som bor på sykehjem, for da er det vanskeligere å bo hjemme.

- Er det også kommuner som ikke innfrir?

— Jada, det er også kommuner som ikke innfrir retten. Det sier fylkesmenn også når de har gjennomgang, og kvaliteten er for dårlig på noen av institusjonene. Det man får, er at noen steder får man bygget opp mye hjemmebasert som kommunen er like dyrt å drifte, men de er i en situasjon der de ikke har bygget ut nok.

- Si dere får mulighet til å styre dette fra regjering. Hvordan vil dere se for deg at dette har vært en suksess?

— Da ser vi et løft i antall kommuner som vedtar å bygge sykehjemsplasser. For det tar så lang tid å vedta dette, at nettopp det vi nå ser, vil bety at det vil være noen sykehjemsplasser som kommer inn under en ordning der de vil få støtte. At utbetalinger, sant. Det som skjer er at noen kommuner vil ha kommet så langt at de har begynt byggingen eller har innviet noe på bakgrunnen av dette, men de fleste vil merke hvor mange flere vedtak i kommunene har det vært.

- Tilsagn om tilskudd?

— Nei, hvor mange vedtak det har vært om bygging, og det betyr vedtatt nye sykehjem.

- Skal denne utviklingen følge behovet? Hvor stort er et løft?

— Flere.

- Skal det bygges mer under dere enn under Jens Stoltenberg de siste årene?

— Ja, altså det vil det bli med denne finansieringsordningen. Da vil det bli fattet flere vedtak i kommunene.

- Men du vil ikke si noe om hvor mye mer?

— Nei, det er helt umulig.

- Hva har dere sett for dere, det er jo en grunn til at dere vil gjøre disse endringene?

— Det er fordi vi har spurt kommunene hvorfor de ikke bygger sykehjemsplasser, og de sier det er for dyrt å drifte det. Det er billigere for oss å bygge en omsorgsbolig. Når vi regner det sammen, er det det. Da må vi gjøre noe med hvorfor det er dyrere å bygge et sykehjem enn omsorgsboliger.

- Omsorgsboliger og sykehjem må jo sees i en sammenheng.

— Det er det vi gjør.

- Men det har jo blitt satt i gang en del omsorgsboliger. Hvis man ser på det samlede tallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger, vil det bli bygd mer med dere?

— Ja, jeg mener det vil bli satt i gang mer i årene som kommer rett og sli fordi behovet vokser. Det viktige er brekkpunktet mellom sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det er det som gir et dårlig tilbud.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    NORGE
    Publisert:

    Nyhetsstudio: Siste nytt

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5