Politikk

Trygdeoppgjøret klart: Mot redusert kjøpekraft for pensjonistene

Årets trygdeoppgjør innebærer at pensjonistene ser ut til å få redusert sin kjøpekraft for femte gang på de seks siste årene.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) la onsdag fram resultatet av årets trygdeoppgjør. Foto: Håkon Mosvold Larsen

  • NTB

– Pensjonistene får mer penger. Men prisveksten sånn det ser ut nå, vil kanskje øke noe mer enn pensjonene øker, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da han onsdag la fram årets trygdeoppgjør. Resultatet får betydning for én million trygdemottakere og pensjonister.

De som allerede får utbetalt alderspensjon, får en økning på 0,74 prosent fra 1. mai, mens den årlige økningen blir 1,2 prosent.

Pensjonistforbundet godtar ikke

Samtidig er prisveksten i år anslått til å være på 1,4 prosent, og dermed får pensjonistene trolig en nedgang i kjøpekraft på mellom 0,15 og 0,2 prosent. Fasiten avhenger av hvor prisveksten til slutt lander.

Til sammenligning fikk industriarbeiderne, gjennom det såkalte frontfaget, en svak reallønnsvekst.

– Pensjonistene får ikke ta del i velstandsutviklingen på samme nivå som samfunnet for øvrig, og det er et system vi ikke aksepterer, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

Han anslår en reallønnsnedgang på 0,15 prosent.

– Til tross for at oppgjøret har medført at pensjonene er regulert lavere enn prisveksten i fem av de siste seks årene, griper ikke regjeringen inn.

Sakker akterut

I årene 2015 til 2018 opplevde pensjonistene reallønnsnedgang, mens de i fjor fikk noe økt kjøpekraft.

Grunnen til at pensjonistene ofte har sakket akterut, er regelen som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011.

Den sier at pensjonen skal reguleres i takt med lønnsveksten, minus 0,75 prosentpoeng. Uføretrygd, som også omfattes av trygdeoppgjøret, reguleres derimot med lønnsveksten.

Pensjonistforbundet la før årets oppgjør krav om at underreguleringen på 0,75 prosentpoeng oppheves, og at pensjonistene får forhandle på linje med lønnsmottakere.

Arbeidsministeren er åpen for å diskutere modellen, men er imidlertid tydelig på at pensjonistene skal ha lavere vekst enn vanlige lønnsmottakere.

– Det prinsippet er ikke oppe til diskusjon. Og det er en del av det store generasjonsspleiselaget for å få et bærekraftig pensjonssystem, sier statsråden.

Han understreker at de som i dag er 25 år, kommer til å se tilbake på dagens pensjonssystem som en «uoppnåelig drøm».

Mulig utjevning

En kommisjon ser for tiden hvordan pensjonen skal fastsettes.

– Man kunne tenke seg modeller som ga den samme innsparingen over tid, men som allikevel gjorde at hvis det var veldig moderate lønnsoppgjør, så fikk man ikke så stort nedtrekk, og på samme måte at man ikke fikk like mye av oppgangen i andre år.

En lignende modell har tidligere blitt foreslått av Arbeiderpartiet.

Tallgrunnlaget for oppgjøret har vært drøftet med totalt ti ulike organisasjoner tirsdag og onsdag.

Oppgjøret innebærer at grunnbeløpet i folketrygden øker med 1,5 prosent, fra 99.858 kroner til 101.351 kroner.

Les mer om

  1. Lønnsoppgjør
  2. Pensjonister
  3. Pensjon
  4. Uføretrygd

Flere artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Pensjonistene får tynnere lommebok enn i fjor: – Vi er forbanna

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Frp sier de ikke vil støtte en regjering de ikke er en del av

  3. POLITIKK
    Publisert:

    Tidligere Ap-topp Jan Davidsen: Frps pensjonsforslag er kjempeflott

  4. LEDER
    Publisert:

    En liten seier for pensjonspopulismen

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Pensjonistene har det godt nok

  6. POLITIKK
    Publisert:

    SV og Frp blir nedstemt. Her er syv forklaringer på hvorfor flertallet sier nei til å heve minstepensjonen til EUs fattigdomsgrense.