Nye skatteregler kan sette rekord - aldri har et oljefelt blitt bygget ut så langt nord
De nye skattereglene for oljevirksomheten kan gjøre Wisting-prosjektet nord i Barentshavet lønnsomt. SVs Lars Haltbrekken spår at dette kommer til å bli miljøbevegelsens nye hatobjekt.
Oljeselskapene på norsk sokkel har sammen med leverandørindustrien drevet en beinhard lobbykamp og vunnet. I Stortingets er det nå klart at oljenæringen får en pakke som matcher det de krevde av endringer i oljeskatten.
I kampen for å få til endrede avskrivningsregler og økt friinntekt, har Equinor-sjef Eldar Sætre kjørt frem Wisting-prosjektet som det som kan bli lagt på is uten skatteendringer. Det gjorde Sætre klart da selskapet presenterte sitt kvartalsresultat 8. mai.
Den trusselen ble møtt med jubel fra en samlet miljøbevegelse som ikke ønsker en oljeutvinning som trekker oljeindustrien lenger nord og øst i Barentshavet enn den tidligere har vært.
Leverandørindustrien og oljeselskapene som er partnere i oljefeltet, ser en ny stor utbygging som kan skaffe jobber langs kysten.
– Dette er galskap, sier SVs klimapolitiske talsperson Lars Haltbrekken om det som nå skjer på Stortinget.
Sist uke valgte SV å forlate forhandlingene om det brede forliket om oljeskatten som ble ført bak lukkede dører i Stortingets finanskomite. Forliket kom på plass mandag ettermiddag, flere dager på overtid.
Ikke lønnsomt i februar – lønnsomt med nye skatteregler?
Haltbrekken viser til tidligere meldinger om at selskapene bak utbyggingen sliter med lønnsomheten. Alt i februar, før koronakrisen og det siste drastiske oljeprisfallet, skrev bransjeavisen Upstream at feltet måtte utsettes på grunn av manglende lønnsomhet og problemer med reservoaret.
Men nå kan det ligge an til at dette feltet blir lønnsomt, takket være de skatteordningene som næringen har forhandlet seg frem på Stortinget.
– Vi sørget for at pakken varer lenge nok for at viktige utbygginger på felt som Hod, Noaka og Wisting kan bli en del av forslaget, skriver Ap i en pressemelding etter forliket ble kjent mandag.
Lederen i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, sier at det er absurd at et felt som man slet med å få lønnsomt med en oljepris på 50 dollar fatet, nå skal bli lønnsom fordi man endrer skattereglene.
Hun minner om at dette ikke bare er et felt som er en klimautfordring, men at det kan ende opp som en meget dårlig investering for staten.
– Med dette skatteopplegget lager man bedre rammevilkår for oljeindustrien enn den landbaserte industrien, sier hun.
Frykter oljebonanza
SV-politikeren mener at dette kan påføre Norge tap. Han karakteriserer det flertallet på Stortinget nå legger opp til som en olje-bonanza.
– Her endres skattesystemet slik at et felt som ikke er lønnsomt blir lønnsomt og utbyggingen skjer langt mot nord. Det kommer trolig til å bli umulig å elektrifisere dette feltet som ligger så langt fra land, sier SV-politikeren.
Han mener dette både økonomisk og klimamessig er en skandale.
Wisting blir på størrelse med Johan Castberg-feltet, og skal starte produksjonen i 2022. Feltet består av de tre funnene Skrugard, Havis og Drivis. Castberg-feltet ligger 100 km nord for Snøhvit.
Wisting, om det bygges ut, kommer enda lenger nord (se klartet) Utbyggingen av Castberg koster 50 milliarder kroner. Det er en utbygging i samme prisklasse en snakker om når det gjelder Wisting-feltet.
Professorer advarer mot å møte lavere oljepris med lavere skatt
Sør for iskanten
Endringene i oljeskatteregimet kom bare timer etter at regjeringenspartiene og Ap, Frp og Sp ble enige om hvor iskantsonen skal gå. Dette setter en grense for hvor langt nord oljeselskapene kan drive leting og utvinning. Det har vært strid om hvor grensen skal gå, men Wisting-feltet ligger sør selv for det som miljømyndighetene ønsket som iskantgrense.
Onsdag sa Aps stortingsgruppe ja til å støtte regjeringens definisjon av hvor iskanten skal gå. Den går nord for det som i dag er tildelte lisenser. Enigheten med Frp innebærer at det skal kunne letes etter olje nord for den fastsatte iskantsonen.
