Enighet på Stortinget om tredje koronakrisepakke
Regjeringen og Sp, Arbeiderpartiet, Frp og SV er enige om en tredje krisepakke. Avtalen sikrer kommunene 5 milliarder kroner i ekstrabevilgninger. Lav moms reduseres til 6 prosent.
Det er også enighet om å «fremskynde investeringsbeslutningen for karbonfangst og lagring» Regjeringen skal komme tilbake med konkret forslag til vedtak i statsbudsjettet for 2021.
– En rekke tiltak for å redde arbeidsplasser og trygge velferden, sa Mudassar Kapur (H), leder i finanskomiteen, da han åpnet pressekonferansen i Stortinget klokken 11.00.
Etter lange diskusjoner ble det oppnådd enighet mellom regjeringen og opposisjonspartiene Ap, SV, Sp og Frp ved 02.00-tiden i natt. Alle mener at de har fått gjennomslag for tradisjonelle hjertesaker, og disse kan leses i detaljene (Se faktaboks).
Milliarder til kommuner
Ingen vet helt hva den endelige prislappen blir.
– Prisen på krisepakke 3 blir rett over 10 milliarder kroner, tror Aps finanspolitiske talskvinne Hadia Tajik og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Det viktigste tiltaket er en straksbevilgning på 5 milliarder kroner for å dekke kommunenes merutgifter i forbindelse med koronakrisen.
Det gis også løfter om penger til kommunene for å sette i gang aktivitet, som reparasjoner, oppussing og vedlikehold for å holde hjulene i gang i lokalt næringsliv og blant håndverkere. Dette har særlig Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum tatt til orde for.
– Så lenge Norge er nedstengt, kommer flere og flere til å miste jobben. Tiltakene er bare bøting, vi prøver å gjøre ting litt mindre ille for folk, sier Slagsvold Vedum.
Han sier at enkeltpersoner, bedrifter og kommuner når de handler må tenke på hvordan vi kan «bygge hverandre, bygge lokalt og bygge Norge».
Lavere moms til hardt rammede næringer
– Tre ting har vært viktig for Ap: Trygghet for arbeidsfolkene, trygghet for kommunene og trygghet for industrien, sier Hadia Tajik.
Hun fremhever en «storsatsing på kompetanse med tilbud om kurs og etterutdanning» for de 300.000 arbeidsledige og permitterte. Prisen er 400 millioner kroner.
– Vi må sikre de mulighetene for å komme tilbake i jobb igjen. Mesteparten av midlene går via fylkeskommunen til blant annet bedriftsintern opplæring, sier Tajik.
Krisepakken medfører at arbeidsledige og permitterte får mulighet til å sikre seg økt kompetanse uten å miste dagpengene. Noen av midlene skal disponeres av organisasjonene i arbeidslivet.
Avtalen gir også bedrifter og verft tydelig signal om at det kommer store kontraktsmuligheter fremover innenfor blant annet karbonfangst.
– Det handler om gi forutsigbarhet og trygghet for kompetansemiljøene, og om å sikre fremdrift for ett av de store klimatiltakene. Vi klarer ikke Paris-målene uten karbonfangst og lagring, sier hun.
Krisepakkene har passert 310 milliarder. Her er dagens nye tiltak.
Satsen for lav moms reduseres i tillegg fra 8 til 6 prosent, og ikke 7 prosent som regjeringen foreslo. Det skyldes at EØS-reglene hindrer at momsreduksjonen skulle virke fra 1. januar som opposisjonen ønsket.
Som erstatning reduserte de satsen ytterligere en prosentenhet. Overnatting på hotell, drosje og persontransport, salg av billetter på buss og tog, heiskort i skianlegg, allmennkringkasting, adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangementer er noen av sektorene som nyter godt av lav moms.
Lav moms skal virke fra 1. april til 31. oktober 2020.
Frps finanspolitiske talskvinne Sylvi Listhaug er opptatt av olje-, gass og leverandørindustrien.
– Derfor er vi glad for regjeringen i revidert skal se hvordan vi kan stimulere investeringene i Norges viktigste næring, og se på blant annet petroleumskatteregimet, sier Listhaug.
Vil satse på klimatiltak
Karbonfangst er også et av punktene SV har kjempet for å få inn. Ifølge SV-leder Audun Lysbakken bidrar pakken til å «bygger broer fra løsninger på denne krisen til løsninger på den neste krisen, klimakrisen».
Krisetiltakene ble 60 milliarder dyrere i løpet av helgen
Mer til studentene
Partiene er også enig om å omgjøre én milliard kroner, som ble foreslått til utvidet studielån, til stipend. Dette har særlig SV vært opptatt av.
Regjeringen vil forhandle videre med LO, NHO, Virke og Finans Norge om den konkrete utformingen av kontantstøtten til næringslivet som har mistet hele eller deler av inntektene som følge av koronatiltakene.
Rødt og MDG fikk ikke bli med
Rødt og MDG var ikke invitert med i forhandlingene.
– Vi frykter at dette ikke er den krisepakken norsk industri trenger og at det ikke er en rettferdig nok pakke, sier Rødts leder Bjørnar Moxnes.
– Mens folk blør, stiller Stortinget opp med hundretalls milliarder uten å stille noen krav i dette hele tatt til bedriftseiere og banker. Det må inn krav om husleiekutt fra bedrifter som får krisestøtte fra staten. Hvis ikke sluses store summer inn på kontoene til Olav Thon, Christian Ringnes og utenlandske eiendomsfond, sier Moxnes.
