Ap, SV og Sp er alle enige om å stramme inn friskoleloven
– Det verste som kan skje, er at de legger ned alle profilskolene. Men jeg tror ikke det skjer, sier Roger Elstad. Han har startet privatskole der elevene fordyper seg i realfag.
Det er stort fokus på realfag og god opplæring i disse, sier Martin Buchholz.
– Og så har vi en utvidet skoledag uten lekser, forklarer klassekamerat Sigurd Evensen.
De går begge i tiende klasse på NRG-U, Norges realfagsgymnas’ ungdomsskole i Sandvika i Bærum. Skolen de går på, er en såkalt profilskole.
– Det er et tilbud til elever som har evner og interesser for å gå realfagsveien. Dette tilbudet mangler i det offentlige, sier skolegründer Roger Elstad.
I 2015 ble Høyre, Frp, KrF og Venstre enige om å myke opp privatskoleloven. De ga klarsignal for slik støtte også til profilskoler. Profilskoler må enten ha spesiell faglig oppmerksomhet rettet mot et emne eller en spesiell pedagogikk. De må dokumentere at de representerer noe som er vesentlig annerledes enn normal praksis i offentlige skoler.
Før endringen var det kun privatskoler som ble drevet på religiøst grunnlag eller med en alternativ pedagogisk retning, som fikk offentlig støtte.
De rødgrønne partiene var imot lovendringen og har varslet endringer i lovverket når de kommer til makten.
Fordypning i realfag
Martin og Sigurd har 69 flere timer i året i både matematikk og naturfag fordypning. I tillegg har de 76 timer studietid der de kan fordype seg i realfagene. De har også en lengre skoledag.
– Vi starter 08.30 hver dag, og skoledagen varer til 15.40, sier Martin.
– Vi har programmering som eget fag. Det er positivt for oss som liker programmering og matte, sier Sigurd.
Han forteller at de akkurat nå holder på med å lage en valgomat.
På skolen går det i høst 192 elever. NRG-U er i dag den nest største profilskolen etter Wang Ung Oslo A/S, som satser på idrett.
På landsbasis er det ifølge Utdanningsdirektoratet godkjent drøyt 3400 plasser i grunnskolen. I høst går det ca. 2650 elever på disse i ungdomsskolene. I tillegg er det rundt 210 profilplasser i videregående.
Profilskolene bidrar til å øke antall elever på private skoler – en utvikling de rødgrønne partiene misliker.
Usikker på om de får utvide
Hverken gründer Roger Elstad, som er styreleder og daglig leder, eller rektor Kjølv Eidhammer frykter at de rødgrønne vil legge ned NRG ungdomsskole.
Men de frykter andre innstramminger som kan gjøre det vanskeligere å drive skolen. De er også usikre på om de får godkjent en tilsvarende skole i Asker og en på Fornebu i Bærum.
Til sammen seks søknader om nye profilskoler ligger til behandling i Utdanningsdirektoratet.
Som godkjent privatskole får skolen et tilskudd pr. elev. Det utgjør 85 prosent av 212.800 kroner for de 42 første elevene. Summen er gjennomsnittlige driftsutgifter pr. elev i offentlig skole. Fra og med elev 43 mer enn halveres beløpet.
29.000 kroner i året i skolepenger
Skolepengene kan utgjøre inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Profilskolen i Sandvika koster 29.000 kroner i året (drøyt 2600 kroner i måneden) i skolepenger.
– Det er ingen som klager på prisen. Vi har venteliste, sier Elstad.
Rektor opplyser at de offentlige satsene ikke tar hensyn til at de må betale husleie. De forklarer at de får det til å gå rundt ved å «drive smart og effektivt». De har liten administrasjon, og de får viktige bidrag fra næringslivet. NRG-Us laboratorium er bl.a. sponset av Norconsult. Skolen gjenbruker også inventar som de får fra samarbeidspartnere.
De har færre elever pr. lærer enn mange andre. Og de understreker at lærerne har like gode lønns- og pensjonsbetingelser som offentlig ansatte lærere.
Vil «stramme inn» godkjenning av profilskoler
På rødgrønn side er motstanden mot private skoler størst i Rødt og SV og minst i Sp og MDG. MDG vil ikke endre loven. Selv med bare Ap og Sp i regjering er det solid flertall for å stramme inn loven.
Senterpartiet vil beholde dagens godkjenningsgrunnlag for statsstøtte til skoler som tilbyr alternativ pedagogikk eller er livssynsbaserte. Men partiet er tydelig på at det vil «stramme inn når det gjelder godkjenning av private profilskoler». Det vil partiet gjøre ved å endre loven.
De rødgrønne mener et stort innslag av private skoler tapper offentlige budsjetter og skaper større skiller mellom barna. Privatskolene får penger som de offentlige skolene ellers ville fått.
SV og Ap mener derfor at kommunene bør få mulighet til å legge ned veto mot etablering av privatskoler.
Ap: Tiden vil vise hva utfallet blir
Aps skolepolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg, mener Høyre og sittende regjering har åpnet for en massiv privatisering i skolen.
– Størst er veksten på ungdomsskolen, sier han og viser til Stavanger.
Der går 12 prosent av elevene på ungdomstrinnet i private skole.
Det bekymrer ham. Ap-politikeren vil satse på den offentlige fellesskolen og stoppe privatiseringen.
Han kan ikke svare på hva som blir de konkrete konsekvensene for profilskolene. Men han sier at Ap vil ha tilbake loven slik den var, og gi kommunene større råderett over egen skolestruktur.
– En ny regjering må prioritere å raskt få på plass et nytt regelverk. Men nå skal det først sonderes ferdig, så vil tiden vise hva utfallet blir, sier han.
Vil ha utredning
– Vi ønsker ikke å innskrenke muligheten til å drive ideelle private skoler eller å avvikle profilskolene som allerede finnes, sier SVs skolepolitiske talsperson, Mona Fagerås.
– Men vi vil styrke det lokale selvstyret ved å øke kommunenes mulighet til å si nei og til å regulere de etablerte skolene, sier hun.
SV ønsker ifølge Fagerås en utredning av det totale behovet for idrettsskoler, internasjonale skoler, religiøse og pedagogiske alternativer og andre «profilskoler». Hun mener det er viktig å gi fylkeskommunene og kommunene muligheten til å styre skoletilbudet i sitt område.
– Vi ønsker at alle private skoler skal organiseres som en ideell virksomhet, sier hun.
– Vi vil også motvirke at eiere etablerer kompliserte selskapsstrukturer for å ta ut profitt. Det er avgjørende med mer åpenhet og enklere strukturer for å verne dem som driver privatskoler på ideelt grunnlag, sier SV-politikeren.
Frykter ikke lokal vetorett
– Og om kommunene får vetorett mot etablering av slike skoler, har jeg ingen tanker om at Bærum kommune vil være den første som ikke ønsker NRG-U, sier Eidhammer.
Han opplyser at de Høyre-styrte kommunene Asker og Bærum støtter skolen deres. Skolen kan vise til gode resultater. Den ligger på norgestoppen i nasjonale prøver på både 8. og 9. trinn også i andre fag en realfag.
De bekrefter at de «selvfølgelig får inn gode elever». Konfrontert med at de offentlige skolene får mindre penger for hver elev som går på privatskole, svarer de at kommunene også sparer utgifter.
– Men de mister vel penger samtidig som de elevene de mister, er blant dem det er minst problemer med?
– Noen elever som ikke møter utfordringer nok i vanlig skole, kan utfordre miljøet når de kjeder seg. Vi har også elever som trenger tilpasninger. Våre elever har det til felles at de er interessert i realfag. Men vi sliter ellers med noen utfordringer, som andre skoler, men kanskje ikke i like stor grad, svarer rektor Eidhammer.
Han og Elstad venter nå spent på svar på søknadene som ligger i søknadsbunken i Utdanningsdirektoratet.
– Vi forventer svar nå i høst, sier Elstad, men legger til at direktoratet ikke må svare før 1. februar.
Da er en ny regjering på plass.
