Politikk

Regjeringen fremmer omstridt lovendring. Arbeidsgiverne advarer om økt konfliktnivå.

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) varsler at fagforeningene skal få adgang til kollektivt søksmål. – Vi vil styrke arbeidstagernes makt over egen hverdag, sier hun.

– Omfanget av innleie kan ha konsekvenser ikke bare for den enkelte innleide, sier statsråd Hadia Tajik.
  • Thomas Spence

Forslaget om å endre arbeidsmiljøloven og gjeninnføre kollektiv søksmålsrett for fagforeninger, avslører dyp uenighet blant arbeidslivets parter.

«Dersom en fagforening gis et maktmiddel som søksmålsrett, er det fare for at denne brukes som "brekkstang" for å fremme andre interesser i partsforholdet. Dette kan forrykke maktbalansen og er åpenbart uheldig.»

Det skriver arbeidsgiverorganisasjonen NHO i høringssvaret. NHO er også bekymret for at forslaget «kan være konfliktskapende».

Blant annet fordi lovendringen åpner for søksmål om konkrete innleieforhold «i strid med den innleides eget ønske, av en organisasjon den innleide ikke er medlem av, uten at den innleide involveres i saken».

Arbeidsgiverforeningene Spekter og Virke deler motstanden mot forslaget. Men LO jubler:

– Det er meget gledelig at vi har fått en regjering som virkelig har brettet opp ermene og satt i gang den storrengjøringen i norsk arbeidsliv som de har lovet. Det aller viktigste er at enkeltpersoner slipper å ta den store belastningen det er å gå til sak, svarer LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Statsråd Tajik avviser NHOs frykt for økt konfliktnivå.

– Jeg registrerer at de sentrale tilsynene, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, ikke deler NHOs vurdering. De støtter forslaget og mener det kan utfylle deres tilsyn. Jeg legger vekt på tilsynenes erfaring, svarer Hadia Tajik.

Solberg-regjeringen opphevet ordningen i 2015. Støre-regjeringen vil gjeninnføre ordningen som «et viktig tiltak i arbeidet med å sikre faste ansettelser og å legge til rette for et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv».

Økt antall innleid arbeidskraft

Veksten i innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak, særlig innen bygg og anlegg, har ført til en rekke tilfeller av sosial dumping i form av ulovlige lønns- og arbeidsvilkår. Folk med innvandringsbakgrunn utgjør flertallet av de innleide. Mange har kortvarige kontrakter og usikkerhet om fremtidige muligheter for arbeid.

Studier utført av blant andre Arbeidstilsynet viser at innleide arbeidstagere er mer utsatt for skader. De er sjeldnere organisert og svakere involvert i medvirknings- og samarbeidsordninger på arbeidsplassene.

Loven krever likebehandling. Foretaket skal sørge for at utleid arbeidstager får minst de samme betingelsene som vedkommende ville fått som ansatt.

I dag kan bare den enkelte innleide arbeidstager bringe arbeidsgiver inn for retten med krav om fast ansettelse eller erstatning. Regjeringspartiene mener det ikke er nok.

– Denne regjeringen legger stor vekt på å styrke faste, direkte ansettelser. Kollektiv søksmålsrett er ett av flere virkemidler, sier Tajik.

Uenige om konsekvensene

Målet om at faste ansettelser skal være hovedregelen, deles av alle parter i arbeidslivet. Den politiske uenigheten dreier seg om konsekvensene av å gi fagforeninger adgang til å bringe arbeidsgiveren inn for domstolene. Også når den innleide arbeidstageren ikke ønsker det.

Advokatforeningen skriver i sitt høringssvar at det er «betenkelig at en annen enn den saken gjelder, gis anledning til å ta ut søksmål uten at den saken gjelder, ønsker dette». Foreningen mener forslaget kan være i strid med Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 6 om rettferdig rettergang og artikkel 11 om (negativ) organisasjonsfrihet.

Men det avviser statsråden. Hun «opplever at de undervurderer situasjonen den enkelte innleide arbeidstager kan være i».

– For enkelte kan det være vanskelig si ifra om dårlige arbeidsforhold eller sikkerhetskultur fordi de kan miste jobben. Omfanget av innleie, og særlig ulovlig innleie, kan ha konsekvenser ikke bare for den enkelte innleide, men for hele situasjonen på arbeidsplassen når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.

– Derfor handler det ikke bare om den enkeltes arbeidssituasjon, men hva slags arbeidsliv vi ønsker, sier Tajik.

LO og YS jubler

Akademikerne går mot forslaget og vil ikke støtte «et forslag hvor ansatte skal kunne bli omfattet av et søksmål mot sin vilje av en fagforening man ikke er medlem av.»

LO og YS derimot er derimot godt fornøyd: «LOs erfaring er at det tross innstrammingene i arbeidsmiljøloven fortsatt foregår ulovlig innleie i et betydelig omfang. I mange situasjoner misbrukes og/eller misforstås regelverket», heter det i høringssvaret.

YS mener innleie er negativt for det organiserte arbeidslivet.

«De innleide er sjelden organisert og den tillitsvalgte i virksomheten vedkommende arbeider i vil ikke ha rett til å representere ham uansett siden han/hun formelt er ansatt i en annen virksomhet. Dette svekker det organiserte arbeidslivet og den norske modellen», skriver YS.

Unio skriver at mange medlemmer ikke tar opp saker om ulovlig midlertidig ansettelse med arbeidsgiver i frykt for konflikt og for tap av forlengelser, referanser og eventuell senere fast ansettelse.

«En ulovlig, midlertidig ansatt arbeidstager vil kunne slippe belastningen med å gå til sak selv med kollektiv søksmålsrett», skriver Unio. De peker på at midlertidige ansettelser er en utfordring i offentlig sektor, særlig ved universitetene og høyskolene.

Hadia Tajik kommer ikke til å bøye av for NHO: – Det kan være en skjev relasjon på arbeidsplasser med mye innleid arbeidskraft. Vi vil styrke det organiserte arbeidslivets mulighet til å ivareta arbeidsfolks rettigheter, sier hun.

Les også

  1. Regjeringen vil la lærere være i karantene på fritiden, men likevel gå på jobb

  2. Hadia Tajik om regjeringens første to måneder: – Krevende

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Hadia Tajik
  3. NHO
  4. LO
  5. Støre-regjeringen