Giske fikk forlenget etterlønnen. Han skal studere ferdig.
Tidligere Ap-nestleder Trond Giske får etterlønn fra Stortinget i hele år. Han skal gjøre ferdig mastergraden.
– Jeg jobber med mastergraden og har fått mulighet til å innhente data i september. Derfor trenger jeg tiden til jul for å skrive ferdig. Ut over det er det ikke noen jobbplaner foreløpig, skriver Trond Giske i en SMS til Aftenposten.
Giske skriver masteroppgave om politiske skillelinjer. Han tar utgangspunkt i professor Stein Rokkans banebrytende analyse av konfliktlinjene i politikken.
Giske er sannsynligvis landets mest politisk erfarne og meriterte statsvitenskap-student. Han har ledet AUF og satt på Stortinget i 24 år, fra 1997 til 2021. Han var også statsråd i to regjeringer: Kirke-, utdannings- og forskningsminister 2000–2001, kulturminister 2005–2009 og næringsminister 2009–2013. Han ble valgt til partiets nestleder i 2015.
I 2018 trakk han seg etter anklager om seksuell trakassering. Giske har nektet for å ha gjort seg skyldig i dette. Men han har beklaget at han har oppført seg upassende overfor unge kvinner.
Bortfall av inntekt
Stortingsrepresentanter får lønn frem til september i valgåret. Hvis de taper plassen, slutter lønnen den måneden. Derfor har Stortinget en ordning der representantene kan søke om å beholde lønnen en periode.
De kan søke om fratredelsesytelse i opp til tre måneder. Den er på hundre prosent av stortingslønnen. Fratredelsesytelsen er ment å kompensere for bortfall av inntekt.
Giske fikk fratredelsesytelse i tre måneder, fra oktober til desember 2021.
Etter det, kan representantene søke om etterlønn. De kan få etterlønn i opp til ett år. Begge ytelsene avkortes, altså kuttes, hvis representantene har inntekt andre steder fra.
Behov for omstilling
Trond Giske hadde opprinnelig søkt etterlønn frem til 1. oktober i år. Men han har siden søkt om og fått innvilget etterlønn for hele 2022. Etterlønn er 66 prosent av stortingslønnen. I dag tilsvarer det omtrent 700.000 kroner i året.
Tidligere stortingsrepresentanter har rett på etterlønn hvis de holder på med «nødvendig og relevant kompetanseheving».
Stortingets presidentskap behandler søknadene. De legger vekt på «søkerens behov for omstilling og perfeksjonering i tidligere yrke» og «behovet for å ta opp igjen avbrutt utdannelse».
I reglene er det også mulig å få etterlønn for å ta tilleggsutdannelse.
En lang rekke avsløringer
Ordningen med etterlønn har fått mye kritikk de siste årene.
Dagens Næringsliv har gjennom en rekke saker avslørt at eks-politikere har fått penger de ikke har hatt krav på. Etter avsløringene har Stortinget krevd tilbake mer enn én million kroner.
I desember 2021 satte også Stortinget ned et utvalg som skal se på alle stortingsrepresentantenes goder. Det skjedde blant annet etter Aftenpostens avsløringer av misbruk av pendlerboliger.
Utvalget skal levere en ferdig rapport før 31. januar 2023. Utvalget har allerede varslet at det vil vurdere hele ordningen med etterlønn. Det skal også vurdere om retten til å få etterlønn under utdanning skal sløyfes.
I mellomtiden er etterlønnen underlagt spesielt streng kontroll, skriver Stortinget.
