Nå starter lønnsoppgjøret. Prisstigningen kan krympe lønningsposen i år igjen.

Lønnskrav som bevarer eller øker kjøpekraften? Det er spørsmålet LO-toppene skal avgjøre tirsdag.

Mandag går det uformelle startskuddet for vårens tariffoppgjør. Da legger Teknisk beregningsutvalg Teknisk beregningsutvalg Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.(TBU) frem sin rapport. Alle aktørene i vårens tariffoppgjør sitter i utvalget.

Da får arbeidsgivere og arbeidstagere svar på hva lønnsveksten ble i fjor. Mest spenning knytter det seg til hvor høy partene anslår at prisstigningen vil bli i år.

Det er en av de viktigste faktorene som bestemmer hvilke lønnskrav arbeidstagerorganisasjonene LO, YS, Unio og Akademikerne vil fremme. Prisstigningen er også med å avgjøre om norske lønnstagere kan regne med økt kjøpekraftkjøpekraftLønnsvekst fratrukket prisstigning i 2023. Eller om de for andre året på rad må akseptere nedgang.

LOs representantskap samles tirsdag for å vedta retningslinjene. Det konkrete, tallfestede kravet presenteres først når forhandlingene starter. Men LO-toppene vedtar den overordnende ambisjonen:

Skal de kreve at medlemmene får økt kjøpekraft? Eller skal de nøye seg med å sikre dagens kjøpekraft?

Signalene før TBU-rapporten presenteres heller mot at LO ender på en formulering om å sikre kjøpekraften.

I tillegg vil LO kreve spesielle lavlønnstillegg fordi prisvekst og renteøkningene rammer lavtlønte hardest.

Tapt kjøpekraft i 2022

Foreløpige tall for lønnsveksten i 2022 fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at en gjennomsnittlig lønnsmottager fikk 1,3 prosent nedgang i kjøpekraft i fjor.

Da Norsk Industri og Fellesforbundet i fjor vår ble enige om en lønnsvekst på 3,7 prosent, trodde de at det ville gi økt kjøpekraft.

Men prisstigningen skjøt fart, og konsumprisindeksen endte til slutt på 5,8 prosent i 2022.

Fra januar i fjor til i år steg prisene med hele 7 prosent. I tillegg skaper renteøkning og høye strømpriser ekstra usikkerhet og spente nerver foran oppgjørene.

NHO starter forhandlingene med LO i det som kalles frontfagene 27. mars: Det omfatter industrien som konkurrerer med utlandet. Her blir lønnsveksten fastsatt ut fra hva norsk industri tåler for ikke å prise seg ut fra markedene i Sverige, Tyskland og Storbritannia.

Samtidig fungerer rammen fra frontfaget som en jernlov som hindrer større lønnsvekst for nær alle andre grupper både i privat og offentlig sektor.

LO: Lønnsevnen avgjør

Usikkerheten om prisstigning, kronekurs, produktivitet og lønnsveksten både i og utenfor Norge gjør at ingen kan si med sikkerhet i dag om norske lønnstagere vil bli rikere eller fattigere i år.

I statsbudsjettet anslår regjeringen lønnsveksten i år til å bli 4,2 prosent.

SSB og Norges Bank spår 4,7 prosent.

I Norge opptrer partene tradisjonelt ansvarlig. Det betyr at de ikke automatisk fremmer krav ut fra forventet prisstigning, men ut fra hva en analyse om hva næringslivet tåler av kostnadsøkning uten å måtte gå til oppsigelser.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sier at de «legger vekt på at industriens lønnsomhet ser ut til ha vært svært god i 2022».

– Det er lønnsevnen til industribedriftene vi legger vekt på i frontfagsoppgjøret. På den måten får arbeidstagerne sin del av verdiskapingen, sier han.

Lokale og sentrale tillegg

Tradisjonelt har en viktig del av lønnsutviklingen i industrien blitt fastsatt i lokale forhandlinger i den enkelte bedrift. Andre grupper har ikke samme mulighet til å ta ut lokale lønnstillegg. De kan bli hengende etter i lønnsutviklingen.

– Det skaper skjevheter innad i sektorene, mellom sektorene og spenning i frontfagsmodellen, sier Bjørnstad.

Spesielt Akademikerne og Unio som organiserer utdanningsgrupper som jurister, økonomer, psykologer, lærere og sykepleiere føler frontfags-rammen som en tvangstrøye som hindrer rekruttering til offentlig sektor.

NHO: Noen sliter

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum peker på at vi har noen år bak oss med sterk vekst i norsk økonomi og gode resultater i mange bedrifter. Mange ubesatte stillinger og lav ledighet tyder på at vi fortsatt er i en høykonjunktur.

– På den andre siden er det mange tegn til at vi er på vei inn i mer ruskete farvann. Hos våre handelspartnere har veksten stanset opp. Her hjemme bidrar høy prisvekst og økte renter til svekket kjøpekraft og etterspørsel. På flere områder har ordreinngangen sviktet.

– Og den største kostnadsøkningen for norsk næringsliv på nesten femti år truer inntjeningen, sier Dørum.

Stemningen blant NHOs medlemsbedriftene har snudd fra oppgang til nedgang når det gjelder tro på resultater, økte investeringer og flere ansatte.

– Vi må også forholde oss til at det er stor strekk i laget. Noen næringer går veldig godt, mens andre sliter. Det er et argument for å ta ut mest mulig av lønnsveksten lokalt, tilpasset den enkelte bedrifts lønnsevne.