Politikk

Støre om hvor grensen går for hva man kan si: – Det er lov å ville ha null innvandring

Jonas Gahr Støre er bekymret for utviklingen i flere europeiske land.

Men Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre mener det går en klar grense.

  • Odd Inge Aas
    Odd Inge Aas
    Journalist

Torsdag er det ti år siden terrorangrepene 22. juli. Mange trodde spredningen av høyreekstreme holdninger og ideer ville bli mindre.

– Det er blitt mer. Det er et alvorlig nederlag, og det er dødelig, sier Støre.

Han sier det går en linje fra drapet på Benjamin Hermansen i 2001, via 22. juli, til drapet og angrepet på moskeen i Bærum i 2019.

– Tankegodset er forbløffende likt, sier Støre.

Han mener det er farlig når ekstremistisk propaganda normaliseres.

– Det er et faretegn når ord som snikislamisering, korstog mot islam og kulturrevolusjon kommer inn i dagligtalen. Det er lov innenfor ytringsfriheten, men det er også lov og burde være et ansvar å ta til orde mot det, sier Støre.

Mange spør seg hvor grensen går for hva man kan si. Er det for eksempel legitimt å mene og si at det bør være null innvandring til Norge?

Støre sier han er uenig i standpunktet.

– Men det er innenfor ytringsfriheten å mene at det skal være null innvandring. Men det som ikke er greit, er ekstremistiske meninger og propaganda som dehumaniserer andre mennesker, sier Støre.

Da mener han politikere som er valgt til lederposisjoner, må ta til orde og si at det ikke er greit.

Ber Frp ta ansvar

AUF-leder Astrid Hoem har bedt partiene på høyresiden ta mer ansvar for å rydde opp i ekstreme holdninger i eget bakland.

Støre er enig med sin partikollega.

– Vi på den demokratiske venstresiden hadde et ansvar for å stå mot det som i sin tid utgjorde en venstreradikal terrorfare. Det gjorde oss ikke til medskyldige, men vi hadde et ansvar for å si fra i miljøer hvor folk ville lytte. Jeg forventer at partiene på høyresiden snakker på en måte som gjør at deres bakland hører det budskapet, sier Støre.

Sylvi Listhaug reagerte nylig på at Ap vil ta fra HRS den omstridte statsstøtten. Støre mener det går inn et mønster han har sett før fra Frp.

– De fremstiller nesten seg selv som et offer etter 22. juli. Det er ingen som har ment at de har et ansvar for terrorhandlingen. Det var én person som hadde det. Han er dømt og fengslet. Vi er over på en diskusjon om holdningene og hvilket ansvar vi har for å stå opp mot dem, sier han.

Les også

AUF ber Frp ta et oppgjør med ekstreme holdninger i eget bakland

Urolig for utvikling

Han viser til PST, som sier at tankegods er farligere enn ideologier.

– De skriver at de er urolige for at ekstreme holdninger normaliseres. Ideer om at muslimer, jøder, ikke vestlige innvandrere, homofile eller politikere på venstresiden utgjør en trussel, sirkulerer, sier Støre.

Utviklingen i nettmiljøer hvor dette dyrkes, spres og formidles på nye måter, gjør Ap-lederen urolig.

Han viser til at høyrenasjonalistiske partier er på fremmarsj i Europa, spesielt i øst (Ungarn og Polen).

– Men også Sverigedemokraterna (Sverige), Lega Nord (Italia), Vox (Spania) og AfD (Tyskland) har opplevd økt oppslutning de siste ti årene tross anklager om høyreekstreme holdninger, sier Støre.

Amerikanske konspirasjonsteorier

I USA var konspirasjonsteorier en sentral del av siste valgkamp.

– Fortsatt tror en stor andel av republikanere i USA at valget ble stjålet. Jødehat, muslimhat og hat mot «kulturmarxister» florerer i undergrunnsmiljøer, men kommer stadig til overflaten gjennom voldelige handlinger, sier Støre.

Han sier USA er et forvarsel på strømninger som også kommer til andre land. Han mener vi ser tegnene også i Norge.

– Det er noe vi skal være oppmerksomme på. Det gir en uro å se det gjøre seg gjeldende i USA, med fake news-begrepet og konspirasjonsteorier, angrep på demokratiet og stemmeretten, sier Støre.

Han har tro på at demokratiet kan stå opp og holde stand.

– Vi ser tegn på en motkraft i flere land i Europa. Men det krever at vi alle bryr oss. PST og politi kan ikke løse dette alene.

  • Hør podkast-dokumentaren Noen å hate. Ti år etter 22. juli tar vi deg med inn i en internettkultur der terroristens tankegods fortsatt lever:

Les mer om

  1. 22. juli